Arkiv
2020
Likestilling i forskning er et felles europeisk ansvar
Jeg håper på mer formidling og mer kunnskapsbasert debatt om likestilling i forskning i Europa, skriver Linda Marie Rustad.
Fortellinger om hvite menn som løser problemer med vold dominerer dataspill
Økonomien styrer hvilke perspektiver som får komme til orde i dataspill, viser ny doktorgrad.
Gender equality in research is a joint European responsibility
I am hoping for more outreach and more knowledge-based debates about gender equality in research in Europe, writes Kilden's director Linda Marie Rustad.
Vil fortelle historiene til Oslos tause kvinner
Bymuseet i Oslo forteller Oslos historie gjennom 1000 år. Men kvinner og menn blir fortsatt fremstilt forskjellig.
Hvem skal gi omsorg til menn som faller utenfor?
Vi trenger mer forskning, mindre hån, og bedre forståelse av incels-fenomenet. Blant annet for å hindre radikalisering, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.
– I norsk utenrikspolitikk snakker man lite om feminisme
Å fremme likestilling er en viktig del av Norges fredsarbeid i utlandet. Men vi vil ikke kalle utenrikspolitikken vår «feministisk», sier forskerne Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad.
Karin Widerberg: Med lyst som akademisk drivkraft
Professor Karin Widerberg ser tilbake på et «vanvittig morsomt» arbeidsliv. – Det skyldes først og fremst at jeg har fått gjøre det jeg har hatt lyst til, understreker hun.
Agnes Mathilde Wergeland: En glemt kvinnelig lyriker
Norsk lyrikkhistorie har et «sort hull» på flere hundre år hvor det nesten ikke har vært skrevet om kvinner, mener litteraturprofessor Marit Grøtta.
– Kvinner blir ikke oppmuntret til å studere IKT
Professor Hilde G. Corneliussen mener det slett ikke er et paradoks at kvinner i Norge ikke velger IKT-fag, men at de som burde støttet dem ikke har stilt opp.
Mangfold og mannfolk i Sápmi
Det er viktig å forske på fortellinger om det mangfoldet som finnes av samiske menn. De må også sjøl få fortelle gjennom egne forskningstekster.
Kjønn og likestilling etter #metoo II: Hadde radikalfeminismen rett likevel?
Norge er et av verdens mest likestilte land. Men så kom #metoo-bevegelsen, og tusenvis av norske kvinner fortalte om seksuell trakassering og overgrep – i likestillingslandet Norge.
Hva er «normal» oppførsel etter en voldtekt?
Å få en overgriper dømt for voldtekt er ikke enkelt. Det skal det heller ikke være. Men noen handlinger kan øke voldtektsofferets sjanse for å vinne frem i retten, viser ny forskning.
Maskulinitet er i endring i norsk black metal
I norsk black metal fremheves monstrøse bilder av hypermaskulinitet. For mange fans har dette gitt en form for makt over egen identitet.
Gutter bruker skolehelsetjenesten mindre enn jenter
Terskelen for å oppsøke helsesykepleier kan være høy, særlig for gutter. – For å få bukt med kjønnsforskjellene må vi oppsøke elevene og snakke om det de er opptatt av, sier forsker.
Kan helsepersonell nok om kvinnehelse?
Er undervisning i kjønn og kvinnehelse noe som overlates til den enkelte institusjon, og til den enkelte foreleser? Kartleggingen «Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger» kan tyde på det, skriver Linda Marie Rustad.
Når sannheten forbys
Angrep på kjønnsforskeres akademiske frihet kan få fatale konsekvenser, skriver Sunniva Folgen Høiskar og Linda Marie Rustad.
Øystein Gullvåg Holter: Norges første mannsprofessor blir emeritus
Gullvåg Holter gikk fra å være en travel professor til å bli en engasjert emeritus 1. mars 2020. Forskerkarrieren hans spenner bredt fra forskning på kjønn og likestilling i familielivet til mannsroller og kjønnsbalanse i akademia.
Hvorfor er stadig flere menn barnløse?
Barnløshet blant menn i Norge er høyere enn blant kvinner. Dersom menn opplever barnløshet som negativt, er det et samfunnsproblem, skriver Astrid Grasdal og Kjell Erik Lommerud.
En overvekt av menn blir alvorlig syke og dør av korona
En stor overvekt av alvorlig syke og døde av koronaviruset er menn. Det kan handle om røyking og overvekt, eller det kan være tilfeldig. Forskerne klør seg i hodet.
Trakasserende humor starter hos befalet
Humor har en viktig funksjon for samhold blant vernepliktige, men kan også bidra til at mange kvinner slutter etter førstegangstjeneste, ifølge forskere.
Vi må kjempe for å legitimere alle kjønnsuttrykk
Vi trenger mer samtaleterapi om kjønn og kjønnsmangfold, samt ytterligere kulturell og politisk endring i samfunnet, skriver Agnes Bolsø.
Kvinners reisevaner gir grønnere byer
Å planlegge byer for og med kvinner kan gjøre byen både tryggere og mer miljøvennlig, mener forskere.
Juridisk kjønnsskifte løyser ikkje alle problem
Ei ny lov er ikkje nødvendigvis nok til å fjerne ubehaget ved å ha ein kropp som ikkje heilt passar til den personen ein kjenner seg som. Men det kan hjelpe.
Har koronakrisen et kjønnsperspektiv?
Erfaringene fra Ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014 viste at det er viktig å vurdere kjønnsperspektiver i responsen på helsekriser, mener forskere.
Transaktivister er også en del af kønsforskningen
For at forskning kan bidrage til at forbedre transpersoners livssituation, er det helt centralt, at vi som forskere holder os selv ansvarlige, skriver Nico Miskov Friborg.
– Vi trenger mer spisset forskning på innvandrerkvinner i arbeidslivet
Innvandrerkvinner ønsker å jobbe, men flere faktorer påvirker når det skjer. Det viser en fersk kunnskapsoppsummering.
Skal vi forske på mannen eller maskuliniteten?
I vårt samfunn er det ikkje berre menn som forvaltar maskuliniteten lenger. Den er blitt til ein del av vår leiingsideologi, vårt førarprinsipp, skriv Stephen J. Walton.
Vi må vite mer om kjønn og innovasjon
Innovasjon blir fortsatt forbundet med menn som starter opp en bedrift eller tar patent på teknologiske nyvinninger. Mer kunnskap kan lære oss å tenke bredere om innovasjon og få flere kvinner på banen, skriver Linda Rustad.
Både klasse og kjønn påvirker utradisjonelle utdanningsvalg
Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.
Kritiserer regjeringens satsing på kvinnehelse
Regjeringens satsing på kvinnehelse er for svak, mener forskere. De etterlyser øremerkede midler til forskning på kvinners hjerter, underliv, muskel- og skjelettlidelser og nye professorater i kvinnehelse.