Bill.mrk.: slapp

– Den aldrende kroppen er omgitt av motsetningsfylte oppfatninger. På den ene siden oppfattes de som aseksuelle, i forfall og døende. På den annen side oppfordres eldre til å holde seg i form og være seksuelt aktive, for å oppnå en god alderdom, sier stipendiat Anna Siverskog.

Siverskog er doktorgradsstudent ved Linköpings universitet. Doktorgradsprosjektet hennes er en intervjustudie hvor hun intervjuer homofile, bifile, transpersoner og queere personer over 65 år om deres livshistorier.

Samtidig gjør Siverskog en mindre studie av to LHBTQ-baserte internettsamfunn (LHBTQ: lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og queer). På symposiet Gender and ageing, som nylig ble avholdt ved Universitetet i Tromsø, fortalte hun om de foreløpige funnene i denne studien.

– Seksualitetsperspektivet blir ofte oversett i forskning på eldre, og i den grad det tas opp, dreier det seg om heteroseksuelle, sier Siverskog.

Selvpresentasjon i personprofiler

Siverskog har tatt for seg personprofilene til et utvalg personer på dette nettsamfunnet: 162 menn, 88 kvinner og 26 transkjønnede i alderen 60-81 år. Overvekten av menn skyldes at det er langt flere menn enn kvinner som har profiler på nettstedet, og Siverskog har gjort et tilfeldig utvalg av halvparten av de mannlige profilene for å minke overvekten noe. Utvalget består av personer som har krysset av for at de regner seg enten som homofile, bifile, transkjønn, queer, eksperimentell eller annen/vet ikke.

Profilene fungerer delvis som en kontaktannonse hvor brukerne kan beskrive seg selv og hva de ønsker hos en eventuell partner. I et av feltene kan personen fritt beskrive seg selv, og det er innholdet her Siverskog skal analysere i avhandlingen sin.

– Jeg har kodet profilene etter hvilke temaer som nevnes, som personlighet, interesser, kropp og utseende, utdanning og karriere og kommentarer om alder. Siden utvalget er skjevt og inneholder få kvinner og transkjønnede må resultatene bare ses som indikasjoner på trender, understreker hun.

Kropp eller personlighet?

– Kodingen jeg gjorde av tekstene indikerer at kvinner oftere beskriver sin personlighet enn kroppen sin; 36 prosent av kvinnene nevner personlighet, mens bare 20 prosent kommenterer kropp. Hos menn er det en liten overvekt blant dem som beskriver kropp: 29 prosent mot 20 prosent, forteller Siverskog.

Blant transkjønnede var tendensene klarere:

– Postene deres har en klarere overvekt på beskrivelse av kropp: 46 prosent skriver om kropp, mens bare 15 prosent nevner personlighet.

30 prosent av mennene kommenterte alderen sin, mens 24 prosent kvinner og bare 15 prosent transkjønnede gjorde det samme.

– Disse tallene er interessante fordi de skiller seg fra tidligere studier om hvordan heterofile eldre framstiller seg selv i kontaktannonser. De har vist at presset på at kvinner skal «markedsføre» seg gjennom utseende og ungdommelige idealer er stort også på eldre kvinner. Dette gjelder ikke for kvinnene i mitt materiale, sier forskeren.

En annen forskjell er at andre forskere har funnet at sex sjelden nevnes i kontaktannonser for eldre heterofile.

– I mitt materiale har over 40 prosent av mennene kommentarer som omhandler sex i sin profil, og det er også ganske vanlig blant kvinner og transkjønnede.

Myke, slappe menn

Mannlige kropper beskrives som nevnt oftere enn kvinnelige.

– Det er vanlig for menn å beskrive kroppen ved hjelp av tall, som alder, lengde, vekt og av og til penisstørrelse. Ofte nevnes det også hvorvidt de er hårete eller glatte. Dette brukes både i beskrivelse av ens egen kropp, og kroppen til den ønskede partneren, forteller Siverskog.

En del menn beskriver også forskjellen mellom den aldrende kroppen og en yngre mannskropp ved hjelp av begreper som hard kontra myk eller slapp, som i dette eksemplet:

«En 16-årings rompe er hard som en fullpumpet fotball – 60-åringens er ikke det! Men 16-åringer er ikke så morsomme i senga. Det er derimot 60-åringer!»

