Arkiv

Kjønnsforskningen har vist oss at innvandrerjenter og -kvinner møter andre barrierer på vei mot en fullverdig inkludering i arbeids- og samfunnslivet enn det gutter og menn gjør. Kunnskapen er helt avgjørende for at IMDi skal kunne utvikle målrettede og effektive tiltak, skriver Libe Rieber-Mohn.

EU opprettet en kvinnelobby for å sikre kvinneperspektiv på politikken. Men EUs interesse for likestilling forsvant med finanskrisen og høyredreining i europeisk politikk.

Kjønnsforskningen har hatt stor betydning for norsk likestillingspolitikk. Tredeling av foreldrepermisjonen og flere kvinner i heltidsstillinger er eksempler på dette, skriver Synnøve Konglevoll.

Men jenter er ofte valdelege på andre måtar enn gutar. Det kjem fram i Lars Roar Frøyland og Tilmann von Soest si nye kartlegging av ungdomsvald i Noreg.

I løpet av forskningskarrieren har Merete Lie skapt seg et eget rom i kjønnsforskningen i skjæringsfeltet mellom kjønn og teknologi. Som vordende pensjonist drømmer hun om mer plass hjemme.

Til tross for likestilling på mange samfunnsområder er makten i det økonomiske toppsjiktet skjevt fordelt. Bare 22 prosent av topplederne i næringslivet er kvinner. – Likestillingsarbeidet må begynne tidlig, mener forsker Sigtona Halrynjo.

I 2004 utvidet EU mot øst og gikk fra 15 til 25 medlemsland. For å få bli med i den europeiske storfamilien, måtte postkommunistiske land reformere diskrimineringslovene sine. «– EU bra for homofiles rettigheter», kunne man lese hos Kilden.

Arven etter kolonitiden preger norsk akademia. Nå vil norske forskere granske egne fagfelt og inkludere ikke-vestlige perspektiver i institusjonenes kunnskapsproduksjon.

Måten vi forstår vold mot kvinner på har endret seg. Før var volden et likestillingsproblem, i dag forklares den individuelt, ifølge forsker Linda Sjåfjell.

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være, skriver legene Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad.

Transpersoner i Norge har rett til å endre juridisk kjønn etter eget ønske, og noen får tilgang på medisinsk behandling. Slik har det ikke alltid vært. Hør om kampen for transkjønnedes rettigheter, og om hvilke utfordringer som gjenstår.

Korleis argumenterer kvinnedominerte sektorar for rekruttering av menn? Forskarane Birgitte Ljunggren og Tonje Lauritzen har vurdert argumentasjonen i stortingsmeldingar for å finne ut akkurat det.

– Jeg ønsker meg kjønns- og likestillingsforskning på politisk økonomi og kjønnsforskjeller ut ifra et interseksjonelt perspektiv, skriver Sindre Bangstad.

Hva er er så galt med å være singel? I 2003 intervjuet Kilden Tone Hellesund om hennes forskning på single kvinner. 15 år senere er samfunnets ideal om det gode liv fortsatt tett knytta til parforholdet, mener hun.

På 1950-tallet ble den første vellykkede kjønnsskiftebehandlingen gjennomført. Siden har det skjedd store utviklinger innenfor medisin og juss, men også i forståelsen av kjønn, mener historiker Sigrid Sandal.

Rapporten Hva vet vi om kvinners helse? viser at forskningen er mangelfull. – En nettportal som samler og formidler norsk forskning på kvinners helse kan bidra til et mer likeverdig helsetilbud til kvinner og menn, mener forskere.

Tradisjonell medisinsk forskning bruker fortsatt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling. Derfor trenger vi Kvinnehelseportalen.no, som kan samle og formidle kunnskap og forskning om kvinners helse, skriver Grete Herlofson.

Vold, machokultur og kriminalitet til tross, kvinner er også del av høyreekstreme miljøer i USA. Kvinnene lokkes av løfter om innflytelse, men får lite igjen, mener ekstremismeforsker Kathleen Blee.

At kvinner i Midtøsten og Nord-Afrika får bedre utdannelse gjør ikke at de automatisk blir yrkesaktive. Vil norske myndigheter bidra til kvinners rettigheter må de satse på de mest effektive tiltakene, skriver Liv Tønnesen.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

I Kildens arkiver fra 2002 dominerer et tema: Makt. Og for 16 år siden var mektige nordmenn nettopp menn, slik de er det i dag.

Interseksjonalitet har blitt et sentralt begrep i forskning, politikk og feministisk aktivisme. Men hva betyr det egentlig? I episode 16 utforsker vi hva et interseksjonelt perspektiv innebærer.

Forskning og kunnskap er viktig for likestilling og kvinnefrigjøring, men det er ikke nok. Flere forskere må delta i samfunnsdebatten, skriver Kaia Storvik.

Lisa M. B. Sølvberg intervjua ti norske overklassemenn om kropp, ernæring og fysisk aktivitet. Ho meiner leiarar sitt syn på trening kan påverke kven dei tilset.

Med forskning på makt i organisasjonslivet på CV'en, vet Siri Øyslebø Sørensen mye om hva som skaper gode arbeidsplasser. Nå vil hun legge til rette for nye tanker ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU.

Er det vanskelig å være feminist og religiøs? Og hvilke likestillingsutfordringer finnes i islam og kristendommen? Episode 15 handler om religion, kjønn og feminisme.

– Robin Griffin i Top of the Lake er en atypisk kvinnelig filmhelt, tøff og sårbar, sier Jennifer Branlat. Hun forsker på kjønnsperspektiver i film.

– Det å være åpen, tverrfaglig og bygge kontakter har vært kjønnsforskningens sterkeste side, sier Harriet Bjerrum Nielsen. Sekstiåtteren fra Danmark som har ledet norsk kvinneforskning har nå nådd pensjonsalder.

Hva er Beyoncés feminisme? Og hvorfor handler mannsidealet i r'n'b og hiphop så ofte om å dominere kvinner? I episode 14 snakker vi om kjønnsrollene i mainstream popmusikk.

Fremmedfrykt, dobbeltmoral og skyld er temaer i diktsamlingene Kristina Leganger Iversen har forsket på. At verkene har fått blandet mottakelse av anmelderne har vært en viktig forutsetning for prosjektet.