Arkiv

I postkonflikt-landene Burundi og Nepal har kvinners politiske representasjon gått fra nær null til over 30 prosent takket være kvotering. Likevel har kvinnene fortsatt liten politisk innflytelse, ifølge en ny rapport fra PRIO.

I årevis har mediene fortalt oss at den norske landsbygda er i ferd med å dø, fordi jentene reiser til byen for å ta utdanning – og blir boende der. Guttene som blir igjen på bygda omtales som tapere både på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet. Geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på noen av disse guttene.

Heller enn gode borgere, må feminister, skeive og antirasister fortsatt være villige til å bli oppfattet som trassige gledesdrepere, sier professor Sara Ahmed. Hun var en av innlederne på FEMCIT-konferansen Beyond Citizenship: Feminism and the Transformation of belonging, som nylig ble avholdt i London.

I 1959 bestemte Stortinget at det skulle være slutt på at kvinner ble lønnet etter lavere tariffer enn menn. Arbeidsgiverforeningen sørget da bevisst og kynisk for at kvinnedominerte yrker ble lavlønnsyrker. LOs største svik i likelønnssaken er at de godtok dette, sier professor Inger Bjørnhaug.

Graviditet og fødsel, fruktbarhet og ufruktbarhet. Sjelden er biologiske kjønnsforskjeller mer tydelige og relevante enn når mennesker lager barn. Hvordan passer det med en stadig sterkere vekt på fars rolle?

– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.

– Evnen til å bli tiltrukket av personer av samme kjønn er medfødt og arvbar, sier bokaktuelle Agnes Bolsø. Men at noe er medfødt betyr ikke nødvendigvis at det kan måles, scannes og telles, mener queerteoretikeren.

Tverrkulturelle par må etablere en felles plattform for sitt samliv. Da handler ikke likestilling lenger om likhet, men om respekt for forskjeller, sier Britt Kramvig og Anne Britt Flemmen.

De aller fleste gravide som får påvist genetiske avvik hos fosteret velger abort. Men veien fram til beslutningen er vond og krevende for de fleste. – Kvinnenes tvil, smerte og sorg gjør aborten mer moralsk – både i samfunnets og hennes egne øyne, sier forsker Sølvi Marie Risøy.

Mange innvandrerkvinner i Norge vet ikke at det finnes en lov og et håndhevingsapparat som skal beskytte dem mot diskriminering. Rettighetsinformasjon er en viktig, men forsømt, integreringsoppgave, ifølge en fersk forskningsrapport.

«Jeg liker å gi noen en sjanse. Så for meg er det litt idealisme». Norske familier med au pair vil ikke være med på at de utnytter noen.

– Maktstrukturer fra kolonialiseringen og en ny frykt for terror står i veien for solidarisk feminisme på tvers av landegrensene, mener den nigerianske kjønnsforskeren Oyeronke Oyewumi.

Et tiår etter at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har spørsmål omkring kvinners roller i krig og konflikt fått en selvsagt plass på dagsorden. Nå må anekdotisk kunnskap og ubelagte påstander om temaet erstattes av forskning. Det mener PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad.

Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.

To ganger har Lin Prøitz tatt med seg sine to barn til USA for å være gjesteforsker. Der har hun funnet nye kontakter og samarbeidspartnere, og et utenfrablikk på egen forskning.

Ecuadorianske mødre som reiser fra barna sine for å jobbe i Spania fortsetter å utøve omsorg på avstand. Sentralt i omsorgsarbeidet er mobiltelefon, internett og en hvitevarebutikk i Madrid.

En av fire sykepleiere i Italia er menn. Hvorfor velger menn i en machokultur et omsorgsyrke når så få menn i likestillingslandet Norge gjør det samme?

− Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén. Nå ser han til EUs forskningsprogram for å få ideer til dette arbeidet.

Salongene i 1700-tallets Paris var møteplass for intellektuelle og samfunnsinteresserte. Her diskuterte man blant annet menneskerettigheter, slaveri og kongelig enevelde. Salongvertinnene var kvinner som fikk stor innflytelse på samfunnsdebatten.

Sør-Afrika, postapartheid: En professor anklages for seksuell trakassering mot en farget student og mister jobben. Datteren hans gruppevoldtas av svarte menn. Skal Vanære leses som J. M. Coetzees oppgjør med det nye Sør-Afrika, eller har nobelprisvinneren noe annet å si oss om voldtekt, begjær og empati?  

Tverrfagligheten er en av kjønnsforskningens sterke sider, mener styreleder for Program for kjønnsforskning, Unni Langås. Nå ønsker hun en mye større satsing, slik at flere forskere og nye disipliner kan inviteres inn.

Under EUs 7. rammeprogram er det utviklet verktøy for å fremme kjønnsperspektiver i forskningen. Men kravet om at forskerne skal bruke disse er fjernet. Er det godt nok? Luisa Prista i EU-kommisjonen håper begge deler kan være på plass i neste rammeprogram.

For menn er økonomi avgjørende for om de ønsker å gifte seg med samboeren sin. For kvinner er kjærlighet viktigst.

Å jobbe i en tverrfaglig gruppe innebærer at man må anerkjenne andres kunnskap. Å si det er en ting, men å klare det i praksis er en annen, ifølge forskeren Eva Skærbæk ved Høgskolen i Østfold. Det er en av hennes lærdommer fra arbeidet i det EU-finansierte kjønnsforskningsnettverket Athena.

Er kjønnsforskningen og naturvitenskapen dømt til evig kollisjonskurs? Overhodet ikke, ifølge Center för genusvetenskap i Uppsala. Der har de spesialisert seg på kjønnsforskning i krysningen mellom natur og kultur.

Bloggen har erstattet den gode gamle dagboka for ungjenter. Endelig en offentlighet på unge kvinners premisser, eller er jentebloggbølgen en felle av kommersialisme og tradisjonell femininitet?

Til tross for stadig større bevissthet rundt flerdimensjonal diskriminering: Verken lovgiver eller håndhevingsapparat står godt nok rustet til å møte dette problemet. Det mener professor i statsvitenskap Hege Skjeie.

Ikke bare med kritikk, men også med engasjement. Slik bør feminister møte forskning på kjønnsforskjeller i hjernen, ifølge den amerikanske hjerneforskeren Deboleena Roy.

Arbeid som i dag utføres som en selvfølgelig del av velferdsstaten har røtter tilbake til overklassekvinners organisasjonsarbeid. Forsker Rannveig Dahle har sett nærmere på hvordan overgangen fra frivillig arbeid til utdannede sosialarbeidere gikk for seg.

Ordet «overgriper» får de aller fleste av oss til å se for oss en mann. Men også kvinner forgriper seg seksuelt.