I juni reiste vi, i en delegasjon på fem fra Universitetet i Tromsø, til Women's Worlds 2005, 9th International, Interdisciplinary Congress on Women (WW-05), i Seoul i Sør-Korea.
Den første kongressen i sitt slag ble holdt i 1981. Siden er de gjentatt med noen års mellomrom. Kongressene har alltid hatt et dobbelt fokus. De skal være møteplasser for og mellom akademikere og aktivister. Selv om det alltid kommer kritikk om at det er for mye/lite fokus på forskning eller likestilling og aktivisme, så har trolig dette doble fokuset blitt enda mer sentralt under de siste kongressene.
Womens World's kan sammenlignes med FN sine kvinnekonferanser. Men det er noen sentrale forskjeller på FN kongressene og vår møteplass: der de har delegater og offisielle representanter fra sine land – har vi helt åpen deltagelse. Og selv om det gjøres forsøk på å få dette til, er FN kongressene i liten grad en møteplass for akademikere og aktivister.
På tidligere kongresser i Tromsø, Kampala og Seoul har det vært en klar intensjon om å sette fokus på kvinne- og kjønnsproblematikk både lokalt, regionalt og globalt. Konferanseprogrammet på Women's Worlds 2005 var naturlig nok preget av Asia, og særlig av de mange foredragene med tematikk hentet fra Korea, Kina og Japan. Programkomiteen inviterte til utforsking og kartlegging av hvordan utfordringer knyttet til økonomisk og politisk splid mellom Nord og Sør, har gjort kvinners liv både tettere bundet sammen og mer splittet. De inviterte også til kritisk blikk på begrepsbruken øst-vest/nord-sør, og påpekte hvordan dette kan skjule motstridende bilder vi har av hverandre. Sentrale tema for kongressen var globalisering, digital ulikhet, media, krig, vold og trafficking/prostitusjon.
Under åpningen av konferansen ble Gertrude Mongella fra Tanzania, president for Pan African Parliament (PAP)/African Union (AU) utnevnt til æresdoktor ved Ewha Womans University. Hun understreket behovet for å fokusere på menneskerettigheter, og redefinerte FNs tusenårsmål i et feministisk perspektiv. Det er behov for flere kvinner i utdanning, lederskap og global handel, og for oppmerksomhet rundt kvinners spesielle roller og behov knyttet til helse og i krig/konfliktsituasjoner.
Kjønn og religion var sterkere profilert enn på tidligere kongresser. Hele 30 sesjoner tok opp tema knyttet til kjønn og religiøsitet med eksempler fra buddhisme, sjamanisme, konfutsianisme, katolisisme og protestantisme i Korea, men også feminisme og likestilling i Islam, og ritualer, kvinnelige prester, og ansatser til en feministisk teologi.
Trafficking og vold mot kvinner er vurdert som et stort problem i hele Asia. I Sør-Korea er det sterk debatt om å kriminalisere voldtekt i ekteskapet. En fersk undersøkelse som omfatter 700 voksne kvinner og menn, viser at 80 prosent er tilhengere av at påtvunget sex i ekteskapet ved bruk av vold, bør være straffbart.
Flere sesjoner fokuserte på kvinner og prevensjon. En studie av hvordan holdningene til prevensjon hadde utviklet seg i Korea konkluderer med at koreanske kvinner har praktisert fødselskontroll i stor utstrekning siden tidlig på 50-tallet. Men at prevensjon og abort betraktes som personlige spørsmål, som kvinnene i liten grad snakker med andre om. De såkalte prevensjonsbussene som ble vanlige på 70-tallet, bidro i liten grad til at kvinnene fikk bedre tilgang på prevensjon og/eller større mulighet til å bruke det. For når prevensjon ble gjort til et åpent tema, ble også ektemannen og resten av (stor)familien mer involvert. Dermed fikk de større makt i forhold til spørsmål om prevensjon og abort, og deres syn går gjerne på tvers av kvinnens egne vurderinger i slike spørsmål. Kvinnene fortsetter derfor å holde sin prevensjonsbruk hemmelig. Noe som igjen bidrar til at prevensjon fortsatt ikke oppfattes som del av kvinners rettigheter i Korea.
Under hele kongressen var det en politisk markering for synliggjøring av situasjonen til såkalte «comfort women». Dette var koreanske kvinner som under siste verdenskrig ble gjort til seksuelle slaver av japanere. I 13 år har en gruppe kvinner protestert mot at Japan ikke har unnskyldt dette overgrepet. I tillegg protesterer de nå mot at Japan har strøket avsnittene om slaveriet i sine nye historiebøker. Denne saken ble sterkt profilert i media og det ble arrangert en stor demonstrasjon foran den japanske ambassaden i Seoul.
Worlds kongresser er kulturelle møteplasser. I Seoul foregikk kulturmøtene både i sesjonene, i pausene, på studenthjemmet og i de små koreanske restaurantene utenfor universitets-området: Under frokosten snakket vi med Lucky fra Nepal om krisesentre og urfolk. I shuttle-bussen som brakte oss fra hotellet til universitetet, snakket vi med Ping fra Kina om kulturrevolusjonen. I lunsjen møtte vi Grace fra Uganda til en diskusjon om betydningen av G8 møtet i Skottland. Og mens vi spiste middag snakket vi med Pratibha fra India om medgift og indisk poesi.
Women's
Kulturmøtene synliggjør både ulikheter og likheter mellom verdens kvinner. Noe som ble særlig tydelig under avslutningsarrangementet. Der viste modeller det ypperste av koreansk kjoledesign, noe mange fra nord og vest reagerte negativt på. Etter en stund stilte en gruppe kvinner seg i midtgangen med ryggen til scenen. Arrangørene beklaget at de ikke hadde vært oppmerksomme på at kjoleoppvisningen ble oppfattet som upassende, ikke minst i lys av alle diskusjonene på konferansen om kommersialisering av kvinnekroppen. Senere i programmet hadde to kvinner fra Australia et kulturelt bidrag omtalt som Sommerfugl. Dette viste seg å være dikt og stand-up show med lesbisk vri, og med eksplisitt understreking av hvordan et liv som lesber kan frigjøre fra mange «kjente problemstillinger» som vold, hiv/aids m.m. I etterkant av avslutningsarrangementet var det livlig debatt på hybelhuset, og nokså klare skiller mellom hva ulike kvinner tok mest anstøt av.
Vi hadde en flott uke i Seoul. Som ved tidligere kongresser ga fokuserte sesjoner oss mulighet for å ta nokså dype dykk i kjønnede, regionale problemstillinger. Og Women's Worlds lever videre - neste kongress, den 10. i rekken, arrangeres i Madrid første uka i juli i 2008!