Kriminelle feminister

Nylig kom boka Modi Operandi. Perspektiver på kriminallitteratur. Den setter søkelys på på mangfoldet i krimsjangeren. Temaene i Modi Operandi presenteres alfabetisk, inspirert av den amerikanske krimforfatteren Sue Graftons bøker som gis ut med titler i alfabetisk orden. F står i denne sammenhengen for feminisme. To av bokas redaktører: Elin Nesje Vestli og Karen Patrick Knutsen, som begge er litteraturvitere ved Høgskolen i Østfold, ser krim i et feministisk perspektiv. Og det er Vestli som introduserer oss for Bella Block.

Bella Blocks er skapt av den tyske forfatteren Doris Gercke. – Hun har skrevet 12 bøker med utgangspunkt i denne heltinnen, forteller Vestli. – Og de blir bare bedre og bedre.

Detektiv med bestefar

I de første bøkene er Bella Block politi-inspektør i Hamburg. Men hun er kritisk til systemet og blir etterhvert privatdetektiv. – Gercke tar opp politiske temaer der kvinners rolle står i fokus, blant annet kvinnemishandling og prostituerte som importeres fra øst etter Berlinmurens fall. Sakene gjør at Bella Block må foreta reiser i hele Europa, fra Italia til Ukraina – og slik tegnes et portrett av Europa i det 20 århundre, forteller Elin Nesje Vestli.

En annen særegenhet ved denne privatdetektiven er hennes biografi. – Hun er den eneste detektiven jeg vet om som er utstyrt med en bestefar, påpeker Vestli. – Bestefaren presenteres som den russiske lyrikeren Alexander Block. Han er en fiktiv person, som Bella er han skapt av Doris Gercke. Bella Block har alltid hans lyrikk med seg, og den presenteres innvevd i romanens tekst.

Foreløpig er bare en av bøkene om Bella Block oversatt til norsk. Gris, gris, granne. Her er Block fortsatt ansatt i politiet. En weekend drar hun til en liten landsby hvor det skjer et drap, som det blir Bella Blocks oppgave å løse. – Etterhvert som serien skrider fram, fjerner Gercke seg mer og mer fra tradisjonell underholdningskrim. Hun gir historie og politiske spørsmål stadig mer plass, men det gjør fortellingene bare mer spennende, påpeker Vestli. Etterhvert som bøkene øker i antall, økter også heltinnens alder. –Bella Block fyller 60 år i løpet av serien. Men hun fortsetter å drikke vodka, ha erotiske eventyr og reise fra land til land i søken etter løsninger på krimgåter. Hun utfordrer virkelig rammene for hva som blir betraktet som et vanlig kvinneliv.

Hvis Vestli skal sammenligne denne krimserien med noe på norsk, mener hun det må bli Gunnar Staalesens Varg Veum. – Han jobber også med saker som settes inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng, og Staalesens bøker er preget av en slags trøtthet eller oppgitthet i møtet med store samfunnsproblemer. Slik er det også i bøkene om Bella Block. Hun kan løse en enkelt sak, men gjør dette samfunnet som helhet bedre?

Overmenneskelig

Elin Nesje Vestli er begeistret for forfatteren Doris Gercke. Vestlis kollega, Karen Patrick Knutsen, har mer blandede følelser for forfatteren hun skriver om: amerikanske Patricia Cornwell. Cornwell startet sin karriere med heltinnen Kay Scarpetta. Der Bella Block sprenger rammer, opphever Scarpetta dem nærmest fullstendig. Hun er både rettsmedisiner, lege og jurist. I tillegg er hun vakker og innehaver av et flott hus. På fritida forsker hun eller varter opp med utsøkte måltider. – Hun er nesten overmenneskelig, mener Knutsen. – At hun likevel fungerer som heltinne er et godt bilde på hvor mye kvinneidealet har endret seg.

Knutsen mener likevel bøkene om Scarpetta er godt forankret i en patriarkalsk orden. – Når Scarpetta utsettes for trusler rettes disse gjerne mot hennes hus, eiendom eller andre ting som gir ytre status. Alt dette betyr mye for den nesten overmenneskelig heltinnen. Og når hennes niese står fram som lesbisk er Scarpetta mest opptatt av de problematiske sidene ved en homofil livsstil. I tillegg mislykkes hun på et viktig punkt: kjærligheten. Når hun omsider treffer en mann hun elsker, blir han drept. Budskapet ser ut til å være at karriere ikke kan kombineres med nære personlige relasjoner, forteller Knutsen. Å mislykkes i kjærlighet er imidlertid ikke noe kvinnelige detektiver er alene om. Mennene skapt av Unni Lindell og Gunnar Staalesen er heller ikke vellykkede på det punktet. Så kanskje er det slik at detektiver, både de mannlige og kvinnlige, er gode elskere, men elendige partnere.

