Skogens døtre

– Håpet er at det skal bli så mange kvinnelige skogeiere at vi ikke ser kjønnet, og at det blir en selvfølge at kvinner overtar på odel. Men foreløpig løfter nok hårfine mikroprosesser menn fram, sier sosialantropolog Gro Follo. Forskerens inntrykk er at likestillingen går saktere i skogbruket enn på de fleste andre steder i samfunnet. Hvorfor?

Kvinner trengs fordi…

Skogeiersamvirket og det offentlige tar klare grep for å øke kvinneandelen i skogbruket, både når det gjelder andel skogeiere og tillitsvalgte. Follo mener disse, sammen med organisasjonen Jenter i Skogbruket, gjør mye bra, selv om det er vanskelig å trenge inn i mikroprosessene i familiene.

– Men som på andre områder er det mangfoldsargumentet som brukes. Det hevdes at kvinner trengs fordi de har en annen faglig og sosial kompetanse enn menn, og andre sosiale nettverk. Derfor mener mange at kvinners deltakelse vil gi næringsmessig nytte. Det siste jeg hørte i så måte var at fordi det nå blir krevd mer samhandling med for eksempel politikere, byråkrater og miljøorganisasjoner, er det et gode å ha kvinner med. Det anses som en fordel at de har utdanning og arbeidserfaring fra andre områder enn skogbruk og det som menn for øvrig gjerne har som yrkesbakgrunn, forteller forskeren.

Skogbruket er også veldig avhengig av allmennhetens forståelse.

– Mange tror nok at skogen er eid av staten, og skjønner ikke at hogst er nødvendig. Et hogstfelt kan oppleves som veldig stygt når man går tur i skogen, men skal skogens produksjon av ny skog opprettholdes, må det hogges. Kan kvinner med sine (angivelige) annerledes sosiale nettverk og innganger til allmennheten bedre forståelsen for skogbruk, nødvendigheten av hogst, og kanskje også for økt bruk av treprodukt, spør Follo.

Heller ikke Jenter i Skogbruket utfordrer nytte-argumentasjonen.

– Det er i feministisk forstand en veldig snill organisasjon, som spiller på lag med menn. Vinn–vinn-argumentet er nok det enkleste å få enighet om. Man er pragmatisk, målet er å få kvinner inn i skogbruket. At man generaliserer over kvinnelig og mannlig, og hva man skal gjøre dersom det viser seg at flere kvinner ikke gir gevinst, blir ikke diskutert, sier Follo.

Og den jevne skogeier har ingen åpen motvilje mot kvinnelige skogeiere. Enkelte har imidlertid en forståelse om at likestillingen vil skje av seg selv over tid, på grunn av endringen i odelsloven, forteller Follo. Dette er en forståelse hun ikke deler.

Følelser og økonomi

– Skogbruk handler ikke bare om å felle trær og selge tømmer, men om familie, bærplukking, natur, og skog som gode for allmennheten. Familieaspektet blir svært tydelig når man tenker på at skogen har en 100-års syklus. Skogen du hogger i dag ble kanskje plantet av din bestefar, og den du planter vil bli hogget av barnebarn eller oldebarn, sier Follo.

Forskeren hevder at emosjonelle aspekter betyr mye for skogeiere, både for kvinner og menn.

– Vektleggingen av familiebånd, om det er til menneske-familien eller til skogen er viktig for skogeiere. De økonomiske sidene ved skogbruket synes imidlertid ikke å ha like stor betydning for kvinnelige skogeiere som det har for mannlige, sier hun.

Follo mener derfor at dersom omdanningen av skog til penger blir hovedfokus i skogbruket, vil det vanskeliggjøre kvinners inngang som skogeiere.

– Jeg tror det er slik at jo større skogeiendom det er snakk om, jo mer økonomisk interessant er det, også for yngre brødre av kvinner med odelsrett. Dermed blir konkurransen om overtakelse hardere. Skulle en få mye mer skog på hver hånd, slik medlemsorganisasjonen Norskog er opptatt av, vil det altså ikke bli lettere for kvinner å bli skogeiere, mener Follo.

