Arkiv

Arthur-legenden sett fra kvinnenes side, gudinnedyrkelse og feministisk kamp mot framtidige patriarkalske skrekkvisjoner. I feministisk fantasy-litteratur snus både roller, verdier og fortellergrep på hodet.

Å realisere seg selv står fortsatt i motsetning til å være en ideell mor, skal vi dømme etter nyere norsk litteratur. Litteraturviter Line Fallan Sørensen har undersøkt hvordan moderskap framstilles i to familieromaner fra 2000.

Å kreve like rettigheter er ikke nok for å velte kjønnshierarkiet. Både feminister og kjønnsforskere har bruk for en teori om forskjell, sier filosof Ingeborg Owesen, som har skrevet doktorgrad om Luce Irigaray. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning presenterer hun det hun kaller Irigarays kjønnsforskjellsfeminisme.

Hva kan historien om hvordan t-skjortene våre blir produsert – fra bomullsfrø til klesbutikken – fortelle oss om kjønn, fattigdom og sosial endring? En hel del, ifølge økonom Priti Ramamurthy. Forrige uke var hun i Tromsø og anbefalte feministisk varekjedeanalyse for å forstå hvordan globalisering endrer folks liv.

«Prostitusjon» er et vestlig begrep som ikke uten videre kan overføres til andre kulturer. Det hevder antropolog Turid Misje, som har studert kvinnelige bararbeidere i Tanzania.

I 30 år har hun forsket på kjønn, i halvparten av dem i en av norsk kjønnsforsknings topposisjoner. Men det er ikke kjønnspolitikk 60-årsjubilanten Harriet Bjerrum Nielsen brenner aller mest for.

Ristende rumper, homofobe hip hop-ere, styla syngedamer og hypermacho «kukkrock». Musikkvideoenes verden er full av klisjeer om kjønn, rase, klasse og seksualitet. Men utfordrende unntak finnes, ifølge musikkviter Marita Buanes.

Nigerianske kvinner i prostitusjon framstilles som ofre for svart magi. De strukturelle forholdene – den sviktende europeiske migrasjonspolitikken – faller bort fra debatten. Det hevder Synnøve Økland Jahnsen, som har undersøkt norske avisers dekning av nigerianske prostituerte.

Feminisme har fått en sentral rolle i Vestens imperialistiske prosjekt, hevder den kanadiske sosiologen Sherene Razack. I en fersk bok bruker hun den norske debatten som eksempel på at rasistiske argumenter framføres under dekke av feminisme.

Årets pris for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo gikk til kriminolog Anja Enger.

Hardt arbeid, dristige valg – og uhelbredelig sceneskrekk – har preget Beatrice Halsaas karriere.

Forklaringen på gutters skoleproblemer ligger hos skolen og samfunnet, ikke hos guttene. Det hevder pedagog May-Britt Revheim Brekke. Hun etterlyser mer kjønnsdebatt i skolen.

Unge menn søker bekreftelse gjennom å gi kvinnen orgasme heller enn gjennom selve erobringen. Dermed fremstår de som moderne samtidig som de beholder tradisjonelle maskulinitetskonstruksjoner, sier Sveinung Sandberg, stipendiat ved UiB.

Læstadianske jenter som kler seg usømmelig «egger kjødet», ifølge læren. Det kan føre både dem og gutta ut i fortapelsen. Med skjørtelengden kommuniserer jentene tilhørighet og avstand til menigheten, ifølge religionsviter Torjer Olsen.

Gutter blir skoletapere fordi skolen er for feminin, hevdes det ofte. Men er det å avvise skolen mer typisk for gutter enn for jenter? Nei, mener skoleforsker Selma Therese Lyng. Hun tror antiskoleholdninger handler mer om selvverd enn om maskulinitet og femininitet og advarer mot tiltak rettet spesielt mot gutter.

