Arkiv
2011
«En feeling for det norske»
Å være «norsk nok» og å «skjønne det norske» er viktig for en person med minoritetsbakgrunn som vil ha plass på en lokalpolitisk liste. Ikke minst må man vise at man støtter likestillingsprosjektet. Vurderes minoritetskvinner annerledes enn minoritetsmenn? Ja, mener sosiolog Beret Bråten.
Jubileum i nord
Faggruppa kjønnsforskning nordaførr feiret nylig sitt 25-årsjubileum med to seminardager. Her fikk deltakerne høre både om gruppas historie og om pågående kjønnsforskning i nordområdene.
Skrev årets artikkel 2010
Sosiolog Helene Aarseth fikk prisen for årets artikkel i 2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning.
Kjønnsdelt eierskap
– Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeid er én av grunnene til at det er så vanskelig å nå Regjeringas mål om 40 prosent kvinnelige bedriftseiere innen 2013, mener forskere.
Likestilling i et globalt perspektiv
− Gjennom møtet med studenter fra andre deler av verden lærer vi å se oss selv i et nytt lys. Både studentene, praktikerne og vi som underviser, forandrer oss i løpet av kurset. I tillegg utfordres vestlige fagtradisjoner på en berikende måte, forteller professor Sigridur Thorgeirsdottir ved Universitetet i Island.
Jesu soldater
1800-tallets misjonærer måtte balansere mellom de kristne dyder og den nye moderne mannsrollen. Løsningen ble å være myk overfor Gud, og sterk overfor mennesker.
Små ting ‒ store saker
Ved hjelp av tombolaer, kakelodd og foreseggjorte håndarbeid har norske kvinner levert et vesentlig bidrag til oppbyggingen av velferdsstaten. Det hevder sosiolog Bente Blanche Nicolaysen, som forsker på den merkverdige og slitesterke basaren.
Hjerneoppvask
Er samfunnsvitarar som ikkje nyttar biologiske forklaringsmodellar i forskinga si verkeleg kunnskapslause eller til og med motstandarar av biologisk kunnskap? Det undrar kjønnsforskar Harriet Bjerrum Nielsen på, i kjølvatnet av den høgtempererte debatten omkring underhaldningsprogrammet Hjernevask i fjor vår.
Uklok argumentasjon for kvinners deltakelse?
«Kvinner er fredelige». «Kvinner er problemløsere». «Kvinner har mer medfølelse enn menn». Argumenter som ofte blir brukt for kvinners deltakelse i militære operasjoner. Fafo-forsker Kathleen Jennings mener det er en risikabel vei å gå.
Samfunnsstormeren
Amalie Skram røkte for mye, drakk for mye, og lo for mye for det gode borgerskap. I bøkene sine beskrev hun den harde virkeligheten på en måte som man slett ikke forventet av en dame.
Kjønnsforskjeller forvirrer lykkeforskerne
I nesten alle land i verden rapporterer kvinner om mer negative følelser enn menn. Likevel er kvinner og menn omtrent like fornøyde med livet. Dette paradokset grubler den svenske lykkeforskeren Filip Fors på.
Sinte unge menn
Sjølv om nye høgrerørsler nytter likestillingsretorikk når dei skal snekre saman det muslimske fiendebiletet, er det grunnleggande kvinnesynet det samme som hos mellomkrigstidas fascistparti. Det hevdar historikar Anders Granås Kjøstvedt.
Rumperist eller gitargrep?
Det er gruppearbeid i klasse 9b. I et klasserom sitter en gruppe elever stille og konsentrerte, og jobber alvorlig med oppgaven. I et annet rom lekes og tulles det, med masse fysisk utfoldelse og lite målrettet arbeid. Lett å skjønne hvilken gruppe som består av gutter, sier du? Ikke når timen er musikk.
‒ Mest skjellsettende i sin samtid
Kvinneforskeren Harriet Holters (1922-1997) sosiologiske kritikk av kjønnsbestemte rollekonflikter var et viktig bidrag til samfunnsforskningen. Flere av hennes perspektiver synes svært relevante den dag i dag.
Gro Hagemann: Med blikk for kvinner
Når Gro Hagemann ser på historia, ser ho meir enn kongar og krigar. Ho har skrive om husarbeid, kjøken og organisering av arbeidarkvinner.
Dei frie fangane
Skal vi tru kriminolog Thomas Ugelvik er norske fengsel stappfulle av fridom. Gjennom kvilelaust entreprenørskap freistar fangane å lure systemet og gjenerobre manndomen.
