Arkiv

Bak et beskjedent ytre skjuler det seg en modig pioner. Kristin Skjørten er ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter om menns vold mot kvinner.

Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor? Øystein Gullvåg Holter mener den kjente psykologiprofessoren Jordan Petersons analyse av likestilling i Norge er for dårlig.

Tvangsklipping, trakassering og internering av «tyskertøser» som hadde innlatt seg med fienden. Det skulle ta 73 år etter frigjøringen før den norske regjeringen i oktober 2018 ba «tyskerjentene» offisielt om unnskyldning.

Hvordan skal ungarske, polske og svenske kjønnsforskere svare på kritikk og svertekampanjer? Selv fremhever de forskningens egenverdi og kritiske potensial – men møter også kritikerne med humor.

Menn som har blitt utsatt for overgrep i ung alder sliter med stor skamfølelse i ettertid. – De mener offerrollen harmonerer dårlig med den tradisjonelle oppfatningen av mannsrollen, sier Marie-Lisbet Amundsen.

Blikkfang, livgivende og farlig. Kvinnebrystet har stor kulturell betydning, men har vært lite forsket på. Birgitta Haga Gripsruds forskningsmetode får frem både tabuer og humor knyttet til brystet.

Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Dette må vi snakke mer om, mener skoleforskere.

– Science fiction handler egentlig om vår tid. Som i tv-serien The Handmaid's tale, der kvinner er strippet for rettigheter og underlagt mannen, sier Ingvil Hellstrand.

– SKAM betydde mykje for identitetsbygginga til skeive ungdommar, men eit homotolerant samfunn aksepterer ikkje nødvendigvis økt kjønnsmangfald, seier Stine H. Bang Svendsen. 

I 2006 skrev vi at kvinnefotballen hadde gjennomgått en revolusjon. Fra å være en idrett som lenge var forbeholdt menn, til å bli Norges største kvinneidrett. Likevel er det fremdeles mange som mener at kvinnefotball ikke er «ordentlig fotball».

Barne- og likestillingsdepartementets foreslår styrking av arbeidsgivers plikter på likestillingsområdet. Det legges opp til for mye frivillighet og for få sanksjonsmuligheter, mener forskerne Anne Hellum og Helga Eggebø.

Mange norske kvinner havner utenfor arbeidslivet med smertediagnosen fibromyalgi. Men flere kunne unngått både smerter og uførhet ved hjelp av operasjon, sier kirurg Jan Roar Orlin.

Det er et forskningspolitisk mål at flere skal bruke et kjønnsperspektiv når de forsker. Foreløpig har jeg sett få virkemidler og strukturelle grep på feltet, skriver Kildens leder Linda Marie Rustad.

I høst skal Forskningsrådet fornye sin policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Nå er tiden kommet for å vektlegge perspektiver fremfor balanse, mener norske kjønnsforskere.

Hvis vi skal oppnå FNs mål om full likestilling innen 2030, må det skje en kvinnerevolusjon innenfor datainnsamling og forskning, skriver Gro Lindstad.

En ny arbeidsgruppe skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering på norske universitets- og høyskoleinstitusjoner. Nå må Norge følge i Sveriges fotspor og avsette penger til forskning, er oppfordringen fra nabolandet.

Å flykte til et nytt land betyr nye idealer for aldring og maskulinitet. I Norge har eldre somaliske menn få arenaer å hevde seg på, ifølge forskere.

Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige kunstnere er større enn i samfunnet for øvrig. Årsakene er sammensatte, men valg av kunstneryrke og arbeidstid peker seg ut i ny norsk studie.

I Ungarn planlegger myndighetene å legge ned og forby kjønnsstudier. Angrepet mot kjønnsforskningen må sees i sammenheng med høyrepopulismens antifeministiske verdier, skriver Linda Marie Rustad.

Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige kunstnere er større enn i samfunnet for øvrig. Årsakene er sammensatte, men valg av kunstneryrke og arbeidstid peker seg ut i ny norsk studie.

To utvekslingsstudenter ved urfolksstudier og fredsstudier i Tromsø stakk av med prisene for årets beste mastergrader om kjønn. De har skrevet om marginaliserte kvinner i Malaysia og Uganda.

Anne Lorentzen og hennes forskning på kjønn i musikkbransjen ble en forløsende faktor for mitt første bokprosjekt om kvinnelige artister, skriver Marta Breen.

Hun er feminist med stor F, hobbysnekker og transforsker. Janneke van der Ros har fulgt kjønnsforskningen fra kampen for kvinnefrigjøring til dagens transdebatt, men hun venter fortsatt på en ny revolusjon.

Norske kvinner har høgare sjukefråvær enn menn. Men det er ikkje haldningane det er noko i vegen med, skriv forskarane Gøril Kvamme Løset og Tale Hellevik.

Den gang het det tjenestejenter, i dag er vi mer vant til å høre om au pairer. Men historien om tjenestejenter for 200 år siden er like aktuell i dagens transnasjonale arbeidsmarked.

På Island er ansvaret for å dokumentere at ansatte får lik lønn for samme type arbeid flyttet fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Men det vil fortsatt være lønnsgap mellom kvinner og menn, mener forskere.

Kvinnefrigjøringskampen var en protest både mot et undertrykkende samfunn og mannsdominerte radikale bevegelser, skriver historiker Trine Rogg Korsvik.

Hilde Sandvik fikk nylig pris for sin innsats som underviser. Kjønnsperspektivet er viktig i all historie, mener hun. - Man må alltid stille spørsmålet: Gjaldt dette for kvinner også?

8. august ble legalisering av selvbestemt abort debattert og nedstemt i Argentinas øverste lovgivende organ. Til tross for avgjørelsen, har Argentina vist seg som et demokrati med rom for kvinners stemmer, mener forsker Camila Gianella.

Kjønnsforskningen har vist oss at innvandrerjenter og -kvinner møter andre barrierer på vei mot en fullverdig inkludering i arbeids- og samfunnslivet enn det gutter og menn gjør. Kunnskapen er helt avgjørende for at IMDi skal kunne utvikle målrettede og effektive tiltak, skriver Libe Rieber-Mohn.