Nyhet med tradisjoner

– Hvorfor bytte ut Kvinneforskning med Tidsskrift for kjønnsforskning?

–  Fordi det nye navnet på en bedre måte gjenspeiler det som foregår på forskningsfeltet, sier Trine Annfelt, som er redaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning. Hun understreker at navnskiftet ikke betyr at det er blitt mindre aktuelt å forske på kvinner og kvinners situasjon.

– Men med navnebyttet understrekes det at forskningen også er opptatt av relasjonen mellom kjønnene, av at menn også har kjønn, av seksualitet og kjønnede strukturer, understreker Annfelt.

– Noen vil innvende at man ved å bruke begrepet kjønnsforskning tilslører over- og underordningsperspektivet i forholdet mellom kjønnene og toner ned det feministiske perspektivet?

– Det er jeg ikke enig i. Over- og underordningsperspektivet er ikke forsvunnet fra forskningen og vil heller ikke forsvinne fra tidsskriftet. Men det nye navnet ivaretar at det finnes flere tilnærmingsmåter og forståelser av over- og underordning, og at forskningen i dag legger mindre vekt på en essensialistisk forståelse av hvordan kvinner og menn er – og større vekt på at kjønn er noe som konstrueres, sier Annfelt.

Færre unge menn får barn

At det første nummeret med nytt navn har fedre som tema, understreker poenget med at kjønnsforskning handler om begge kjønn. I en lang rekke artikler, kommentarer, bokanmeldelser og intervju drøftes og utforskes dagens, gårsdagens og morgendagens fedre.

Kari Skrede, som er forskningssjef ved Seksjon for demografi- og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå (SSB), åpner med en artikkel om at færre unge menn blir fedre. Den kan leses som et apropos til siste ukes debatt om at kvinner bør få barn tidligere - helst tidlig i 20-årene. Skrede påpeker at endringer i familiedannelser og fruktbarhet er nøye studert blant kvinner, men mindre hos menn. Det er for eksempel veldokumentert at alderen for førstegangsfødende kvinner har økt. Skrede for sin del har undersøkt hvordan det står til med fødsler og familie blant både kvinner og menn. Hun finner at andelen som er barnløse når de passerer 40 år, øker blant begge kjønn, men mest blant menn. Samtidig øker andelen flerkullsfedre, det vil si menn som har barn med flere enn en kvinne. Skrede påpeker at menn som kjent har anledning til å bli fedre også etter 45 år, noe kvinner i mindre grad har. Det er imidlertid ikke grunn til å vente så sterk vekst i andelen nye førstegangsfedre etter 40-årsalder, at økningen i barnløshet for menn forsvinner, fastslår hun. Et annet poeng: blant menn som fikk sitt første barn før de var 25 år, var det en lav andel som bodde sammen med og forsørget barnet året etter at det var født.

Blodsbånd får økt betydning

Selv har redaktør Annfelt analysert de politiske diskusjonene rundt barneloven på 1980-tallet og rundt år 2000. I disse dokumentene og diskusjonene finner hun endring i løpet av de to tiårene. Mens fars rettigheter og barnets beste rundt 1980 ble forstått i lys av hvilke omsorg fedre kunne gi, har blodsbåndene fått ny aktualitet to tiår seinere.

– Det har i disse diskusjonene blitt et økende fokus på det biologiske og naturgitte, sier hun. Slik det også er blitt i diskusjoner om det biologiske opphavets betydning for adopterte barn.

Fedre før og nå

Blivende foreldrepar skaffer seg gjerne en bok om det å være foreldre. Ellen Andenæs har tatt for seg bøker om barneoppdragelse og foreldreskap, fra dr. Spocks «Barnet. Sunn fornuft i barnestell og oppdragelse» fra 1953 – til Eivind Blikstads «Fedre og barn på nye eventyr» fra 1992. I tillegg har Gry Heggli tatt for seg en av de nyeste foreldrebøkene: «Oppdrag mamma, pappa», mens Jørgen Lorentzen går til dramatikken og tar for seg farskap hos Ibsen.

Omsorg – noe mødre kan?

Helene Aarseth arbeider med en doktorgrad om par som deler likt på omsorgs- og husarbeid i familien. I et intervju i det nye tidsskriftet reflekterer hun over omsorgsbegrepet. Er omsorg noe kvinner kan – og menn kan lære? Er det kvinner som setter standarder og menn som følger opp, eventuelt gjør det på sin måte? Eller kan man tenke seg et omsorgsbegrep mer løsrevet fra mødre? Hva skjer i så fall da?

Noe for forskere – og andre

–  Ambisjonen er at Tidsskrift for kjønnsforskning skal ha tverrfaglig profil på et høyt nivå. Dette skal være stedet hvor norske kjønnsforskere publiserer sine artikler, og der utenlandske kjønnsforskere ser en mulighet til det samme, sier Trine Annfelt, og legger til:

– Men ambisjonen er også at Tidsskrift for kjønnforskning skal nå ut over forskernes rekker til politikere, organisasjonsfolk, journalister og andre som er opptatt av temaene vi tar opp.

Et nytt redaksjonsråd skal både bidra med innspill, råd og tips. I tillegg kan de bidra med eget stoff. Blant navnene på den 19 kvinne- og mannssterke lista finnes blant andre Toril Moi, Nina Lykke, Knut Holtan Sørensen og Karin Widerberg.

Tidsskrift for kjønnsforskning vil komme med fire nummer pr. år. Noen ganger som temanummer. Andre ganger med et mangfold av tema og saker. Neste nummer vil handle om religion og seksualitet, med Åse Røthing, forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, som gjesteredaktør. Da vil man blant annet kunne lese om Jesus i kjønnstrøbbel og om religionens heteronormerende effekter – det vil si dens bidrag til å gjøre kjernefamilien og det heteroseksuelle forholdet til et nær ufravikelig ideal.