Arkiv
2010

Vil ikke kalle seg kjønnsforskere
Cathrine Holst mener at mange kjønnssosiologer ble skremt vekk fra kjønnsforskningsmiljøet av den postmoderne vendingen. Hun oppfordrer dem nå til å se utover sin egen disiplin og begynne å kalle seg kjønnsforskere igjen.

Vil vite mer om entreprenørskap
Hva hemmer og fremmer entreprenørskap, og hvorfor er to av tre norske entreprenører menn? Dette er noen av spørsmålene i tre nye prosjekter i forskningsprogrammet MER.

Tallenes taler
På syttitallet var det nesten utenkelig at noen var samboere istedenfor å gifte seg, men Turid Noack begynte å telle dem allerede da.

Ny nasjonal forskerskole
– Vi håper den nye forskerskolen vil bli et løft for hele kjønnsforskningsmiljøet, og en god møteplass for både studenter og erfarne forskere, sier faglig leder Merete Lie.

«Ikkje akkurat eit uskuldig offer»
− Skam og risiko er kjernepunkt når valdtekt blir diskutert i amerikanske medier. Merksemda blir konsentrert kring det offeret gjer, og ikkje på overgriparen sitt ansvar, seier samfunnsgeograf Anne Bitsch.

Hindrer likestilling på Sørlandet
Menn med tradisjonelle holdninger til likestilling i Agder ser ut til å ha en bedre sosial posisjon enn menn med liknende holdninger i resten av landet. I en ny rapport spør forskere om dette kan være med på å forklare den manglende likestillingen i regionen.

- Se på endringene!
Flere jenter studerer data enn vi tror, men en del datafag telles ikke med på nasjonale statistikker. Dermed får vi inntrykk av at lite har skjedd i forhold til kjønn og IKT, mener Hilde G. Corneliussen.

Lykkelig tross konflikt
Til tross for velferdsstaten opplever yrkesaktive mødre i Skandinavia like høy grad av konflikt mellom arbeid og familieliv som mødrene i Sør-Europa. Men de skandinaviske mødrene er lykkeligere.

Fotball på høye hæler
Når herrelandslaget taper en kamp kan de bli beskrevet som damete, og kvinner som er gode i fotball «spiller som menn». Begge kjønn taper på kjønnsstereotypier i sportsjournalistikken, mener Gerd von der Lippe.

Bill.mrk.: slapp
Hvordan forholder homser, lesber og transer seg til sin egen aldrende kropp når de søker kontakt på internett? Det vil den svenske doktorgradsstudenten Anna Siverskog finne ut.

Å gjøre Beyoncé
”Du danser like bra som Beyoncé selv om du er hvit jo!” Kommentarfeltet på nettstedet YouTube synliggjør ideer om kropp, kjønn og etnisitet.

Slik kommer du på trykk i et engelskspråklig tidsskrift
For å bli publisert i et engelskspråklig tidsskrift, må du skrive like godt som – eller bedre enn – dine engelskspråklige kollegaer og konkurrenter. Det skriver Natalie Reid i boka Getting Published in International Journals. I boka viser hun hvordan vitenskapelige engelske artikler skal skrives, og hvordan du bør gå fram for å få dem publisert.

Navnebytte som forplikter
Ved å skifte navn til Komité for kjønnsbalanse i forskning har Kif-komiteen fått strammet grepet om arbeidet sitt. – Slik signaliseres det at likestilling handler om mer enn like rettigheter, sier Mari Teigen.

Ga stemme til kvinners erfaringer
Bjørnstjerne Bjørnson skrev flere verk der sterke kvinneskikkelser sto sentralt. Irene Engelstad mener at Bjørnson har fått for liten ære for sin evne til å leve seg inn i kvinners liv og erfaringer.

Pensjonister uønsket
Samfunnene som vokste fram rundt gruvedrift i nordområdene var forbeholdt unge, sterke arbeidskarer. Gruveselskapet sørget godt for arbeiderne sine, men når man ble pensjonist, måtte man flytte.

Kjønnsforskere leder prestisjeprosjekt
For tiden sitter en internasjonal forskergruppe under ledelse av professorene Harriet Bjerrum Nielsen og Hanne Haavind på Senter for grunnforskning i Oslo. De skal fordype seg i forståelser av hvordan barn og unge utvikler seg gjennom deltakelse i en sosial og kulturell sammenheng.

Superkvinnenes tilbakeslag
Gravide kjendiser avbildes nakne i ukeblader, og aviser skriver om hvor viktig det er å trene under svangerskapet. Men hva med dem som ikke føler seg i toppform når de er gravide?

Minoritetsfamilier fraværende i kontantstøttedebatten
Politikere tar lite hensyn til at Norge er et flerkulturelt land når de diskuterer kontantstøtte, viser en ny masteroppgave.

Hushjelper - likestillingens livbøye?
Stadig flere tokarrierefamilier bruker hushjelp eller au pair. Betyr dette at økt kjønnslikestilling kan føre til større klasseskiller? Dette er spørsmål en gruppe forskere ved NTNU stiller seg i et nytt prosjekt.

Manglende engasjement for likestilling
Norske skoler er pålagt å jobbe med likestilling, men det kan se ut som denne oppgaven ofte blir forsømt.
– Det er overraskende i hvor liten grad likestilling er et tema i skolen, sier forskerne bak en rapport fra NIFU STEP.

Patriarkalsk vold eller ukontrollert innvandring?
Er tvangsekteskap et innvandringsproblem eller vold mot kvinner og barn? Forsker Anja Bredal mener norske myndigheter ikke helt har klart å bestemme seg.

Nyttige nettverk
Et stort EU-finansiert prosjekt etterlot Vivian Anette Lagesen med akademiske kontakter over hele Europa. Hun mener EU-forskning og utenlandsopphold gir en unik mulighet for nettverksbygging og kunnskapsutvikling.

Heller bleie enn bøtte
Det er større samsvar mellom likestillingsholdning og praksis når det gjelder fordelingen av omsorg for barn enn husarbeid.

Ubrukt bevismateriale i voldtektssaker
Medisinske bevis i voldtektssaker kan øke sjansen for domfellelse. Allikevel unnlater politiet ofte å benytte det materialet som er sikret på overgrepsmottak. Hva bestemmer om politiet benytter seg av dette eller ikke?

Kjønnsforskning: Getto eller kraftsentrum?
Er Senter for tverrfaglig kjønnsforskning et lukket miljø hvor alle er enige? Det var et av temaene som ble diskutert da STK inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo.

Optimistiske for fremtiden
Både kvinnelige og mannelige innsatte har stor tro på at de vil klare å avstå fra kriminalitet etter endt soning.

Ro i familien
Småbarnsliv uten stress, god helse og en opplevelse av rettferdighet i parforholdet. Dette opplevde ektefeller som delte på å være hjemme med barn og jobbe deltid på 1970-tallet. Sosiolog Margunn Bjørnholt har intervjuet parene tretti år etter.

Store gutter gråter ikke
Svenskenes nasjonsbygger Gustav Vasa tok gjerne til tårene for å få viljen sin i Riksdagen, og menn som ikke gråt når andre gjorde det ble i tidligere tider sett som suspekte. Hva har skjedd med mannens tårekanaler siden den gang?

- Snakk om rase
Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.

Europa kaller
Nye EU-utlysninger står og blinker i horisonten, og her er flere muligheter for kjønnsforskere med samfunnsfaglig eller humanistisk bakgrunn. Forskningsrådet står klar med gode råd og informasjon.