Likestilling eller frigjøring?

– Jeg er skeptisk til å samle alle begrepene om diskriminering inn under ett. Det blir rett og slett for tamt og lite futt i det når man prøver å favne alt, sa professor emerita Kari Wærness fra Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen under gårsdagens debatt.

Ved årets feiring av kvinnedagen den 8. mars inviterte Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), Norsk sosiologforening og Uni Rokkansenteret til debatt på studentsenteret.

Utgangspunktet for debatten var de endringene som har skjedd i arbeidet med likestilling. Blant annet at vi nå har et Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement, og det nye Ombudet er et likestillings- og diskrimineringsombud. Den offisielle likestillingspolitikken handler altså ikke lenger bare om kjønn.

En forveksling

– Jeg har inntrykk av at mange forveksler begrepene likestilling og feminisme og at dette preger kjønnsdebatten, sa debattdeltaker Hilde Danielsen, forsker II ved Uni Rokkansenteret.

– Likestillingsbegrepet er et styringsapparat, det er ikke et identitetsarbeid. Ser vi til 1970-tallets kvinnebevegelse, var likestilling et skjellsord og sett på som en vei inn i det bestående. For den nye kvinnebevegelsen handlet det om frigjøring fra et sett med rådende normer. De var revolusjonære og benyttet aksjonsformer som for eksempel å kuppe missekonkurranser, fortalte Danielsen i sitt innlegg.

Kari Wærness er enig i at likestillings- og kvinnekamp ikke er det samme. Hun forklarte at man begynte å arbeide med å få en bedre likestilling ved universitetene for på den måten også å skape større likhet mellom kvinner og menn i samfunnet generelt. Tanken var at man ville få likestillingen ut i samfunnet ved hjelp av de lærerne man utdannet ved universitetene. Men hvor førte så denne likestillingskampen hen?
 
– Det har vært flest kvinnelige studenter ved universitetene helt siden 1980-tallet. Likevel har vi bare 20 prosent kvinnelige professorer. Da kan man jo spørre seg hva dette likestillingsarbeidet egentlig har betydd? Kanskje finner vi ut at det ikke har hatt noen verdi, i hvert fall ikke når man tenker på alt det andre som har skjedd i samfunnet. Kvinneproblemet er ikke et minoritetsproblem, vi utgjør faktisk flertallet! understreket Wærness.

Diskrimineringshierarki

Debattantene var uenighet om hvilke konsekvenser det har når ulike diskriminerte grupper plasseres under likestillingsbegrepet.

– Konsekvensene av diskriminering er ofte de samme og årsakene har ofte fellestrekk. Derfor er det nødvendig med et felles håndhevingsapparat, en på-tvers-av-tilnærming, sa rådgiver Ronald Craig fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Utarbeidingen av et vern mot diskriminering har hengt sammen med ulike diskriminerte grupper i forskjellige land, forklarte Craig. I USA var rasespørsmålet det som først ga et vern mot diskriminering. I Nord-Irland var det religion, mens det i Norge var kjønnskampen som utpekte seg.

Ellen Hagen, stipendiat ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap, UiB, hevdet derimot at kollektive prosjekter undergraves når samlebegreper som interseksjonalitet blir tatt i bruk.

Hun trakk dessuten fram krisesentrene, som ble startet i forlengelsen av kvinnebevegelsen på 1970-tallet, fram som eksempel på hva som kan skje når staten involveres. I dag må krisesentrene tilpasse seg nye organisasjonskrav. Ifølge Hagen kan større krav til effektivitet true de ideologiske holdningene som sentrene bygger på.

Er likestilling frigjørende?

– Frigjøring krever andre midler enn forkjemping av diskriminering, sa Hilde Danielsen.

– Som Wærness sier, så var likestillingsarbeidet ved universitetet ment som en god påvirkningsarena for resten av samfunnet. Men nå har nettopp universitetet vist seg som et av de mest forandringsresistente institusjoner vi har. Derfor må vi tenke frigjøring utover likestillingsbegrepet, sa Ellen Mortensen, leder ved SKOK og ordstyrer for debatten.

Fra salen ble det blant annet påpekt at kvinner fremdeles diskrimineres på verdensbasis. Kjønnsbalansen er skjev og ved hjelp av fosterdiagnostikk blir jentebarn fjernet.

– Men noen diskrimineringsgrunnlag styrer kraftigere enn andre. Hele min oppvekst i USA på 50- og 60-tallet ble definert ut fra rasekampen, mens det for folk flest i Norge har vært kjønn som har vært den grunnleggende diskrimineringskampen. Det er kjempeviktig å se likestilling som et samfunnsansvar og ikke enkeltindividets, det har noe med hvordan vi er som samfunn, sa Craig.