Mannskultur på Teologisk fakultet

Bare 2 av 18 faste vitenskapelige ansatte ved Det teologiske fakultet (TF) i Oslo, er kvinner. Det er desidert dårligst kjønnsbalanse blant alle fakultetene ved Universitetet i Oslo, og bak den tradisjonelle mannasbastionen Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

Nå foreligger en rapport som søker å gi svar på hvorfor kjønnsbalansen er så dårlig, og dommen fra de spurte er knusende; uformelle ansettelsesrutiner og dårlig faglig støtte til mange av de kvinnelige ansatte pekes ut som noen av årsakene til den skjeve kjønnsbalansen.

1 av 3 opplever liten støtte

Det er professor Åse Røthing ved Høgskolen i Østfold som har gjennomført den nye studien. Resultatene framkommer i en mer enn 100 sider lang rapport, der en kvantitativ spørreundersøkelse utgjør basisen for resultatene.

I spørreundersøkelsen framkommer det tydelig at kvinnene ved fakultetet ikke på langt nær føler seg like godt faglig ivaretatt som de mannlige stipendiatene. Hver tredje kvinne som har vært ansatt som stipendiat ved fakultetet de siste tjue årene, sier det faglige arbeidet deres har blitt møtt med «Liten interesse» fra de faste, vitenskapelig ansattes side. Det er nedslående tall for et fakultet som sikter mot å rekruttere flere kvinner.

Tilsvarende svarer 4 av 10 kvinnelige stipendiater at deres faglige interesse har «lav status» ved fakultetet. Under 10 prosent opplever at deres faglige interesser har «høy status» ved fakultetet.

For de mannlige stipendiatene er situasjonen en annen. De opplever større interesse for arbeidet sitt fra de fast ansatte.

Kvinner føler seg avvist

Spørreundersøkelsen har vært distribuert til alle som har vært ansatt som stipendiater på TF de siste tjue årene, og har en svarprosent på hele 82 prosent, noe som ansees som svært bra.

I undersøkelsen har Røthing gitt respondentene mulighet til å gi sin forklaring på hvorfor kjønnsbalansen er som den er ved fakultetet, og svarene som framkommer er oppsiktsvekkende. ”Uformelle nettverk, ”skjulte avgjørelsesprosesser” og ”ansettelsesprosesser som favoriserer menn” er begreper som blir brukt for å forklare hvorfor så få kvinner får jobb ved fakultetet.

En av respondentene skriver: «Det er en mannskultur av dimensjoner på TF som de menn som er her er helt blinde for at eksisterer. Helt blinde». En annen skriver:

«Det er en blanding av mangelen på bevisst rekrutteringspolitikk og en svært ubevisst uformell rekrutterings- og ansettelsespraksis som har privilegert menn.» En tredje respondent skriver:

«Hvis man ser på ansettelsene som har skjedd de siste tiårene har det vel vært konflikter og problemer knyttet til de fleste. Flere har for eksempel blitt ansatt fordi de har gått for lenge i midlertidighet og dermed sklidd inn uten reell utlysning. Jeg tror det er mye «fiksing» og da er det sjelden kvinnene som når fram.»

Mange av kvinnene som har besvart undersøkelsen mener at uformelle mannlige maktstrukturer dominerer fakultetet og stenger kvinnene ute. Kontrasten til forklaringen deres mannlige kolleger gir er slående. Det er det ”Historiske forhold” og naturlig treghet” som angis som forklaring: «Fram til for bare ca. 15 år siden var det kun 3-4 kvinner med teologiske doktorgrad i Norge. Samtidig har det vært få nytilsettinger ved fakultetet siden da», skriver en.

«Det krever tid for at flere kvinner skal bygge opp faglig kompetanse i et fag som historisk har vært mannsdominert», skriver en annen respondent.

Uten framtid på TF?

Kontrastene er også store når kvinnene og mennene blir bedt om å svare på om de har noen faglig framtid ved TF. Selv om halvparten av de kvinnelige stipendiatene ser for seg en framtid i akademia, er det mindre enn ti prosent som ser for seg en framtid på TF.

Til sammenlikning oppgir hver fjerde mann at han ser for seg en framtid på TF.

Åse Røthing, som har gjennomført studien, fastslår at veien til fast stilling på TF kan være lang for kvinner.

– Spørreundersøkelsen kan indikere at veien inn på fakultetet er ganske åpen for kvinner. Samtidig svarer kvinner og menn som sagt ganske ulikt om framtidsplaner knyttet til jobb i akademia versus på TF, sier hun til Ressursbanken.

– Av de 9 ansettelsene som har vært gjort ved fakultetet i perioden 2004-2012 har to gått til kvinner, forteller hun. Bare tre av disse ni stillingene ble besatt etter ”en åpen og reell utlysnings- og ansettelsesprosess”, står det å lese i rapporten.

– Dette kan tyde på at TF har en uklar rekrutteringspolitikk, sier Røthing.

– Tidligere og nåværende stipendiater som ble spurt om å forklare dagens kjønnsbalanse på TF, viser også til uformelle beslutningsprosesser ved fakultetet, sier hun.

– Er det behov for å stramme opp ansettelsesrutinene?

– Jeg har ikke grunnlag for å si noe sikkert om hvilke praksiser som har vært eller er ved fakultetet, svarer Røthing.

– Men det er åpenbart viktig med transparente og klare konkurranseregler og beslutningsprosesser for at kvinner skal ha like gode muligheter som menn til å nå opp i kampen om faste, vitenskapelige stillinger, sier hun.

Tar kritikken på alvor

Dekan Trygve Wyller sier han tar funnene i rapporten på høyeste alvor.

– Vi må jo tro at uttalelsene som framkommer i rapporten er representative, og i hvert fall dekkende for en del holdninger. Det må vi selvfølgelig ta på alvor. Utfordringen er jo om dette er spesielt for Det teologiske fakultet, eller om den type uformelle kulturer som her beskrives finnes alle steder. I hvilken grad de uformelle kulturene har vært en hindring for likestilling, er et større spørsmål. Men vi tar dette ordentlig på alvor, understreker Wyller.

– Har dere et likestillingsproblem på TF?

– Ja, vi har det problemet per i dag at vi har den laveste kvinneandelen på UiO. Det er også bakgrunnen for at vi ba om denne rapporten, for å få innspill til måter å øke den på, sier Wyller. Han kan fortelle at fakultetet i løpet av inneværende semester har tre nye stillinger å fylle.

– Jeg kan ikke forskuttere hvem som vil få disse stillingene, men jeg vil bli forbauset om ikke minst to av dem er kvinner, sier han. Det vil bety en dobling av antallet fast ansatte kvinner ved fakultetet, og kan bety en kvinneandel på mellom 22 og 26 prosent. Dekanen håper at enda flere kvinner vil komme inn i faste stillinger etter det.

– Internkultur er jo noe som tar lang tid å endre. Men nåværende fakultetsledelse har hele tiden vært veldig oppmerksom på det. Samtidig skal man huske på at dette også er subjektive erfaringer. Vi trenger nå en grundig diskusjon om rapportens påstander på hele fakultetet, sier Wyller.

– Spørsmålet om uformelle maktstrukturer er interessant og viktig, samtidig som det viktigste er de formelle strukturene som gjelder ansettelser, sier dekanen. Han sier han forventer en radikal økning i kvinneandelen ved fakultetet i løpet av få år.