Arkiv

Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.

I 1967 fikk norske kvinner endelig bestemme selv når de skulle bli gravide. P-pillen har hatt enorm betydning for kvinners frigjøring, men forskere tror ikke den ville blitt godkjent i dag.

Vi spør Reinert Skumsnes, stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.

Vi spør Kari Bø, professor ved Norges idrettshøgskole.

#metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering i arbeidslivet er et omfattende samfunnsproblem. Nå vil forskere flytte fokus fra pikante historier til konstruktiv debatt og mer kunnskap om seksualitet og makt.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».

Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

I forvaltning av utmark og naturvernområder er kvinner så godt som fraværende. Likestilling har vært et ikke-tema i norsk naturforvaltning, hevder forsker.

Vi spør Marie Nedregotten Sørbø, professor i engelsk ved Høgskulen i Volda.

Norge møtte kritikk i FNs kvinnekonvensjonskomité for manglende innsats på likestillingsfeltet. Flere av dem som har fulgt komiteens uttalelser nøye, håper det kan bidra til å få viktige tiltak på plass.

Vi spør Julia Orupabo, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.

Norges helsedirektør mellom 1938 og 1972 var for fri abort og jobbet iherdig for bedre seksualopplysning. Forskere mener nå at Karl Evangs tilknytning til arbeiderkvinnebevegelsen er underkommunisert.

Vi spør Abdi Gele, forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI).

Seksuell trakassering er et arbeidsmiljøproblem. Men hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det? spør Fafo-forskerne Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad.

Tidsskrift for kjønnsforskning er 40 år. Kjønnsforskerne feiret med prisutdelinger til de beste artiklene fra hvert av de fem siste tiårene.

Vi spør Sveinung Wergeland Sørbye, overlege og spesialist i patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.

Kongolesiske jentesoldater blir stemplet som voldelige og seksuelle, også av internasjonale medier og hjelpeorganisasjoner. Det hemmer jentenes reintegrering, ifølge forsker Milfrid Tonheim.

Ved å sørge over kvinner som martyrer i Iran, anerkjenner man dem som politiske aktører, sier Gilda Seddighi. Hun har forsket på Facebook-sider om iranere som er døde eller fengslet.

Vi spør Tone Gunn Stene Kristiansen, førsteamanuensis i sosiologi ved Nord Universitet.

Framtida er usikker for unge menn i Kenya. Med få økonomiske muligheter navigerer de mellom turisme, sugar mamas, vold og den tradisjonelle kvegdriften. Thor Erik Sortland har studert Samburufolket i Nord-Kenya.

«Homostudier», «pseudovitenskap» og en trussel mot samfunnet. Slik fremstilles kjønnsforskning i flere europeiske land, hvor forskningen er i ferd med å skvises ut av universitetene.

Vi spør Ole Jacob Madsen, førsteamanuensis i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Har du noen gang lurt på hva interseksjonalitet egentlig betyr? Eller patriarkat? Eller binære motsetninger? En norsk forskergruppe har laget ordbok over kjønnsforskningens begreper.

Kjønnsforskere er enige i Elisabeth Engebretsens kritikk, men mener beskrivelsen av skeive perspektiver som marginalisert er lite treffende for kjønnsstudier i Bergen.

Underbevisste holdninger til kvinner og menn påvirker design. Forsker Nina Lysbakken mener designere må bli klar over sin makt til å forme forestillinger om kjønn.

Vi spør Marco Andre Hirnstein, hjerneforsker ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen.

I 1999 innførte Sverige forbud mot kjøp av sex. Det er uklart om loven har ført til mindre prostitusjon. Men holdningene til kjøp og salg av sex har endret seg, ifølge forskere.

Med TV-serien Jævla homo! viser NRK at vi trenger kunnskap om skeive spørsmål. Her bør kjønnsforskerne komme på banen, skriver Elisabeth L. Engebretsen.