Arkiv

Terskelen for å oppsøke helsesykepleier kan være høy, særlig for gutter. – For å få bukt med kjønnsforskjellene må vi oppsøke elevene og snakke om det de er opptatt av, sier forsker.

Er undervisning i kjønn og kvinnehelse noe som overlates til den enkelte institusjon, og til den enkelte foreleser? Kartleggingen «Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger» kan tyde på det, skriver Linda Marie Rustad.

Angrep på kjønnsforskeres akademiske frihet kan få fatale konsekvenser, skriver Sunniva Folgen Høiskar og Linda Marie Rustad.

Gullvåg Holter gikk fra å være en travel professor til å bli en engasjert emeritus 1. mars 2020. Forskerkarrieren hans spenner bredt fra forskning på kjønn og likestilling i familielivet til mannsroller og kjønnsbalanse i akademia.

Barnløshet blant menn i Norge er høyere enn blant kvinner. Dersom menn opplever barnløshet som negativt, er det et samfunnsproblem, skriver Astrid Grasdal og Kjell Erik Lommerud.

En stor overvekt av alvorlig syke og døde av koronaviruset er menn. Det kan handle om røyking og overvekt, eller det kan være tilfeldig. Forskerne klør seg i hodet.

Humor har en viktig funksjon for samhold blant vernepliktige, men kan også bidra til at mange kvinner slutter etter førstegangstjeneste, ifølge forskere.

Vi trenger mer samtaleterapi om kjønn og kjønnsmangfold, samt ytterligere kulturell og politisk endring i samfunnet, skriver Agnes Bolsø.

Å planlegge byer for og med kvinner kan gjøre byen både tryggere og mer miljøvennlig, mener forskere.

Ei ny lov er ikkje nødvendigvis nok til å fjerne ubehaget ved å ha ein kropp som ikkje heilt passar til den personen ein kjenner seg som. Men det kan hjelpe.

Erfaringene fra Ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014 viste at det er viktig å vurdere kjønnsperspektiver i responsen på helsekriser, mener forskere.

For at forskning kan bidrage til at forbedre transpersoners livssituation, er det helt centralt, at vi som forskere holder os selv ansvarlige, skriver Nico Miskov Friborg.

Innvandrerkvinner ønsker å jobbe, men flere faktorer påvirker når det skjer. Det viser en fersk kunnskapsoppsummering.

I vårt samfunn er det ikkje berre menn som forvaltar maskuliniteten lenger. Den er blitt til ein del av vår leiingsideologi, vårt førarprinsipp, skriv Stephen J. Walton.

Innovasjon blir fortsatt forbundet med menn som starter opp en bedrift eller tar patent på teknologiske nyvinninger. Mer kunnskap kan lære oss å tenke bredere om innovasjon og få flere kvinner på banen, skriver Linda Rustad.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

Regjeringens satsing på kvinnehelse er for svak, mener forskere. De etterlyser øremerkede midler til forskning på kvinners hjerter, underliv, muskel- og skjelettlidelser og nye professorater i kvinnehelse.

Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.

Bare et fåtall norske kjønnsforskere har oppgitt å føle seg truet på grunn av forskningen sin. Men mange kvier seg for å delta i debatter om omstridte forskningstemaer.

Å utforske overlappingen mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og mannlig omskjæring kan gi økt innsikt i begge praksiser, mener forsker.

Ragnhild Hennum har bred faglig spennvidde, men forskning på kvinners og barns rettssikkerhet er en rød tråd i hennes vitenskapelige virke.

Transrettigheter og kjønnsmangfold er et minefelt. Det er derfor ikke lett for kjønnsforskerne å delta i debatten. Men det bygges forskningskompetanse på temaet, skriver Agnes Bolsø.

Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn. Begrepet kjønn blir fortsatt først og fremst forbundet med kvinner, skriver Linda Rustad.

Kjønnsforskningen som fagfelt har mye viktig å formidle i den betente debatten om trans og kjønnsmangfold, og bør også gjøre det, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Med eldrebølgja vil fleire pårørande, og særleg kvinner, oppdage at dei sit med omsorgsansvar for eldre familiemedlemmar. Difor hastar det med å diskutere løysingar, meiner forskarar.

Kommer forskning med kjønnsperspektiver til å bli ivaretatt gjennom Forskningsrådets nye struktur? Ja, svarer ledere av de nye porteføljestyrene.

– Kjønnsperspektiv blir ofte redusert til å telje menn og kvinner. Det gjev eit veldig grunt inntrykk. For å skape eit betre klima må vi forstå menneska bak energipraksisane, meiner forskarar.

Sadik Qaka fikk STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv fra 2019 ved Universitetet i Oslo. Juryen mener oppgaven er teoretisk nyskapende og akutt samtidsrelevant.

Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.

Normer og lovverk set strenge grenser for korleis kvinner kan leve livet sitt i Saudi-Arabia og Qatar. Men kvinnar skapar likevel rom for å gjere det dei har lyst til – som å spele fotball.