Parodi som ikke fungerer

Kay Scarpetta er ikke Patricia Cornwells eneste heltinne. Forfatterens nyeste krimserie har to heltinner og en helt, og her snus det meste på hodet. Mens heltinnene beskrives som hensynsløse og selviske, framstår mannen idealisert på samme måte som kvinner tradisjonelt fremstilles. – Den mannlige helten, Andy Garcia, er vakker og hans utseende fokuseres. Han er den gode sønn som tar vare på sin alkoholiserte mor, samtidig som han jobber hardt for å bli det han ønsker, nemlig politimann, forteller Knutsen.

Hun mener Cornwells dikteriske grep ikke er særlig vellykket. - Cornwell faller hele tiden tilbake til klisjeene og framstiller sine personer som rene karikaturer. De slemme er entydig slemme og de gode er bare gode. Da fungerer ikke kjønnsrolleparodien heller. For resultatet er at likestilling mellom kjønnene nærmest framstår som en latterliggjort umulighet.

Kvinnene overtar

Knutsen mener kvinner siden 1970-tallet gradvis har overtatt som de fremste krimforfatterne. Det begynte med Agatha Christie og Dorothy L. Sayers og deres nokså feminiene detektivhelter Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey. – Deretter introduserte både disse to og andre krimforfattere kvinnelige helter, som Miss Marple. Jeg mener kvinner ofte har en annen måte å bygge opp sine krimhistorier på. De fokuserer på psykologiske sammenhenger og legger vekt på å forklare hvorfor ting skjer, forteller Karen Patrick Knutsen.

Elin Nesje Vestli påpeker at kvinnelige forfattere gjerne gjør hovedpersonenes private relasjoner til en viktig del av historien. – Liza Marklund og Anne Holts heltinner lever hele liv, det gjør også Henning Mankells Kurt Wallander. Den tradisjonelle mannlige helten derimot har et privatliv som begrenser seg til en whiskyflaske i nattbordet. Han handler ikke mat og vasker ikke tøy. Mens Kurt Wallander stakkar aldri får tøyet sitt vasket fordi det ikke er ledig i fellesvaskeriet.

De to litteraturviterne mener facinasjonen for heltene og heltinnenes private liv er viktig for at leseren skal henge med i en bokserie. 

Samfunn eller individnivå

Vestli og Knutsen understreker at tysk og amerikansk krim er nokså forskjellig. - Tysk krim er gjerne preget av samfunnsengasjement og mer politisk og historisk orientert enn den amerikanske, påpeker Elin Nesje Vestli. – Ofte blir selve krimhistorien nærmest en parantes, mens hovedvekten ligger på å beskrive samfunnsforhold eller historiske hendelser. Hun mener amerikansk krim gjerne er mer underholdningspreget.

Karen Patrick Knutsen følger opp: – Amerikansk krim er ofte ekstremt personfokusert, mens tysk krim i større grad setter handlingen inn i en bred samfunnsmessig sammenheng, slik også svenske krimforfattere som Henning Mankell og Sjöwall og Wahlöö gjør. I de tyske og svenske bøkene er det mye systemkritikk, mens amerikanske bøker gjerne fokuserer personkritikk. Svensk og tysk krim setter forbrytelse og forbryter inn i en sammenheng. I amerikansk krim beskrives gjerne forbrytere som renheklede onde mennesker.

Vestli mener også mye av den norske krimmen inneholder krass samfunnskritikk, blant annet Gunnar Staalesens bøker om Varg Veum. Et annet felles trekk mellom Tyskland, Sverige og Norge er fokuset på det regionale. – Handlingen i bøkene legges ofte ut av storbyene, til mindre bymiljøer, sier hun. Den første boken om Bella Block foregår i et lite og gjennomsiktig samfunn. Henning Mankells Kurt Wallander løser krimgåter med utgangspunkt i Ystad, og Karin Fossums Konrad Sejer beveger seg i norsk småby og bygdemiljø, klart inspirert av Drammensområdet.

Sementere og endre

Både Vestli og Knutsen mener krim kan sementere og reprodusere ideer og holdninger i samfunnet. – Denne genren hviler på resirkulering av de samme elementene, karakterene og situasjonene, påpeker Karen Patrick Knutsen. Samtidig har kriminalromanen potensiale for å påvirke og endre. – De kan bidra til å sette samfunnsproblemer på dagsorden, som handel med kvinner og voldtekt i krig. Ved hjelp av fiksjonen blir det mulig å gå nærmere inn i det som er frastøtende og vondt. Og krim kan endre ved å gi kvinner nye roller. Fortsatt presenteres gjerne kvinner bare som offer for forbrytelser. Da er det kanskje greit at vi har noen overmenneskelige heltinner i motsatte posisjoner også, understreker hun.

Men en rolle er kvinner så godt som fraværende i. – Det finnes få eksempler på kvinnelige seriemordere, påpeker Eline Nesje Vestli. Slikt er det foreløpig menn som bedriver.