Opplysning i det feminine
Hva inneholder en akseptabel ukemeny for en småbarnsfamilie? Hvor strøkent og lekkert er det normalt å ha det med unger i hus? Hvilke komplekser sliter kjendiser med? Norske kvinner leser ukeblader for å skape og justere sitt bilde av hva det vil si å være kvinne i vår tid. Blant annet.
Haraway ny æresdoktor ved UiO
Den feministiske teoretikeren Donna Haraway er nyutnevnt æresdoktor ved UiO. Forholdet mellom mennesker og andre skapninger har blitt et stadig mer sentralt spørsmål for superstjernenen. Det var også tema da hun nylig gjestet Oslo.
Klasse bestemmer oppdragelse
– I en typisk arbeiderklassefamilie får barn være barn og leke for seg selv, mens middelklassen intenst følger opp barnas mange initiativ og er opptatt av læring på alle livets områder. Ulikhetene i foreldreskap bidrar til at klasser blir reprodusert gjennom generasjoner, sier sosiolog Kari Stefansen.
‒ Voldtekt handler også om sex
At voldtekt bare dreier seg om makt og ikke om sex, er en overforenkling, som i verste fall gjør ting vanskeligere for ofre for seksualisert vold. Det hevder Linda Alcoff, filosof og nyslått æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
Rekordstor forskningspott fra EU
– Det er enorme summer i årets EU-utlysninger – langt større enn norske forskningsmiljøer har kapasitet til å søke om. Så det er bare å hive seg rundt, oppfordrer internasjonal direktør i Forskningsrådet, Simen Ensby.
Hvorfor velger ikke jenter fysikk?
– Når jenter velger bort naturfag er det ikke fordi de er mindre rasjonelle enn gutter. De velger noe de tror blir nyttig for fremtiden deres, og langt færre jenter enn gutter ser på fysikk som nyttig, sier professor Jacquelynne Eccles.
Kan kvinner valdta menn?
Har ein mann sex med ei kvinne som ikkje vil, blir kvinna eit overgrepsoffer. Kva om kvinna ville, og ikkje mannen? Kva blir mannen då? Slike spørsmål strir dei med, mennene sosialantropolog Rannveig Svendby har intervjua til masteroppgåva si.
- Renhetsideal skaper kvinnehat
Kulturell og rasemessig renhet krever kontroll med kvinner og det kvinnelige. Derfor er rasistiske ideologier nesten alltid også kvinnefiendtlige og antifeministiske, sier den britiske filosofen Jane Clare Jones. Hun har studert Anders Behring Breiviks manifest og mener kvinnehat gjennomsyrer ideologien like mye som hatet mot muslimer.
Overser kompetanse
Moderne immigranter føler seg ikke nødvendigvis hjemme i en bestemt nasjon, eller i en bestemt etnisk gruppe. De er i stedet transnasjonale individer, med føtter og røtter i mange ulike land. Men den kompetansen blir ikke nødvendigvis verdsatt.
Kjønnsperspektiv øker innovasjonskraften
Kjønnsforskning og innovasjonsforskning har mye til felles. Et kjønnsperspektiv på innovasjon kan belyse strukturer som hindrer vekst, mener forskere.
Sexkjøpslov endret holdninger
Forbudet mot kjøp av sex skulle gi mindre menneskehandel og overbevise folk om at prostitusjon er galt. Men fungerte det? Både ja og nei, ifølge NOVA-forsker Andreas Kotsadam.
Strid om ny familielov
Er det bedre at menn inngår midlertidige ekteskap enn at de «bedriver hor»? Hører flerkoneri hjemme i dagens Iran? Og er medgift salg av kvinner eller en økonomisk sikkerhet for dem? Utformingen av en ny familielov engasjerer iranske kvinneaktivister, men enige er de ikke.
Ny redaktør til Tidsskrift for kjønnsforskning
Påtroppende redaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning Kari Jegerstedt har et spesielt hjerte for psykoanalyse, marxisme og verden utenfor Norge. Men som redaktør vil hennes agenda først og fremst være høy kvalitet.
Stor ståhei for ingenting?
Kontantstøttedebatten på slutten av 1990-tallet hadde voldsom temperatur. Det hadde ikke vært så mye bråk på Stortinget siden EU-kampen. Det handlet om den norske folkesjela, ble det hevdet. Hvorfor så mye engasjement om en reform som skulle vise seg å skape veldig lite endring?