Arkiv

Ein skulle kanskje tru at døden er den mest fellesmenneskelege erfaringa som finst. Men også i døden finst det kjønnsforskjellar.

«Hjernevask brukes til å sverte norsk kjønnsforskning» topper listen over de ti mest leste sakene i Kildens nyhetsmagasin i 2019.

Måten kvinner og menn fremstilles på i museene er ofte kjønnsstereotyp. Det ønsket Polarmuseet i Tromsø å gjøre noe med.

Kokebøker for menn speglar ei utvikling der synet på mannen har endra seg frå hjelpelause kløner til kompetente kokkar som er i sitt ess når dei får lage mat til familie og vener.

Professor i global helse og abortforkjemper. Johanne Sundby har gjort sin egen barnløshet til karrierevei og brøytet veien for forskerspirer fra hele verden.

Farsrolla let mannlige bønder få vere meir aktive omsorgsgjevarar – men berre på måtar som ikkje kjem i konflikt med den tradisjonelle maskuliniteten.

Skeive er ei særs mangfaldig gruppe, men nokre erfaringar har dei likevel felles, viser ein ny rapport. Kjensla av å vere annleis er ei av dei.

Er det mulig med politisk dialog mellom personer med ulik erfaringsbakgrunn, og hva gjør sterke følelser med denne muligheten? Det er spørsmål Helseth diskuterer i sin prisbelønte artikkel.

Vår relasjon til fosteret gjennom historien er ikke bare basert på medisinsk kunnskap, men speiler også samtidens religiøse og politiske oppfatninger. Kortfilmen «Ikon» tar for seg våre forestillinger om fosteret fra 1500-tallet til i dag.

Det politiske rammeverket for menneskehandel er dårlig egnet til å fange opp ofrenes ulike behov og erfaringer. I enkelte saker tar det flere måneder før kvinnene får den medisinske oppfølgingen de trenger, viser ny forskning.

Hvordan unge gutter og jenter tilbringer fritida si, er ikke så ulikt på overflaten. Men barn og unges fritid er svært kjønnsdelt likevel, viser forskning.

Ingen kjempet mer iherdig mot kvinnelige medisinere enn medisinprofessorene på universitetet.

Passive prinsesser og kjekke prinser er gjerne det vi i dag forbinder med eventyr. Men det forunderlige, skeive og ikke-normale er mer typisk, ifølge Alba Morollón Diaz-Faes.

Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.

Med boka «Feminisme i islam» vil Marianne Hafnor Bøe ikkje berre skape merksemd om islamske feministar, men også utvide feminisme-omgrepet.

Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.

Feminismen har spilt en viktig rolle for vår idé om likhet i Vesten. Hvorfor er det så få filosofihistoriske verk som forteller denne historien? spør Ingeborg W. Owesen.

Uavhengig av utdanning får guttene mer lønn, oftere fulltid og oftere fast jobb, sier forskere. De ønsker å nyansere debatten om kjønn i skolen.

Ikke alle er klar over nytten av å vaksinere seg mot HPV. Vi trenger også mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner, skriver Sveinung Sørbye.

Netthat rammer menn og kvinner ulikt. Menn hetses oftere for sine meninger, mens kvinner opplever mer kjønnet hat. Kvinner trekker seg også oftere fra debatten.

Denne kommentaren er et svar på Dag Herbjørnsruds kronikk, hvor filosof Jens Saugstad opplever å bli mistolket.

Den maskuline kulturen i Forsvaret er et demokratisk problem. Det gjør det vanskelig å jobbe med spørsmål knyttet til kjønn, sier forsker.

Kampen for flere kvinner på filosofipensum bør ikke ekskludere fargede kvinner eller det globale sør. Interseksjonell bevisstgjøring styrker alle, skriver Dag Herbjørnsrud.

En fersk kartlegging av norske museer viser at de i liten grad er opptatt av at kvinner og menn skal være likt representert i samlinger, formidling og planer.

Barn opptrer oftare som forbrukarar, og reklamen ser forskjellig ut for jenter og gutar. Fører det med seg likestillingsutfordringar? Kamilla Knutsen Steinnes ved OsloMet undersøker temaet i ny studie.

En video hvor Trond Giske danser med en ung dame satte norske medier på hodet. Håndteringen av «dansevideoen» viser at #metoo har hatt reelle konsekvenser for samfunnets forståelse av seksuell trakassering, mener forskere.

Kjønnsroller er et betent tema for religiøse minoritetsungdommer. Mange aksepterer tradisjonell kjønnsdeling i menigheten, men sliter med fordommer fra storsamfunnet, sier forsker.

Seksuell vold er både et menneskerettsproblem og et kvinnehelseproblem. Det er behov for forskning på strategier som kan endre normer for kjønnet vold og makt, skriver forskeren Cynthia Wangamati.

Det er fullt mulig å ta en omkamp om kvinnelige filosofers plass på pensum, mener to professorer i filosofi.

Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.