Hushjelper - likestillingens livbøye?

Hushjelper - likestillingens livbøye?

Stadig flere tokarrierefamilier bruker hushjelp eller au pair. Betyr dette at økt kjønnslikestilling kan føre til større klasseskiller? Dette er spørsmål en gruppe forskere ved NTNU stiller seg i et nytt prosjekt.

Mange av dem som selger sine tjenester til husholdningene jobber svart. (Foto: www.colourbox.no)

Vi vil undersøke sammenhengen mellom feminisering av migrasjon rettet mot husholdningstjenester, og den likestillingspolitikken som den norske velferdsstaten fører. Har denne politikken implisitt noen klassedelende effekter?

Trine Annfelt leder det nye prosjektet som har fått navnet «’Kjøp’ og ’salg’ av likestilling. Feminisert migrasjon og kjønnslikestilling i dagens Norge». Prosjektet har finansiering fra Forskningsrådets VAM-program (Velferd, arbeidsliv, migrasjon), og skal gjennomføres av forskere ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

Ikke verdenstopp likevel?

I prosjektet tar vi utgangspunkt i noe vi mener er et paradoks i forhold til likestilling i Norge. Vi blir ofte omtalt som et land som ligger i verdenstoppen når det gjelder kjønnslikestilling. Dette er også et premiss i velferdsstatens ordninger, som søker å legge til rette for den dobbelte likestillingsmodellen der begge foreldre er i arbeid og deler på husholdsarbeidet.

Ifølge Annfelt er det flere eksempler på at Norge har lykkes med denne modellen: En høy andel kvinner deltar i arbeidslivet, flere fedre tar ut permisjon, vi har god barnehagedekning, og en relativt høy fødselsrate i europeisk sammenheng.

Men det er også indikasjoner på at vi ikke lykkes med denne modellen. Rundt 40 prosent av alle kvinner, og over 50 prosent av alle mødre med barn under 16 år, jobber deltid. Kanskje er ikke denne likestillingsmodellen like godt fundert som vi skulle tro? sier Annfelt.

Utenfor

Parallelt med utviklingen av disse likestillingstiltak og velferdsordninger for familien, som permisjonsordninger og barnehage, har vi også de senere årene sett en økning i kjøp av hjemmebaserte tjenester fra kvinner fra det globale sør, forteller hun.

Hushjelper har vært lite brukt i Norge etter 2. verdenskrig. Det er i ferd med å endre seg. Og denne endringen gjelder særlig for middelklassen.

Det er en økende trend i hele verden at det er kvinner som er migrasjonspionerene. Mange av disse migrerer for å selge husholdningstjenester til private hjem, også til Norge. De kommer dels som au pairer, og dels som vaskehjelper. I løpet av de siste ti årene har det vært en firedobling av antall au pairer i Norge, ifølge Annfelt.


Trine Annfelt (Foto: Beret Bråten)

Mange av de kvinnene som selger sine tjenester til husholdningene, står utenfor det regulære arbeidslivet. Det gjelder for eksempel au pairene. Med hensyn til vaskehjelper vet vi at en del av dem jobber svart. Det har også vært liten interesse fra statens side i hvordan husholdningsarbeid bør være regulert. Vi vil se på hva dette betyr for velferdsstatens mål om likestilling og om sosial og økonomisk utjevning med hensyn til både kjønn, etnisitet og klasse.

Vil snakke med både kjøpere og selgere

Både de som kjøper og de som selger husholdningstjenester vil bli intervjuet i prosjektet. Forskerne skal intervjue minoritetsetniske kvinner som selger husholdstjenester, og de skal intervjue norske par både med og uten au pairer og vaskehjelper, I tillegg skal forskerne analysere offentlige diskurser om kjøp og salg av husholdningstjenester.  

I prosjektet stiller vi også spørsmål om det er en sammenheng, ikke bare sammenfall, mellom den økte migrasjonen og de sterke politiske normative forventningene om tokarrierefamilier og aktive fedre, sier Annfelt og avslutter:

Vi håper å få en bedre forståelse av hvordan betydninger av kjønn og etnisitet og klasse kommer til uttrykk gjennom kjøp og salg av husholdningstjenester.