Europa kaller

Tom-Espen Møller er nasjonalt kontaktpunkt, såkalt NCP, i Forskningsrådet, og har ansvaret for programmet Socio-Economic Sciences and Humanities (SSH) i EUs 7. rammeprogram. Årets utlysninger i rammeprogrammet ble nylig publisert, og for prosjektene i SSH er søknadsfristen 2. februar 2011.

Hvilke muligheter finnes for kjønnsforskere i årets utlysning?

− Først og fremst er kjønnsperspektivet framhevet i innledningen i arbeidsprogrammet. I et eget punkt står det at kjønnsperspektiver skal tas med i prosjekter både i forhold til representasjon og deltakelse, og i forhold til innholdet i forskningsprosjektene. Kjønn er ikke et særskilt undertema i SSH, men et perspektiv som skal inkluderes der det er relevant, sier Møller.

I tillegg til at kjønnsperspektiver kan inkluderes i alle aktiviteter/temaer i arbeidsprogrammet, er kjønn også nevnt spesifikt under noen av aktivitetene.

−  Dette gjelder særlig under aktivitet 4, ”Europe in the World”, der det legges vekt på studier av fattigdomsbekjempelse i et utviklingsperspektiv, forholdet mellom landsbygd og byer i Afrika, studier av grenser, og transatlantiske relasjoner. I tillegg er kjønn nevnt spesielt i aktivitet 1 ”Social platform on Innovative Social Services”. Dette er nettverksprosjekter med tanke på å utvikle felles samarbeid i framtiden. Her er temaet innovative sosiale tjenester innen helse, utdanning og andre velferdstjenester.

Kan du si noe generelt om årets utlysning?

−  En strukturell endring, sammenlignet med tidligere år, er at det legges vekt på at noen få og store prosjekter skal ta sikte på å svare på viktige samfunnsutfordringer. Det blir altså færre prosjekter enn tidligere, men disse blir til gjengjeld større pengemessig. Finanskrisa i Europa er en slik samfunnsutfordring, og for eksempel er økt sysselsetting et viktig tema i denne utlysningen. I tillegg nevnes livslang læring for å øke arbeidstakeres omstillingsevne som et tema. Et annet tema er hvordan økonomien kan omstruktureres på en bærekraftig måte, forteller Møller.

−  Et annet kjennetegn ved denne utlysningen er at det er stor vekt på fattigdomsforskning. Både fattigdom globalt, med vekt på Afrika sør for Sahara og i Europa, med fokus på forskjellene mellom Øst- og Vest-Europa.

Er det andre utlysninger under 7. rammeprogram som er aktuelle for kjønnsforskere med samfunnsfaglig eller humanistisk bakgrunn?

−  SSH er det minste programmet innenfor Cooperation (se faktaboks) pengemessig, derfor kan det være lurt for samfunnsvitere å ta en titt på de andre programmene også. Andre temaer, som domineres av mer teknologisk forskning har også inkludert samfunnsfaglige perspektiver der kjønnsforskere kan bidra. Dette gjelder for eksempel programmene helse, Miljø, IKT, sikkerhet og transport.

−  I tillegg er programmet Science in Society, som ligger under Capacities, relevant for kjønnsforskere. De har utlysning nå i forhold til kjønn og forskning, med fokus på hvordan forskningsorganisasjoner og universiteter kan utvikle handlingsplaner for sin virksomhet for å sikre høyere kvinneandel i forskningen og legge forholdene bedre til rette for karriereutvikling for kvinnelige forskere. 

Hva er dine råd til forskere som vil skrive søknad til EUs rammeprogram?

−  Det lønner seg å være tidlig ute med å orientere seg om utlysninger som kommer. Her kan ”roadmap”-dokumentet være nyttig fordi det ser lengre fram i tid. Selv om dette ikke er et bindende dokument, så ligger det til grunn for arbeidet med utlysningene.

- Et annet sentralt poeng er å starte jobben med å bygge nettverk så tidlig som mulig. Kartlegg relevante forskere innenfor det temaet du vil jobbe med. Forskergruppens sammensetting og kompetanse er sentral i evalueringen av søknaden.

−  I tillegg er det veldig viktig at en ikke prøver å utdefinere temaer fra utlysningen i søknaden. Programmene under Cooperation, som SSH ligger under, legger vekt på at forskningen skal være handlingsrettet og gi innspill til politikkutforming. Utlysningen innebærer derfor ofte en ganske detaljert bestilling, selv om det selvsagt også er handlingsrom for forskerne til å komme med originale ideer.

Hvordan kan forskerne bruke dere som er nasjonale kontaktpunkt?

− Vi kan brukes til mye i alle faser av prosessen. Vi kan svare på grunnleggende spørsmål om utlysningen, utformingen av søknaden, og hjelpe til i eventuelle forhandlinger dersom søknaden får støtte. Forskningsrådet har også en egen NCP som har spesialkompetanse innenfor det juridiske/regnskapsmessige delene av søknadene og prosjektene. Dette er en viktig del av søknaden å kvalitetssikre, siden det administrative er en av tre evalueringskriterier, sier Møller.

−  For de som jobber ved større forskningsinstitusjoner, universitet eller høyskole, er det viktig å huske på at det finnes egne EU- rådgivere ved institusjonen som i tillegg til god kjennskap til utlysningene også er eksperter på interne prosedyrer for deltakelse i internasjonalt samarbeid. Det er en avgjørende suksessfaktor å forankre søknaden i institusjonen.