Når kulturen blir syndebukk

«Makt og avmakt i et kjønnsperspektiv» var tittelen på den samiske likestillingskonferansen som ble arrangert i Oslo nylig. Og både makt og avmakt er noe som kjennetegner samiske kvinners situasjon, kunne Rauna Kuokkanen fortelle.

 

- Som i mange andre urbefolkningskulturer har samiske kvinner tradisjonelt stått sterkt. Sammen med samiske menn har de utgjort et tospann, med klare rollefordelinger og maktsfærer. Kvinnenes domene har her - som de fleste andre steder - vært hjemmet. Men spesielt innenfor reindriftsnæringen har mange kvinner også hatt hånd om familiens økonomi, sa Kuokkanen, som er førsteamanuensis ved Samisk høgskole i Kautokeino.

- Men de rådende oppfatningene av kvinner er basert på en kombinasjon av en rekke ulike påvirkninger. Dette er en av grunnene til at det er viktig å spørre seg om det som hentes fram som tradisjon, virkelig er det. Det som nå kalles tradisjon har dessuten ofte blitt innført med den hensikt å tjene utvalgte interesser. Spørsmålet blir derfor også om alle tradisjoner er av det gode, poengterte Kuokkanen. Den skeive maktfordelingen i dagens samiske samfunn gjenspeiles blant annet i styret for nøkkelorganisasjonen Norske Reindriftsamers Landsforbund. Her utgjør kvinnene 22 prosent av styremedlemmene, noe som bryter med loven som krever minimum 40 prosent kvinner i styrer.
 

Samtidig trekkes Sametinget av mange fram som en likestillingsmessing suksesshistorie. Fram til valget i 2005 utgjorde kvinner 12 prosent av representantene. Etter valget var tallet 51 prosent. Dessuten fikk Norge for første gang en kvinnelig sametingspresident.

Den samiske kommunen Kautokeino har fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden etter at det ble avdekket omfattende seksuelt misbruk av mindreårige jenter. I juni 2005 tok en gruppe lokale, samiske menn initiativet til et folkemøte om voldtekt og seksuell trakassering. I desember samme år ble mannsforeningen Dievddut stiftet, en organisasjon som blant annet har som formål å «få gutter og menn til å ha positive holdninger til sine medmennesker og til å ha et sunt syn på seksualitet». Lederen av Dievddut, Aslak Mikal Mienna, var for øvrig en annen av innlederne på konferansen og høstet stor applaus for det arbeidet foreningen har gjort så langt.

 

- Fysisk og seksuell vold mot samiske kvinner er fortsatt et tabubelagt emne. Den samiske psykiateren Marit Triumf mener en forklaring er at jenter i Kautokeino og andre samiske samfunn oppdras etter svært tradisjonelle mønstre, der de advares mot å «friste» menn. Her ser vi et eksempel på at bruk av begrepet «tradisjon» bør problematiseres, for snakker vi her om tradisjonell samisk oppdragelse eller om oppdragelse basert på andre verdier, spurte Kuokkanen. Hun viste blant annet til eksempler på eldre, samiske kvinner i Kautokeino som har uttalt at jentene i de omtalte sedelighetssakene må skylde seg selv for det som har skjedd. Hva er opphavet til denne holdningen blant de eldre kvinnene, undret Kuokkanen i sin innledning.

 

Hun refererte også Andrea Smith, cherokee-indianer og forsker, som hevder at seksuell vold i urbefolkningskulturer henger sammen med kolonialiseringen de ble utsatt for. Urbefolkningskulturers underkastelse ble betinget av kvinners underkastelse. Ettersom jevnbyrdige kjønnsroller i det store og det hele dominerte i urbefolkningskulturene før koloniseringen, var introduksjonen av et kjønnshierarki - patriarkatet - nødvendig for at koloniseringen skulle lykkes. Smith bruker internatskolene og all den fysiske, psykiske og seksuelle undertrykkelsen som fant sted der, som eksempel på dette. Selv om ikke alle indianerne som ble sendt på internatskole har negative erfaringer herfra, mener Smith det er et faktum at internatskolesystemet har svært mye av skylden for at dagens nordamerikanske urbefolkningssamfunn er dysfunksjonelle. Overgrepene har blitt neglisjert av storsamfunnet, og ofrene har internalisert skammen de føler og lagt skylden på seg selv for det som skjedde.

Likestilling kan innebære noe annet i urbefolkningssamfunn enn i andre samfunn, påpekte Kuokkanen.

 

- Sosiologene Sven E. Olsson og Dave Lewis har for eksempel analysert nordiske velferdsordninger kontra samiske rettigheter. Deres konklusjon er at urbefolkningsrettigheter og ideologier rundt velferdsstaten er uforenelige. Mens den nordiske velferdspolitikken har brakt velferd til det samiske folket på et individuelt plan, har denne politikken ikke tatt hensyn til samene som ett folk. Velferdsstaten har med andre ord ignorert samenes kollektive velferd. Hvilke konsekvenser denne konflikten har hatt å si for kjønnsstrukturene, er imidlertid ennå uutforsket, sa Kuokkanen.