Ekteskap kan også påvirke kvinners forhold til skog de har odel til. Det er kanskje fortsatt sånn at kvinner i større grad enn menn flytter etter ektefellen dersom denne får jobb et annet sted. Det kan gjøre det vanskeligere å overta en eiendom når dette blir aktuelt. Hos andre ektepar kan det være slik at selv om det er kona som eier skogen, er det ektemannen som gjør det reelle arbeidetr. Sannsynligheten for det vil nok øke hvis kvinnen ikke er interessert i skogbruk eller ikke har skogbrukskompetanse.

Skogens sønner

– Særlig hos gutter som går skogbrukslinjer på videregående skole gjøres det et stort poeng ut av at man må være fysisk sterk for å drive i skogen. De gjør dette til et maskulinitetsprosjekt, mener Follo. Forståelsen er at forskjeller i kroppsfysikk gjør at når alt kommer til alt, må det en mann til. Kvinner kan hogge perfekt, men når det er snakk om mye hogst på kort tid, så strekker de ikke til.

– Disse forståelsene lever i beste velgående, til tross for at guttene ikke nødvendigvis selv lever opp til dem, påpeker forskeren.

Men er det sånn at dagens skogeier må kunne hogge mye skog på kort tid?

– Det er store forskjeller rundt omkring i landet på hvor langt dette har kommet, men i økende grad dreier det å være skogeier seg om ren forvaltning av skogen, forteller Follo. Å hogge med motorsag er på vei ut. Isteden gjøres det med hogstmaskin, og dette er en tjeneste som kjøpes. I dagens skogbruk er derfor ikke fysisk styrke særlig viktig, mener forskeren.

Kunnskap

– Men det skal mye skogbrukskompetanse til. Man skal ha kunnskap om hvordan få til best mulig skog, hvor mye tømmer man kan ta, hvordan ta vare på biologisk mangfold, og så videre, forteller Follo. I prinsippet altså viten som er like tilgjengelig for kvinner som for menn. Undersøkelser viser imidlertid at kvinner har mindre skogbrukskompetanse enn menn. 

– Tradisjonelt er det menn som har hatt den største interessen for skogen, og det har fortrinnsvis vært menn som har tatt skogbruksutdanning, sier forskeren. Siden skogbruk for de færreste skogeiere er noe man kan leve av, kan det framstå som lite rasjonelt å ta utdanning i dette. Follo mener at kvinnelige skogeiere i snitt har høyere utdanning enn mannlige – det er bare at utdanningen er innen et felt uten direkte relevans for forvaltning av skogen.

– Dermed er man avhengig av å få skogbrukskompetansen fra et annet sted, sier Follo. Men innen familiene skjer kanskje overføring av skogbrukskunnskap fortsatt i større grad fra fedre til sønner enn til døtre?

Et varsel om det som kommer

Follo er svært opptatt av kompetansen til værende og kommende kvinnelige skogeiere.

– Jeg våger den påstanden at det er fravær av skogbrukskompetanse som gjør at likestillingen går så sakte i skogbruket. Og ettersom en ikke kan gå inn i mikroprosessene i familiene, må næringen tilby kompetansen på annet vis, sier hun.

Det finnes kurs for skogeiere, blant annet drevet via Skogbrukets Kursinstitutt, men kursvirksomheten fra dette instituttet har gått ned. Kursene kjøres på etterspørsel, og Follo antar at det er mangel på etterspørsel som er grunnen til nedgangen.

– Men jeg har en antakelse om at det ikke bare er fordi skogeierne er mindre interesserte i kurs, men at det blant annet kan ha noe med innsalgsjobben av kursene å gjøre, sier hun.

– Det virker som man har trodd at skogeierne er sjølgående, at de plukker opp den kunnskapen som trengs. Men sånn er det ikke. Kvinner med lavere skogbrukskompetanse er bare et varsel om det som kommer; menn som overtar fremover vil også ha mindre kunnskap enn sine forgjengere. Dette skjer samtidig som kravene til kunnskap omkring saker som bioenergi, verdiskaping for øvrig, biologisk mangfold og klimaproblemer bare øker. Noen må ta ansvar for å trykke kompetansen på skogeierne, mener Follo.

– Det må dessuten være nok ansatte i skogbruket som skogeierne kan samarbeide med. Og når vi vet at mindre enn halvparten av norske skogeiere er organisert, så må det offentlige ta mer ansvar, sier forskeren.