KILDEN har deltatt i EU-prosjektet A Study On Databases of Women Scientists (DATAWOMSCI). Hensikten med tiltaket var å synliggjøre kvinnelige forskere, fremme likestilling i forskning og øke andelen kvinner i EUs egne forskningsprogrammer.
Bakgrunnen for prosjektet var at EU-kommisjonen ville undersøke om det var mulig å lage et felles databasesystem over kvinnelige forskere i Europa.
– Etablering av databaser over kvinnelige forskere skjer for tiden i mange europeiske land, forteller Nina Kristiansen, daglig leder i KILDEN.
– For EU er det en utfordring å nyttegjøre seg av informasjonen som ligger i de nasjonale databasene i arbeidet med å øke kvinneandelen. Samtidig ligger det et ønske om et tettere forskningssamarbeid mellom de europeiske landene. Derfor er det viktig å samarbeide også på databasefronten.
Samarbeid og felles søk i Europa
I framtida kan det bli mulig å søke i databaser over kvinnelige forskere fra hele Europa på én gang. Det er i hvert fall anbefalingen fra partnerne i DATAWOMSCI- prosjektet, som skulle finne ut om det var ønskelig og mulig å lage et felles databasesystem over kvinnelige forskere i Europa.
Den norske partnerne i prosjektet, KILDEN, synes en felles europeisk søkefunksjon er en svært god idé.
– Ofte er det nødvendig eller ønskelig å gå ut over nasjonale grenser for å finne ønsket kompetanse, eller man ønsker seg samarbeidspartnere i andre europeiske land. En felles søkefunksjon vil kunne effektivisere arbeidet med å finne fram til forskere med egnet kompetanse, mener Kristiansen.
En felles søkefunksjon vil ikke erstatte nasjonale kompetansedatabaser, men vil hente inn lokal informasjon og vise det fram på et nettsted, med engelsk som felles språk. Løsningen innebærer et tettere samarbeid mellom de ulike landene, noe som også gir gevinster, sier Kristiansen.
– Dette vil selvfølgelig koste penger, og rapporten inneholder da også en sterk anbefaling til myndighetene i alle europeiske land om å se verdien av en god base og bevilge penger til både etablering og drift.
Første oversikt
KILDEN deltok i prosjektet sammen med partnere fra Tsjekkia, Frankrike, Tyskland og England, med Center of Excellence, Women and Science (CEWS) ved Universitetet i Bonn som administrator.
- Vi startet med å skaffe oss et overblikk over hva som fantes av databaser og
oversikter over kvinnelige forskere i de europeiske landene, og lagde på grunnlag av dette en oversikt med en ressurs fra hvert land, forteller Hanne Størset fra KILDEN, som hadde ansvaret for innsamlingsarbeidet i Norden.
Dermed fungerer prosjektrapporten også som en katalog over de viktigste databasene over kvinnelige forskere i Europa. Det er første gang det er laget en samlet oversikt over europeiske ressurser på dette feltet.
Forskerbasen trukket fram
I Europa er det stor aktivitet rundt å samle ressurser og oversikter over kvinnelige forskere. Derfor inneholder rapporten en veiledning for hvordan det er fornuftig å bygge opp en database. Slik håper man å kunne nærme seg en europeisk standard. Her blir Forskerbasen, den norske databasen over kvinnelige forskere som eies av KILDEN, trukket fram.
- Det er KILDENs valg av løsninger som vekker interesse hos IT-ekspertene ved Universitetet i Bremen, som den av partnerne i prosjektet som hadde ansvaret for den tekniske biten. I prosjektet ble Forskerbasen løftet opp og fram og gjort til en av fem såkalt "best practices". Slik blir basen vår modell for det som anbefales ut i Europa, forteller Kristiansen.
Fem partnere, tre faser
KILDEN ble invitert inn i prosjektet sammen med tilsvarende partnere fra Tsjekkia, Frankrike, Tyskland og England.
Arbeidet foregikk i tre etapper, der man først skaffet seg et overblikk over hva som fantes av oversikter over kvinnelige forskere i de europeiske landene. Dernest ble det utredet om det var mulig å bygge en helt ny europeisk database for å erstatte eller supplere de lokale/nasjonale, eller om det var mer hensiktsmessig å bruke de allerede eksisterende nasjonale databasene som basis for en europeisk oversikt. I den tredje etappen av prosjektet ble det utarbeidet såkalt "best practice guideline", altså en veiledning for hvordan man lager en god database.
Norden
På trinn én, under innsamlingen av eksisterende ressurser, hadde KILDEN ansvaret for å samle inn informasjon om aktuelle databaser i Norden. De nordiske basene kan deles inn i tre kategorier: rene forskerdatabaser, kjønnsforskningsdatabaser, og ekspertdatabaser, der personer med både forskerkompetanse og erfaringsbasert kompetanse er med.
Island har en base som er en mellomting mellom den norske Forskerbasen og den danske ekspertdatabasen Kvinder på Linjen, mens Sverige og Finland kun har databaser med kvinne- og kjønnsforskere.
Forskerbasen
Forskerbasen ble åpnet i 1999. Pr. dags dato har vel 2000 kvinner registrert seg. Forskerbasen brukes av forskere, studenter og andre som er ute etter forskere med bestemt kompetanse, men også av av media på jakt etter gode ekspertkilder, eller av arrangører bak konferanser og seminarer som trenger foredragsholdere og innledere.