Arkiv

Tverrfaglighet – det kunne ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO, Jorunn Økland, med glede snakket om i timevis. De siste ukene har hun fått uvanlig mange sjanser til nettopp dette.

Kan man beskrive sykdommer og funksjonshemminger som noe annet enn mangler? Nora Simonhjell har skrevet doktorgrad om bøker som setter ord på marginaliserte kroppserfaringer.

Voldtektsleire, seksuell tortur, gjengovergrep. Under krig blir noen menn til brutale overgripere. Mange har spurt seg hvorfor. Psykolog Inger Skjelsbæk vil spørre overgriperne selv.

Mens det mange steder i verden vedtas nye rettigheter og diskrimineringsvern for homofile, går det motsatt vei i en rekke afrikanske land.

Kvinner i akademia publiserer 21 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, og dette tallet har vært stabilt i nesten 20 år. En ny masteroppgave tar en kikk bak tallene.

Likestilling, inkludering, integrering. Hva betyr egentlig et utvidet likestillingsbegrep for kvinnefrigjøringen? Dette ble debattert under årets 8. marsfeiring ved Universitetet i Bergen.

Det nordiske tidsskriftet for kjønnsforskning, NORA, har fått nye redaktører. De vil at tidsskriftet skal være en plattform for internasjonal debatt om nordisk kjønnsforskning. Og de oppfordrer flere forskere til å sende inn artikler til tidsskriftet.

Siden 1910 har stadig nye generasjoner feminister fylt den internasjonale kvinnedagen med nytt innhold i nye former. En stolt tradisjon lever i beste velgående på sin hundreårsdag.

Mange store og små konflikter mellom somaliske innvandrere og majoritetssamfunnet kunne vært løst ved hjelp av somaliske ressurspersoner. Det mener Gaudencia Mutema, som sammenligner integrering av somaliere i Norge og USA.

«Egoistiske gener». «Kjønn som sosial konstruksjon». Mange fagbegreper er metaforer. Er det et problem når forskning skal formidles og debatteres utover faggrensene?

Rosa prinsessekjoler og svarte dødningskallegensere. Er kjønnsforskjellene sterkere enn noensinne? Nei, barns klær påvirker ikke nødvendigvis hva de gjør, ifølge ny masteroppgave.

Sjefens kjønn har lite å si for sykefraværet. Det er ett av de foreløpige resultatene fra en pågående studie om kjønn og sykefravær ved UiO.

Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.

Etter krigen dømdes den unge kvinna Dagmar Lahlum for landssvik. Over 50 år seinare dukkar det opp opplysningar som tyder på at Lahlum tvert imot spionerte på nazistane som agent for britiske MI5. Korleis kan det då ha seg at ho aldri sjølv hevda si uskuld?

Krigen i Afghanistan er en kvinnefrigjøringskrig, hevdet tilhengerne. Åtte år seinere har stemmene som snakket på vegne av de afghanske kvinnene stilnet. – Kvinnene ble brukt i en taushetens retorikk, skriver Berit von der Lippe i en ny internasjonal antologi om retorikk og medborgerskap.

– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.

Hvordan kan kjønnsnøytrale krisesentre være urettferdige? Handler ikke likestilling om å behandle alle likt? Det er ett av spørsmålene som diskuteres i en ny bok om rettferdighet.

– Jeg ser både Norge og Tyrkia utenfra og innenfra på samme tid, og det gjør at jeg kan stille andre spørsmål enn lokale forskere, eller forskere med et rent utenfra-perspektiv, sier sosiologen Sevil Sümer.

Når det sanne, ekte og viktige skal velges ut, blir kvinnene ekskludert. Enten det er snakk om bibeltekster, filosofihistorie eller den ypperste litteraturen. Nå vil en gruppe forskere på UiO bringe feminismen inn i kanon, på mer enn én måte.

Simone de Beauvoirs nakne rumpe på forsida av avisa Klassekampen fikk mange feminister til å sette kaffen i halsen en januardag for to år siden. – Reaksjonene viser hvordan feministisk tenkning kan gro fast, hevder Trine Krigsvoll Haagensen i sin nye masteroppgave.

Globalisering river ned noen grenser, og bygger opp andre. Hva har det å si for feministisk solidaritet og feministisk tenkning? Det er tema for en internasjonal konferanse i Bergen til våren. Arrangørene lokker med store navn på plakaten.

Stadig flere norske gravide rammes av bekkenløsning, en diagnose knapt noen hadde hørt om for bare få tiår siden. – For å forstå bekkenløsning må vi sette lidelsen i sammenheng med kvinners liv i det moderne, sier Hedda Eik Grape, som har skrevet masteroppgave om temaet.

Kolleger omtaler henne som en av verdens viktigste forskere på sitt felt. Så hvorfor driver hun og språkvasker engelske tekster på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo?

Et problem som har vært utryddet i den vestlige verden i mange år, skaper fortsatt store fysiske og sosiale lidelser for kvinner i fattige deler av verden. STKs pris for fremragende bidrag til kjønnsforskingen gikk i år til Solbjørg Sjøveian for hennes oppgave om underliv som blir ødelagt under fødsel.

Kvinner som toppledere skaper gjerne trøbbel, skal vi tro Hollywood. Ikke minst hvis de er mødre. Ane Marit Willmann studerer filmskildringer av kvinnelig lederskap og mener hennes funn kan belyse den norske debatten om kjønnsmakt i næringslivet.

Vårt tradisjonelle syn på mannlighet åpner for at overgrep også mot menn kan finne sted, mener Torbjørn Herlof Andersen. Han har forsket på menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vil vise hva som gjør dem i stand til å mestre de vonde erfaringene.

«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Nordisk samarbeid og komparasjon er veldig fruktbart når man forsker på kjønn og makt, sier Mari Teigen. Sammen med 20 andre nordiske forskere har hun kartlagt likestillingssituasjonen i politikk og næringsliv i de nordiske landene. Resultatene utgjør viktige data for videre forskning.

Med opprettelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) brakte Bondevikregjeringen debatten om reell likestilling til taushet. Det hevder forsker Ann-Therese Lotherington i en ny bok.

Vi lever i en kultur som gjør det mulig for fedre å miste kontakten med sine egne barn. Dette handler ikke nødvendigvis om slemme ekskoner eller dårlige fedre, men om at tidligere tiders farsidealer finnes side om side med idealer om likestilt foreldreskap. Det mener sosiolog Knut Oftung.