Arkiv

Er guttene skolens tapere? Og er skolen best tilpasset jenter, eller blir de syke av skolestresset? I episode 19 går vi inn i hva kjønnsforskjellene i skoletiden egentlig betyr.

Norsk familiepolitikk har lagt til rette for at folk kan få de barna de ønsker seg, ikke blandet seg inn i antallet barn, ifølge forskere. De etterlyser mer forskning på fødselstrendene.

Maria Darwish vant STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved UiO i 2018. Hun har sett nærmere på miljøengasjementet til nordiske høyreekstremister.

Hvorfor er dystopiske fortellinger som Handmaid's tale så populære? Og har science fiction et større feministisk potensial enn andre sjangre? I episode 18 setter vi fremtidsvisjoner i et feministisk perspektiv.

– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche.

«Sundhetslære for unge kvinder» var ei opplysningsbok som endeleg tok jenter på alvor. Øystein Skundberg ved OsloMet har analysert boka skrive av den kristne pedagogen Kristiane Skjerve i 1916. 

Hva skjer med kjønnsrollene når vi blir eldre? I episode 17 av Kjønnsavdelingen snakker vi om overgangsalder, den eldre kvinnens plass i kulturen og likestillingsutfordringer i alderdommen.

Menn produserer dobbelt så mange vitskaplege publikasjonar som kvinner. Det er i alle fall den tradisjonelle antakinga. Spesialrådgjevar og stipendiat Lynn Nygaard ved PRIO utfordrar denne påstanden i sin nyaste artikkel.

I 2018 ble saker om kvinnehelse, mannsrollen og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn mye lest. Jordan Peterson, høyreekstremisme og avkolonisering preget nyhetsbildet og offentlig debatt, og var også tema for våre mest leste saker.

Mange store debatter i 2018 har handlet om kjønn og likestilling. Forskning på kjønn og likestilling trengs – og den må formidles, skriver Kildens direktør Linda Marie Rustad.

Å lære om hvordan grensene for akseptabel seksualitet er satt og forhandlet gjennom historien, er vesentlig for å forstå fortiden, men også vår egen tid, mener Tone Hellesund.

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

Tidsskrift for kjønnsforskning har fått et samfunnsengasjert redaktørpar. Beret Bråten og Mari Teigen ser frem til å være med på å påvirke forskningen på og debatten om kjønn.

Kvaliteten på forskning som skal løse vår tids samfunnsutfordringer blir styrket når kjønnsperspektiver blir integrert, skriver John-Arne Røttingen.

Erika Kvistad vant prisen «Årets artikkel» i Tidsskrift for kjønnsforskning. Hun har sammenliknet to fiktive fortellinger om kinky sex.

Menn var mer privilegerte enn kvinner i det gamle Egypt, men kvinnene kunne også nå toppen av samfunnet. Det mener Reinert Skumsnes etter å ha studert 3000 år gamle kilder.

Hvem skal ha rett til assistert befruktning, og hvorfor? Spørsmålet som har preget debatter i Stortinget i 2018 var på agendaen også for 10 år siden. Hva har forandret seg?

Nå kan du høre tre innlegg fra Kilden kjønnsforskning.no sitt jubileumsseminar 21. november. Om kvinne-, kjønns- og mannsforskningens fremvekst i Norge, og om kjønnsforskningens uvenner.

Nyoppdagede fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet viser at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.

Akademisk frihet er truet av en autoritær høyrepopulisme både i Europa og Latin-Amerika. Lytt til vår podkast om hvorfor dette er viktig for kvinners rettigheter.

Ein av våre viktigaste pionerar innan likestilling er død. Kva lærte Hege Skjeie oss?

Kvinner har inntatt lederposisjoner i den norske kirken, og feministisk teologi er en etablert del av religionsstudier. Likevel er det fortsatt behov for kritiske kjønnsperspektiver på religiøs maktutøvelse, skriver Sturla Stålsett.

Både norske og internasjonale forskere bruker interseksjonalitetsbegrepet for å forstå diskriminering og utenforskap. – Husk at det er et verktøy, ikke en abstrakt teori, sier Patricia Hill Collins.

Maskiner og teknologi fyller stadig flere menneskelige funksjoner. Forskere mener samfunnets kjønnsroller påvirker utviklingen av roboter og kunstig intelligens, men teknologien kan også forme ideer om kjønn.

Bak et beskjedent ytre skjuler det seg en modig pioner. Kristin Skjørten er ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter om menns vold mot kvinner.

Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor? Øystein Gullvåg Holter mener den kjente psykologiprofessoren Jordan Petersons analyse av likestilling i Norge er for dårlig.

Tvangsklipping, trakassering og internering av «tyskertøser» som hadde innlatt seg med fienden. Det skulle ta 73 år etter frigjøringen før den norske regjeringen i oktober 2018 ba «tyskerjentene» offisielt om unnskyldning.

Hvordan skal ungarske, polske og svenske kjønnsforskere svare på kritikk og svertekampanjer? Selv fremhever de forskningens egenverdi og kritiske potensial – men møter også kritikerne med humor.

Menn som har blitt utsatt for overgrep i ung alder sliter med stor skamfølelse i ettertid. – De mener offerrollen harmonerer dårlig med den tradisjonelle oppfatningen av mannsrollen, sier Marie-Lisbet Amundsen.

Blikkfang, livgivende og farlig. Kvinnebrystet har stor kulturell betydning, men har vært lite forsket på. Birgitta Haga Gripsruds forskningsmetode får frem både tabuer og humor knyttet til brystet.