Arkiv

Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.

Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.

«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.

Inger Skjelsbæk er ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Hun ønsker seg flere menn i staben og mer samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer.

Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.

Kun to ganger i norgeshistorien har det blitt ført rettssaker mot kvinner som har hatt seksuelt samkvem med andre kvinner.

En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.

De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning vil vise frem bredden i fagfeltet. Ingvil Hellstrand og Lene Myong mener tidsskriftet kan tilby en motvekt til en populistisk debatt.

Marianne Gullestads «Kitchen-table Society» er en etnografisk skildring av unge arbeiderklassekvinner i Bergen. Senere ble den en internasjonal klassiker. I dag er boka et vitnesbyrd om en livsverden som forsvant, skriver Marianne Elisabeth Lien.

Norges eneste professor i kvinnehelse har blitt pensjonist, men Berit Schei (70) slutter ikke å jobbe av den grunn. At professoratet ikke videreføres, synes hun er synd.

Fjorårets mest leste artikkel i Kildens nyhetsmagasin handler om maskulinitet i norsk black metal. Andre temaer som har opptatt leserne våre er valg av etternavn, kvinnehelse og singelliv.

I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.

Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.

Vald i nære relasjonar er no eit stridsspørsmål mellom liberale og konservative krefter, og viser at sjølv autoritære styresmakter må ta omsyn til folkemeininga.

Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth.

- Mannens navnevalg er nærmest selvsagt, mens vi forventer en forklaring fra kvinner som vil beholde navnet sitt, viser en fersk doktorgrad.

Henning Kaiser Klatran har skrevet om skeive personers opplevelse av vold og trakassering i Norge. Det ga ham prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning.

Mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter etter svangerskapet. – De får ofte motstridende informasjon, og er usikre på hvilken behandling de kan få, sier forsker Anne Marie Gausel.

Serveringsutstyr fra de britiske øyer er funnet i graver til vikingkvinner fra finere familier. – Å stille nye spørsmål til gamle funn kan lære oss mer om kvinners rolle i vikingtoktene, mener forsker.

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om Norge ligger på verdenstoppen i å bo alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.

– Elevene snakket mye om hva det vil si å være mann og «en av gutta», sier stipendiat Pål Halvorsen. Han har forska på maskulinitet blant videregåendeelever på eliteskoler.

Musikkprofessor Stan Hawkins har vært med på å forme et helt fagfelt med sin forskning på popmusikk, kjønn og identitet. Nå feires karrieren hans med et festskrift.

Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.

– Kvinnene deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig og på like fot med menn, om enn ikke i samme antall, sier Mari Jonassen. I disse dager slipper hun det første store standardverket om norske kvinners krigshistorie.

Ny forskning viser at par som er utrygge på hverandre har større sjanse for å slite pyskisk etter en fødsel.

En ny kunnskapsoversikt har samlet norsk forskning på likestilling og kunstig intelligens. Den viser at vi ikke er forberedt på likestillingskonsekvensene av den nye teknologien.

Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til teori i dag? Er det sånn at så lenge du inkluderer feministisk teori, så er det kjønnsforskning? spør Linda M. Rustad i sin leder.

Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa.

Halvor Moxnes vil ha en kirke som inkluderer alle. For professoren i teologi finnes det ikke noe alternativ til optimisme.