Arkiv

#stilleføropptak, #nårmusikkenstilner, #nårdansenstopper og ikke minst #metoo har vist at seksuell trakassering og ulikestilling preger kulturbransjene. 8. mars møtte en musikkforsker og et panel av kulturarbeidere opp på Ingensteds i Oslo for å diskutere kjønn i kulturlivet.

Litteraturen Åsmund Sveen og Tarjei Vesaas skrev på 1930-tallet gjenspeiler tankegods i samtiden og underbygger en homoerotisk lesning av verkene deres, mener forsker Per Esben Myren-Svelstad.

Etter bombeåtaket på Regjeringskvartalet 22. juli 2011, fekk over dobbelt så mange kvinner som menn posttraumatisk stressliding. Marianne S. Birkeland undersøkte årsaka.

I år 2000 skrev vi om urolige gutter i skolen, et tema som fremdeles opptar forskerne – og Kildens lesere.

I Nicaragua vil myndighetene få flere kvinner til å føde på sykehuset. Målet om pene tall overskygger kvaliteten i helsetilbudet til fattige kvinner, mener Birgit Kvernflaten.

Å delta i arbeidslivet og ha en familie er noe de fleste tar for gitt. Kvinner med funksjonshemminger fratas mange muligheter. Forklaringen kan være både funksjonsevne og kjønn, mener forsker.

Kan utdanning løse utfordringer for jenter i utviklingsland? Ikke alene, mener forskere bak ny rapport. De etterlyser flere målrettede tiltak for å bekjempe ulikhet.

Stadig flere unge jenter søker hjelp for psykiske problemer. – Jenter tar generelt ting mer alvorlig enn gutter. Det gjelder både skole, venner og familie, sier forsker Anders Bakken.

Historien om jordmoryrket handler om mødre og barns helse, men også om kvinners inntog i utdanning og arbeidsliv. Nå feirer den norske jordmorutdanningen 200 år.

Nei, den seksuelle revolusjonen er ikke gått for langt. Wencke Mühleisen oppklarer fire spørsmål om #metoo.

Fiskerikvinner, feministisk teori og Kvinnforsk. Siri Gerrards hjertebarn er mange, og viktigst av alt er Nord-Norge og kvinneperspektivet. Nå gjør hun seg klar for pensjonistrollen.

Vi dykker i arkivet! I 1999 forsket Helen Jøsok Gansmo på et tidstypisk spørsmål: Hvorfor var ikke flere jenter på ungdomskolen interesserte i data?

Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.

Det er ikke lenger mulig å parkere debatten om seksuell trakassering i kategorien avvik. Det har #MeToo bevegelsen allerede vist med største tydelighet, skriver Siri Øyslebø Sørensen.

Etter et feltarbeid ikledd hijab på Grønland torg vet Tonje Baugerud noe om hvordan det er å bli møtt som en tildekket muslimsk kvinne. Hun vant nylig pris for beste masteroppgave med et kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo.

– Jeg har vært litt som en kork på havet som har vært innom mange ulike temaer i min karriere, sier Beatrice Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. I desember 2017 gikk hun av med pensjon.

Kjønnsforskningsmiljøene i Bergen og Tromsø bidrar på forskjellige måter til å øke kunnskapen om kjønnsperspektiver i forskning.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.

Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet, og svarer Lene Myong, Stine Helena Bang Svendsen og Janneke van der Ros.

Vi spør Ingunn Ikdahl, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Hvite menn dominerer lederposisjonene i den norske oljesektoren. Vil du opp og frem som kvinne må du passe deg for å snakke om kjønn, sier forskere.

Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.

Offentlig amming, diskriminering i voldtektssaker og forskning om kjønn i skole, familie, musikk og natur har vært populær lesning i 2017. Fjorårets mest leste saker viser at kjønnsperspektivet er viktig på mange forskjellige områder.

Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.

I 1967 fikk norske kvinner endelig bestemme selv når de skulle bli gravide. P-pillen har hatt enorm betydning for kvinners frigjøring, men forskere tror ikke den ville blitt godkjent i dag.

Vi spør Reinert Skumsnes, stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.

Vi spør Kari Bø, professor ved Norges idrettshøgskole.

#metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering i arbeidslivet er et omfattende samfunnsproblem. Nå vil forskere flytte fokus fra pikante historier til konstruktiv debatt og mer kunnskap om seksualitet og makt.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».