Pris til oppgave om tilbaketrukket maskulinitet

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) avholdt 14. januar sitt årlige nyttårsselskap. Tradisjonen tro sto utdeling av pris til fremragende bidrag til kjønnsforskning på programmet. Det var i år sju nominerte mastergradsoppgaver fra fire ulike fagfelt. Prisen for 2008 gikk til medieviter Tonje Skar Reiersen.

Reiersen har i sin masteroppgave sett på hvordan mannen framstilles i tre filmer av den norske regissøren Hans Petter Moland. Molands menn blir ofte beskrevet som «tafatte» av filmanmeldere.

Overbevisende observasjon

I sin pristale berømmet juryleder og styreleder for Senteret Anne Birgitte Rønning vinneren for svært gode observasjoner og overbevisende argumentasjon.

– I masteroppgaven etablerer hun begrepet «tilbaketrukket maskulinitet», som hun anvender i analysen av de tre filmene. Reiersen argumenterer for at denne maskulinitetstypen er svært tilstedeværende i norsk samtidskultur, men at den så langt ikke har vært teoretisert. Når fenomenet omtales i mediene framstilles disse mennene gjerne som «tafatte». «Tafatt» er et ord som ifølge Reiersen degraderer og umandiggjør, og bidrar til at man lett overser at disse fiktive mennene både er handlende og velgende individer, sa Rønning.

KILDEN har tidligere intervjuet Reiersen om hennes oppgave. Intervjuet kan leses her.

Begreps- og teoriutvikling

– Jeg er veldig overrasket over å vinne, og det er ikke bare noe jeg sier, smiler Tonje Skar Reiersen etter utdelingen.

– Prisen har som regel gått til en oppgave som er mer «verdensrelevant». Min oppgave er jo mer teoretisk, og har ikke på samme måte implikasjoner for store utfordringer vi står overfor, derfor hadde jeg ikke ventet å vinne. Og særlig ikke når jeg hørte presentasjonen av de andre oppgavene – man blir jo ydmyk når man hører hva andre har gjort. Men det er veldig hyggelig å vinne!

Men om ikke vinneren føler at hennes oppgave har verdensrelevans på samme måte som tidligere vinnere, mener juryen at hennes arbeid absolutt er relevant for kjønnsforskningsfeltet.

– Juryen har i år latt seg begeistre av særlig én dimensjon: nemlig den at også studentarbeider, når de er på sitt beste, kan bidra til begreps- og teoriutvikling. Desto mer gledelig er det at det skjer innenfor et felt som også Senteret har som sitt nyeste satsningsområde: nemlig maskulinitetsforskning, sa jurylederen.

Høyt nivå

– Vi er imponert over forskningskvaliteten i alle de sju nominerte arbeidene – de kombinerer alle sammen kreativitet, originalitet, selvstendighet og kravene til vitenskapelighet, sa Rønning i sin tale. Juryen, som i tillegg til Rønning har bestått av Hilde Bondevik fra STK og Kristin Heggen fra medisinsk fakultet, har kunnet velge mellom svært spennende og viktige arbeider. Temaene har spendt fra menn i trolldomsprossesser i Norge, via unge jenters seksuelle helse i Malawi til mainstreaming av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved Det juridiske fakultet, for å nevne noe.

Hektisk, men bra år for Senteret

I sin nyttårstale fortalte senterleder Harriet Bjerrum Nielsen om et hektisk og spennende år for STK. Med navnebyttet fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning har den lange debatten om kvinne- og kjønn kommet til et foreløpig sluttpunkt i Oslo. På slutten av året kunne Senteret dessuten flytte inn i sine nye, flotte lokaler, og en langvarig drøm om å komme nærmere campus på Blindern ble dermed oppfylt.