Det norske kravet om 40 prosent kvinner i styrene er unikt i verden. Hvordan gikk det til at et så radikalt likestillingstiltak ble innført i et kvoteringsuvillig næringsliv? Og attpåtil av en statsråd fra det kvoteringskritiske Høyre?

Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni, sier antropologen Uli Linke, som gjestet Bergen denne måneden.

«Hvem koker kaffen og hvem forkynner ordet?» Det er tittelen på prosjektet til doktorgradsstipendiat Ottar M. Michaelsen. Han forsker på likestilling i menigheter på Sørlandet, og undersøker om maktstrukturene i kristenlivet endrer seg i takt med at samfunnet ellers blir mer likestilt.

Forskningsrådets programplan for kjønnsforskning for de neste fem årene er nå klar. – Vi ønsker oss mer teoretisk refleksjon, både om kjønn og om likestilling. Tverrfaglige prosjekter ønskes spesielt velkommen, sier leder for programstyret, professor Unni Langås.

– Hijabdebatten kan tyde på at seksualitet oppfattes som vår tids sentrale likestillingsspørsmål, mens økonomi tillegges mindre betydning. Det sier Berit Gullikstad, som har analysert den store norske mediedebatten i kjølvannet av Frankrikes hijabforbud i 2003/2004.

Kan feministisk kunnskap forandre verden? Hva er viktige tendenser i feministisk teori og filosofi i dag, og hvilke veivalg står feministiske teoretikere overfor? Slike grunnleggende spørsmål ble stilt under den norsk-amerikanske samarbeidskonferansen «The Future of Feminist Theory».

Kristin Spilkers «I slekt med far» er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang.

– Vi trenger å bygge teori om seksualitet og intimitet som er tilpasset nordiske forhold og som gir plass for lyst og begjær, sier Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen. De bidrar til teoribyggingen med siste nummer av tidsskriftet NORA, som har tema «Nye intimiteter».

Ansatte i typiske kvinneyrker, som sykepleiere, helsesøstre og sosionomer, lar  seg undertrykke av leger og legevitenskapen, mener professor Kari Martinsen. Kravet om at kunnskap skal være forskningsbasert fratar omsorgsprofesjonene respekt, hevder hun.

Carmen – den utøyelige sigøynerjenta som forfører og trollbinder både mennene og sitt publikum – er en av operaverdenens mest elskede kvinneskikkelser. Hvorfor fascineres vi av Carmen? Og hvorfor må hun dø? Hedda Høgåsen-Hallesby skriver om sin beundring for operafiguren i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Nå er tiden inne for en muslimsk feminisme. Det mener professor Ziba Mir-Hosseini. Feminister som henter sin legitimitet i Koranen, slipper anklagen om at de løper Vestens ærend.

Domstolene bruker loven feil i voldtektssaker der offeret har psykiske lidelser eller er psykisk utviklingshemmet. Anne Jorun Bolken Ballangrud har gått gjennom 69 overgrepssaker og funnet flere eksempler på at forbrytelser som ifølge loven er voldtekt, i stedet dømmes som utnyttelse, som har en mye lavere strafframme. – Oppsiktsvekkende, mener juristen.

– Kropper som virker kjønnsmessig tvetydige, kan føre til mobbing blant ungdom, sier den amerikanske kriminologen James Messerschmidt, som tidligere i høst besøkte Universitetet i Oslo.

Hvordan skal ofre for menneskehandel telles? Hva mener folk flest om sexkjøp? Og hvor kommer vår kunnskap om prostitusjon fra? Til tross for omfattende prostitusjonsforskning er det fremdeles store hull i kunnskapen. Et nytt fellesnordisk forskningsprosjekt vil samle, systematisere og diskutere det vi tror vi vet om prostitusjon i Norden.

Kosovoalbanske gutter sliter med å få innpass i det norske samfunnet. Særlig hvis de har en kropp som passer med nordmenns fordommer; stor og veltrent – og aggressiv? Kropp, vennskap og maskulinitet er blant temaene i Anila Naunis doktorgradsprosjekt om unge kosovoalbanere i Norge.