Likestilt forskning

I 2007 fikk kjønnsforskere fra universitetene i Tromsø og Makerere i Uganda støtte til felles forskningsprosjekt. I Madrid diskuterte de hva som skal til for at forskningssamarbeid mellom land i Nord og Sør skal fungere likeverdig.

– Ideen bak prosjektet er å se på sammenhengene mellom kjønn, fattigdom og sosial endring i Uganda, forklarte Grace Bantebye, forsker ved Universitetet i Makerere. Sammen med Lise Nordbrønd fra Kvinnforsk i Tromsø er hun initiativtaker til det norsk-ugandiske samarbeidet. 

– Hvordan kan vi oppnå sosial endring, og hvordan er dette knyttet til tema som kjønnslikestilling, økonomiske rettigheter og fattigdom?

Felles plattform

For å finne svar på disse spørsmålene skal forskerne utføre flere individuelle forskningsprosjekter. Et av målene med samarbeidet er å skape en felles plattform for diskusjon og utveksling av teorier. 

Viktigheten av å skape et mest mulig likeverdig samarbeid, der bidragene fra alle partnerne blir satt pris på, ble understreket av Siri Gerrard, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.

– Forskningssamarbeid mellom land i Nord og Sør må ikke bli basert på kunnskapsoverføring, men på utveksling av kunnskap. Vi trenger å lære av hverandre. Det er ikke et spørsmål om at forskere fra Nord skal fortelle forskere fra Sør hvordan ting skal gjøres, eller hva ekte kjønnslikestilling er. Forskerne i Nord er kanskje de som aller mest trenger dialog og kunnskapsoverføring, sa hun.

Men å sette idealene ut i livet, og finne gode måter å samarbeide på, kan være utfordrende.

Enighet om uenighet

Når forskere fra ulike land, med forskjellig sosial og kulturell bakgrunn, skal samarbeide om et forskningsprosjekt, må de diskutere og bli enige om rekke ting som er grunnleggende for prosjektet. De må etablere en forståelse av hvorfor, når og på hvilken måte samarbeidet skal foregå. I hvilke faser av prosjektet er det for eksempel mest fruktbart å samarbeide?

– Sentrale spørsmål i forskningsprosjektet, og begreper knyttet til dette, må diskuteres og defineres i fellesskap, forklarte Gerrard.

Hvis man skal forske på fattigdom, må man bli enige om hva fattigdom betyr i de ulike kontekstene der forskningen skal foregå. Har begrepet samme betydning i alle deltakerlandene? Og hva med andre sentrale begrep – kjønn, etnisitet og velferd?

– Noen ganger kan det være best å bli enige om å være uenige. Det kan være vanskelig å være likestilte partnere dersom grunnleggende spørsmål ikke blir åpent diskutert, eller om en forståelse får dominere over andre.

Forske på Nord

Skal man skape likestilte partnerskap er det også, ifølge Gerrard, viktig å opprettholde langvarige samarbeid.

– Når vi jobber sammen over en lengre tidsperiode lærer vi ting om hverandres kulturer. Dette er viktig for å skape velfungerende samarbeid, og for å finne gode måter å utvikle samfunnet på. Utfordringene blir klarere, og vi får bedre redskap til å løse dem.

I de fleste samarbeidsprosjekt mellom Nord og Sør er hoveddelen av forskningen på forhold i Sør. Samarbeidsprosjektet mellom Tromsø og Makerere fokuserer på sosial endring i Uganda og er et typisk eksempel i dette henseende. Men Siri Gerrard argumenterte for at det også er behov for å forske på Nord i denne typen prosjekter. Kunnskap om for eksempel sammenhengene mellom kjønn, eiendomsrett og globalisering, kan gi oss en bedre forståelse av fattigdomsprosesser når både land i Sør og Nord er i fokus.

– Om vi ikke retter søkelyset mot Nord, og lar forskere fra Sør komme med sine perspektiv på oss og våre samfunn, vil forskningen fortsette å være vestlig sentrert, sa hun.

Å endre på dette mønsteret kan lede til mer likestilte samarbeid mellom forskning og forskere, mente Gerrard.

Kjønn og økonomiske rettigheter

I presentasjonene som fulgte etter Gerrard fikk publikum vite mer om forskningen som blir utført i regi av samarbeidsprosjektet. Josephine Ahikire, fra Universitetet i Makerere, snakket om landeierskap og kjønn. Et av hennes hovedpoeng var at spørsmålet om økonomiske rettigheter burde skilles fra fattigdomsspørsmål.

– Forskning viser at kvinner spiller en viktig rolle i afrikansk økonomi. Deres initiativ i blant annet handelsprosjekter har ført til en større økonomisk uavhengighet for mange kvinner. Men dette er ikke nok, argumenterte Ahikire. For selv om kvinner utvikler alternative måter å tjene til livsopphold, så utfordrer de ikke det økonomiske systemet og eksisterende forskjeller.

– Spørsmålet om landrettigheter er viktig i seg selv – uavhengig av fattigdomsspørsmål. Selv om kvinner finner alternative måter å brødfø seg på, så må økonomiske rettigheter diskuteres i forhold til sosial forandring og kjønnslikestilling.

Seksualitet og velvære

Florence Kyoheirwe Muhanguzi, også fra Universitetet i Makerere, diskuterte forbindelsene mellom seksualitet og fattigdom.

– Hvilke konsekvenser har fattigdom for seksuallivet, spurte hun. Og hvilke konsekvenser har seksuallivet for fattigdom?

Hun understreket at disse spørsmålene har betydning for kvinners velferd og kjønnslikestilling i Uganda. Fattigdom kan oppmuntre til tidlig seksuell aktivitet, og til ydmykende avhengighetsforhold. Seksualitet og seksuallivet kan også på ulike måter ha betydning for produktivitet, for eksempel i forhold til reproduktiv helse og seksuelt overførbare sykdommer.

– Men vi må ikke bare fokusere på de negative sidene ved seksualiteten, sa Florence Kyoheirwe Muhanguzi.

– Dette har ofte vært tilfelle, særlig i afrikansk kontekst. Det er også viktige positive sider ved seksualiteten, både knyttet til helse og kvinners velvære – disse må ikke glemmes.

I diskusjonen etter plenumsinnledningene ble det understreket at det siste poenget også gjelder når det gjelder endringer i Uganda og Afrika generelt; fokus må ikke bare ligge på problemene, også positive endringer må få oppmerksomhet.