Arkiv

Ingen kjempet mer iherdig mot kvinnelige medisinere enn medisinprofessorene på universitetet.

Passive prinsesser og kjekke prinser er gjerne det vi i dag forbinder med eventyr. Men det forunderlige, skeive og ikke-normale er mer typisk, ifølge Alba Morollón Diaz-Faes.

Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.

Med boka «Feminisme i islam» vil Marianne Hafnor Bøe ikkje berre skape merksemd om islamske feministar, men også utvide feminisme-omgrepet.

Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.

Feminismen har spilt en viktig rolle for vår idé om likhet i Vesten. Hvorfor er det så få filosofihistoriske verk som forteller denne historien? spør Ingeborg W. Owesen.

Uavhengig av utdanning får guttene mer lønn, oftere fulltid og oftere fast jobb, sier forskere. De ønsker å nyansere debatten om kjønn i skolen.

Ikke alle er klar over nytten av å vaksinere seg mot HPV. Vi trenger også mer forskning på HPV-smitte blant menn og eldre kvinner, skriver Sveinung Sørbye.

Netthat rammer menn og kvinner ulikt. Menn hetses oftere for sine meninger, mens kvinner opplever mer kjønnet hat. Kvinner trekker seg også oftere fra debatten.

Denne kommentaren er et svar på Dag Herbjørnsruds kronikk, hvor filosof Jens Saugstad opplever å bli mistolket.

Den maskuline kulturen i Forsvaret er et demokratisk problem. Det gjør det vanskelig å jobbe med spørsmål knyttet til kjønn, sier forsker.

Kampen for flere kvinner på filosofipensum bør ikke ekskludere fargede kvinner eller det globale sør. Interseksjonell bevisstgjøring styrker alle, skriver Dag Herbjørnsrud.

En fersk kartlegging av norske museer viser at de i liten grad er opptatt av at kvinner og menn skal være likt representert i samlinger, formidling og planer.

Barn opptrer oftare som forbrukarar, og reklamen ser forskjellig ut for jenter og gutar. Fører det med seg likestillingsutfordringar? Kamilla Knutsen Steinnes ved OsloMet undersøker temaet i ny studie.

En video hvor Trond Giske danser med en ung dame satte norske medier på hodet. Håndteringen av «dansevideoen» viser at #metoo har hatt reelle konsekvenser for samfunnets forståelse av seksuell trakassering, mener forskere.

Kjønnsroller er et betent tema for religiøse minoritetsungdommer. Mange aksepterer tradisjonell kjønnsdeling i menigheten, men sliter med fordommer fra storsamfunnet, sier forsker.

Seksuell vold er både et menneskerettsproblem og et kvinnehelseproblem. Det er behov for forskning på strategier som kan endre normer for kjønnet vold og makt, skriver forskeren Cynthia Wangamati.

Det er fullt mulig å ta en omkamp om kvinnelige filosofers plass på pensum, mener to professorer i filosofi.

Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.

I Norge og Europa kjemper aktivister for å endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som sex uten samtykke. Dette vil verken endre eller løse noe særlig av problemet, mener forskere.

Den ideologiske overbevisningen stakk ofte dypere hos kvinnene som sluttet seg til IS enn hos mennene som gjorde det samme, mener forskere.

– Antibiotikaresistens er en av de største helseutfordringene vi står overfor, sier vinner av Åse Hiorth Lerviks pris. To av oppgavene som vant er om behandling av vaginalinfeksjoner uten antibiotika.

Har vi et likestillingsproblem i lokalpolitikken? Tidsskrift for kjønnsforskning ser nærmere kvinneandelen i kommunestyrene. Hør opptak fra lanseringen.

Gutter har et større aktivitetsbehov som ikke matcher skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering. Derfor vil jentene ofte komme bedre ut enn guttene, mener forsker.

Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.

– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Kvinnelege og mannlege lokalpolitikarar er delte i synet på kven dei har størst ansvar for å representere. Men begge kjønn har like stor kjensle av å påverke, viser ny studie.

Flere runder med midlertidige stillinger og en evig jakt på eksellense og finansiering kan også være til hinder for likestilling i akademia, viser forskning ved Universitetet i Oslo.

E-helsetjenester gir store muligheter for ny kunnskap. Men når oppfølging av helsen vår flyttes hjem, risikerer vi at kvinner står igjen med ansvaret, skriver forsker Hege Andreassen i denne kronikken.

Kva du finn når du googlar, avheng av kven som har utvikla algoritmane. Amerikansk forskar fryktar ei forsterking av sexisme og rasisme, viss ikkje IT-bransjen arbeider for mangfald.