Arkiv

Arven etter kolonitiden preger norsk akademia. Nå vil norske forskere granske egne fagfelt og inkludere ikke-vestlige perspektiver i institusjonenes kunnskapsproduksjon.

Måten vi forstår vold mot kvinner på har endret seg. Før var volden et likestillingsproblem, i dag forklares den individuelt, ifølge forsker Linda Sjåfjell.

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være, skriver legene Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad.

Transpersoner i Norge har rett til å endre juridisk kjønn etter eget ønske, og noen får tilgang på medisinsk behandling. Slik har det ikke alltid vært. Hør om kampen for transkjønnedes rettigheter, og om hvilke utfordringer som gjenstår.

Korleis argumenterer kvinnedominerte sektorar for rekruttering av menn? Forskarane Birgitte Ljunggren og Tonje Lauritzen har vurdert argumentasjonen i stortingsmeldingar for å finne ut akkurat det.

– Jeg ønsker meg kjønns- og likestillingsforskning på politisk økonomi og kjønnsforskjeller ut ifra et interseksjonelt perspektiv, skriver Sindre Bangstad.

Hva er er så galt med å være singel? I 2003 intervjuet Kilden Tone Hellesund om hennes forskning på single kvinner. 15 år senere er samfunnets ideal om det gode liv fortsatt tett knytta til parforholdet, mener hun.

På 1950-tallet ble den første vellykkede kjønnsskiftebehandlingen gjennomført. Siden har det skjedd store utviklinger innenfor medisin og juss, men også i forståelsen av kjønn, mener historiker Sigrid Sandal.

Rapporten Hva vet vi om kvinners helse? viser at forskningen er mangelfull. – En nettportal som samler og formidler norsk forskning på kvinners helse kan bidra til et mer likeverdig helsetilbud til kvinner og menn, mener forskere.

Tradisjonell medisinsk forskning bruker fortsatt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling. Derfor trenger vi Kvinnehelseportalen.no, som kan samle og formidle kunnskap og forskning om kvinners helse, skriver Grete Herlofson.

Vold, machokultur og kriminalitet til tross, kvinner er også del av høyreekstreme miljøer i USA. Kvinnene lokkes av løfter om innflytelse, men får lite igjen, mener ekstremismeforsker Kathleen Blee.

At kvinner i Midtøsten og Nord-Afrika får bedre utdannelse gjør ikke at de automatisk blir yrkesaktive. Vil norske myndigheter bidra til kvinners rettigheter må de satse på de mest effektive tiltakene, skriver Liv Tønnesen.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

I Kildens arkiver fra 2002 dominerer et tema: Makt. Og for 16 år siden var mektige nordmenn nettopp menn, slik de er det i dag.

Interseksjonalitet har blitt et sentralt begrep i forskning, politikk og feministisk aktivisme. Men hva betyr det egentlig? I episode 16 utforsker vi hva et interseksjonelt perspektiv innebærer.

Forskning og kunnskap er viktig for likestilling og kvinnefrigjøring, men det er ikke nok. Flere forskere må delta i samfunnsdebatten, skriver Kaia Storvik.

Lisa M. B. Sølvberg intervjua ti norske overklassemenn om kropp, ernæring og fysisk aktivitet. Ho meiner leiarar sitt syn på trening kan påverke kven dei tilset.

Med forskning på makt i organisasjonslivet på CV'en, vet Siri Øyslebø Sørensen mye om hva som skaper gode arbeidsplasser. Nå vil hun legge til rette for nye tanker ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU.

Er det vanskelig å være feminist og religiøs? Og hvilke likestillingsutfordringer finnes i islam og kristendommen? Episode 15 handler om religion, kjønn og feminisme.

– Robin Griffin i Top of the Lake er en atypisk kvinnelig filmhelt, tøff og sårbar, sier Jennifer Branlat. Hun forsker på kjønnsperspektiver i film.

– Det å være åpen, tverrfaglig og bygge kontakter har vært kjønnsforskningens sterkeste side, sier Harriet Bjerrum Nielsen. Sekstiåtteren fra Danmark som har ledet norsk kvinneforskning har nå nådd pensjonsalder.

Hva er Beyoncés feminisme? Og hvorfor handler mannsidealet i r'n'b og hiphop så ofte om å dominere kvinner? I episode 14 snakker vi om kjønnsrollene i mainstream popmusikk.

Fremmedfrykt, dobbeltmoral og skyld er temaer i diktsamlingene Kristina Leganger Iversen har forsket på. At verkene har fått blandet mottakelse av anmelderne har vært en viktig forutsetning for prosjektet.

Tove Stang Dahl var en pionér innenfor det kvinnerettslige feltet i Norge. Arbeidene hennes står seg fremdeles imponerende godt som en grunnstein i norsk kvinnerett, skriver Frøydis Patursson.

Hvem lager barn? Er det menn og kvinner, eller egg- og sædceller? I episode 13 snakker vi om assistert befruktning, og hva denne teknologien har å si for kjønnsroller og likestilling.

Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd.

Siden 2001 har homofile foreldre i Norge opplevd større aksept og fått flere rettigheter. Samtidig lever gamle myter videre og en gryende høyrepopulisme preger synet på den skeive familien.

Da Simone de Beauvoirs feministiske klassiker Det annet kjønn ble utgitt i Norge i 1970, var både seksualitet og eksistensialisme tonet ned. – Hun skulle gjøres folkelig, sier Ida Hove Solberg, som har forsket på de norske oversettelsene av Beauvoir.

Kjønnsforskningen har gitt oss ny kunnskap om sammenhenger i arbeidsmarkedet. Denne innsikten har endret norsk politikk og norske arbeidsplasser til det bedre.

Jenter i ungdomsskolen oppgir en lav interesse for matte, til tross for at de er like glade i å løse matteoppgaver som guttene, viser ny studie ved Universitetet i Bergen.