– Potens er også et tema som kommer opp en del, enten ved at de understreker at de fortsatt er potente, eller at impotens har ført til en endring i seksuell praksis, sier forskeren.

Gjennomsnittlige kvinnekropper

I den grad kvinner kommenterer sin egen kropp beskrives den gjerne som «vanlig» eller «normal». Beskrivelsene av kropp er som regel korte, og kvinnekroppen beskrives heller ut fra hvordan den er kledd.

– Fordi klær kan ha en viktig rolle i konstituering av sosial forskjell, og kan brukes til å utrykke identitet, får de også betydning i forhold til hvordan eldre kropper oppleves, sier Siverskog.

En kvinne forteller at hun ofte blir tatt for å være minst ti år yngre enn hun er, og at «kjerringklær finnes ikke i min garderobe».

– Andre viser at de har et avslappet forhold til utseende ved å nevne at de trives best i dongeribukse og genser, eller at de kler seg «sporty».

Innestengt i kroppen

– I profilene til de transkjønnede er kroppen i høy grad til stede, som noe som kan jobbes med og transformeres med klær og sminke, sier forskeren.

Avsenderne av disse profilene bruker ofte uttrykk som «innestengt i en kropp» eller de beskriver kroppen som et «fysisk skall», og forteller historier om hvordan det var å vokse opp i «feil kropp». Forskeren mener at dette minner om måten andre profiler skiller mellom kropp og sinn i forhold til alderdom.

– Derimot er alder og aldring nesten fraværende i disse postene. Kanskje kan det forstås som at disse menneskene har tatt avstand fra sin egen kropp i forhold til kjønn og at aldringsprosessen derfor heller ikke oppleves som substansiell, sier forskeren.

Kroppens nåværende tilstand diskuteres med en annen type narrativ.

– De forteller at siden operasjoner var lite tilgjengelig da de var unge, var hormoner eneste mulighet for å få en kropp de var mer tilfredse med. I disse fortellingene er det altså hormonene, ikke alderen som har forandret kroppen.

Strategier

Siverskog finner fire ulike strategier for hvordan personene på nettforumet forholder seg til sin egen alder. Noen vektlegger ungdommelighet ved å nevne kvaliteter som forbindes med ungdom, mens andre skaper et skille mellom kropp og sinn, og framholder at det mentale er det viktigste. En tredje strategi er å distansere seg fra stereotypier om alderdom, eller å vektlegge positive sider ved alderdom. Til sist kan man bruke ironi og humor når man omtaler alder og kroppslige endringer.

– Disse strategiene blir ofte blandet og kan brukes på motstridende måter, understreker forskeren, og fortsetter:

– Strategiene ligner på funn fra andre studier. Og de brukes av både kvinner og menn, om enn på ulike måter. Felles for både kvinner og menn er at det å «aldres vel» er et overveiende personlig ansvar. Man legger vekt på aktivitet og å holde kroppen i form. Dette kan være en strategi for å unngå å assosieres med den eldre, svakelige, syke og funksjonshemmede kroppen.

Seksualitet og alderdom

– At kroppen får så stor plass i de mannlige profilene kan kanskje til dels handle om at hvordan kroppen, og særlig den unge kroppen, er svært sentral innenfor mange homsekulturer, sier forskeren.

Hun påpeker også at dette kan tolkes i tråd med feministiske teorier om at kvinners kropp er i fokus gjennom hele livet, mens den mannlige kroppen først blir synlig når den ikke representerer normen: som for eksempel når den er ikke-hvit, funksjonshemmet eller aldrende.

– Det at kropp får mindre plass hos de lesbiske kvinnene, kan indikere en viss motstand mot hetereoseksuelle kvinneidealer, hvor ungdom og omforming av kroppen står sentralt. De transkjønnede profilene kan på sin side forstyrre ideen om to stabile og naturlige kjønn.

Forskeren mener at det må tas høyde for seksualitet når man skal forstå diskurser om alder, kjønn og den aldrende kroppen.

– Ikke fordi seksualitet eller seksuell orientering nødvendigvis betyr at man oppfatter sin aldrende kropp på en spesiell måte. Men det kan oppstå visse diskurser innenfor LHBTQ-miljøer som avviker fra en hegemonisk heteroseksuell diskurs, og dette kan igjen føre til at homofile og transpersoner forholder seg til sin aldrende kropp på en annen måte enn heterofile, avslutter Siverskog.