Arkiv
2019
Trenger vi en ny definisjon av voldtekt i loven?
I Norge og Europa kjemper aktivister for å endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som sex uten samtykke. Dette vil verken endre eller løse noe særlig av problemet, mener forskere.
IS-kvinnene som verken ble lokket eller lurt
Den ideologiske overbevisningen stakk ofte dypere hos kvinnene som sluttet seg til IS enn hos mennene som gjorde det samme, mener forskere.
Tre studier om kvinnehelse vant priser i Tromsø
– Antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor, sier vinner av Åse Hiorth Lerviks pris. To av oppgavene som vant er om behandling av vaginalinfeksjoner uten antibiotika.
Bonus: Lik rett til makt? Kvinner i lokalpolitikken
Har vi et likestillingsproblem i lokalpolitikken? Tidsskrift for kjønnsforskning ser nærmere kvinneandelen i kommunestyrene. Hør opptak fra lanseringen.
Biologi kan forklare at gutter henger etter i skolen
Gutter har et større aktivitetsbehov som ikke matcher skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering. Derfor vil jentene ofte komme bedre ut enn guttene, mener forsker.
Kvinnehistorien må synliggjøres
Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.
– Kvinners historiske bidrag blir fortsatt glemt
– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.
Kvinnelege lokalpolitikarar er meir opptekne av ressurssvake grupper
Kvinnelege og mannlege lokalpolitikarar er delte i synet på kven dei har størst ansvar for å representere. Men begge kjønn har like stor kjensle av å påverke, viser ny studie.
Forskerne mener jobb i akademia er som risikosport
Flere runder med midlertidige stillinger og en evig jakt på eksellense og finansiering kan også være til hinder for likestilling i akademia, viser forskning ved Universitetet i Oslo.
Digitalisering kan gi ny kunnskap om kvinnehelse – hvis vi gjør det riktig
E-helsetjenester gir store muligheter for ny kunnskap. Men når oppfølging av helsen vår flyttes hjem, risikerer vi at kvinner står igjen med ansvaret, skriver forsker Hege Andreassen i denne kronikken.
Utan kvinner i IT-bransjen, vil teknologi diskriminere
Kva du finn når du googlar, avheng av kven som har utvikla algoritmane. Amerikansk forskar fryktar ei forsterking av sexisme og rasisme, viss ikkje IT-bransjen arbeider for mangfald.
Kvinner er mer utsatt for grov partnervold
Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.
Vi trenger mer forskning på kvinners erfaringer med svangerskapsavbrudd
Omsorgstilbudet for kvinner som velger å avbryte svangerskapet er blitt en salderingspost i Norge. Forskning på kvinners opplevelser og behov må prioriteres høyere, skriver Eva Sommerseth.
Bilar blir framleis bygd for menn
Med si forsking på tryggleik for alle, har Volvo eit tydeleg kjønnsperspektiv på industriell innovasjon. Det er dei førebels nokså åleine om.
Melkerobot fører ikke til mer likestilling på gården
Kvinnelige bønder gjør ikke mindre husarbeid selv om de har melkerobot på gården. Melkeroboten har endret gårdsdriften, men den har ikke endret kjønnsrollene, viser ny rapport.
– Vi bestemmer om glasstaket finnes
Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.
Nye ledere for kjønnsforskning vil samarbeide med flere fagfelt
Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.
Kvinner og menn med funksjonsnedsettelser får ulike hjelpemidler
Kvinner får tildelt flest hjelpemidler for tilpassing av hjemmet. Menn får flest motoriserte og elektriske hjelpemidler eller hjelpemidler som skal bidra til økt mosjon og trening, skriver Annette Solberg.
Sosiale medier kan gjøre unge kvinner og menn syke
Det er ikke enkelt å finne kloke svar på Google-søk som «for tynne lepper» eller «ikke store nok muskler». Unge kvinner og menn fortjener å møte leger som har forskningsbasert kunnskap om deres problemer, skriver lege Kaveh Rashidi.
Er det bare kvinner som vil ha kjønnsbalanse?
Ja, det er flest kvinner som forsker på kjønn og likestilling. Det samsvarer med mønsteret i resten av akademia: Flertall kvinner i humaniora og samfunnsvitenskap, flertall menn i teknologi og realfag. Et kjønnsdelt akademia går på bekostning av samfunnets behov for kunnskap, skriver Linda Marie Rustad.
– Byrommet er seksualisert og kvinnefiendtlig
– Vår underbevissthet formes av reklamers sexistiske budskap. Det offentlige byrommet i et av verdens mest likestilte land er ikke designet for kvinner, ifølge samfunnsgeograf Emma Arnold.
– Arbeidsmiljø er viktigare enn haldningar for å forklare kvinners sjukefråvær
Litt fleire kvinner enn menn meiner det er greitt å vere heime frå jobb sjølv om ein eigentleg er frisk nok til å jobbe. Kan det forklare kjønnsforskjellen i sjukefråværet?
Det blir ofte banalt når psykologer skal forklare kjønn og følelser i offentligheten
Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.
Færre jenter med innvandrerbakgrunn deltar i idrett
Foreldre prioriterer guttene når de skal betale for idrettsaktiviteter. Forskere etterlyser flere lavterskeltilbud og tiltak som kan møte ulike kulturelle og økonomiske behov.
Forskning på unge jenter og eldre kvinners helse blir ikke prioritert
Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby.
– EU hever standarden på norsk likestillingspolitikk
At EU påvirker norsk likestillingspolitikk er stort sett et gode. Men en individorientert politikk setter den sosialdemokratiske tilnærmingen under press, mener forskere.
Hjernevask brukes til å sverte norsk kjønnsforskning
Rykter om at Hjernevask tok knekken på norsk kjønnsforskning lever i beste velgående i antifeministiske miljøer internasjonalt. – Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, sier Harald Eia.
Kvinnelige fotografer er ofte ukjente
Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.
– For mykje vekt på implisitt bias bremsar arbeidet for likestilling i akademia
At fordommar og stereotypiar eksisterer i arbeidslivet, har blitt ein diskusjon både i og utanfor akademia. Fører denne diskusjonen til eit individfokus som skuggar for strukturar som hindrar likestilling?
Mor ser ikkje på sæddonor som far til barnet
Ingen av mødrene i studien til Monica Bjerklund ønskte å kalle donorane for far til sine barn. Dette må barnehagane vere oppmerksame på, seier Monica Bjerklund ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.