Arkiv

Dagens helsevesen er først og fremst egnet til å utrede og behandle sykdom hos menn.

I en ny bok forteller både kristne og muslimske kvinner at de mener feminismen som politisk prosjekt har gått for langt, og at feminister er selvopptatte og egoistiske. Selv fokuserer de snarere på gruppetilhørighet.

For å kunne si noe om vold og kjønn, utover å telle menn og kvinner som slår og blir slått, må man se på meningen bak volden, ifølge Hilde Jakobsen.

Skal Norge som samfunn komme seg ut av oljeknipa, må vi satse på både sosial og teknologisk innovasjon, skriver Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. De mener Sørlandet særlig rammes, som følge av ensidig satsning på teknologi, kombinert med tradisjonell kjønnsrolletenkning.

Blåmeishunnen parer seg med flere hanner. Dermed kan flere potensielle blåmeisfedre samarbeide for å stoppe rovdyrangrep mot ungene hennes, viser ny forskning ved UiB. Forskningen utfordrer etablerte ideer om den passive hunnen, mener filosof Claus Halberg.

Studenter fra familier der mor og far kun har gått ut grunnskolen, velger utdanninger der de kan bli noe, helst litt raskt. Da spiller det mindre rolle om utdanningen domineres av det motsatte kjønn.

Arvid Hallén var ærlig i sin oppsummering av drøyt to års arbeid med integrering av kjønnsperspektiver i forskning. Norge har ikke kommet langt nok.

Allerede under hekseprosessene begynte man å trekke grenser mellom fornuftige og forrykte mennesker. Lege måtte konsulteres for å skille hekseri fra blant annet melankoli.

Andelen kvinnelige entreprenører er både lav og synkende i Norge. Kan fremstillingen av entreprenører i avisene ha noe med saken å gjøre? spør Hanne Lystad.

Høyrepopulistiske partier forsvarer velferdsstaten ved å insinuere at den bare kan omfatte hvite etnisk nordiske innbyggere. Stine Helena Bang Svendsen skriver om hva som skjer når velferd blir ansett som eiendom og arvegods, forbeholdt dem som fortjener det.

Norge er nestbest i verden på likestilling. Sammenlignet med andre, gjør vi det sterkt. Sammenlignet med oss selv, står vi nesten på stedet hvil. Likestillingsforsker Mari Teigen etterlyser økt kunnskap om tiltak, og økt respekt for forskning.

Norsk-pakistanske mødre som ikke har fått levd ut egne ambisjoner i arbeidslivet, vil noe annet for døtrene sine. Det preger særlig måten de oppdrar sønnene sine på.

De første politikvinnene gikk inn i en mannsbastion på 1950-tallet, til sterke protester. Den beste strategien var å være flinkere enn gutta, men beholde femininiteten.

Å skreve med bena rundt en cello var umoralsk, klaverposisjon var mer sømmelig. Dermed ble kvinnene svært viktige for utvikling av pianokomposisjon og –spillestil.

En deltidsjobb er ikke nødvendigvis en langvarig suksess for integrering i arbeidslivet. Mange innvandrede kvinner faller ut av arbeidsmarkedet igjen.

Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.

Når norsk rett møter muslimsk familierett, blir menneskerettighetene til muslimske innvandrerkvinner brutt. Det er blant funnene i en fersk doktoravhandling.

Feminismen var opprinnelig et motkulturelt kapitalismekritisk prosjekt. I dag er den en del av styringsmakten. Wencke Mühleisen skriver om feminisme i nyliberalismens tid.

Russiske kvinner i Norge savner å føle seg feminine. Når den norske mannen deres behersker naturen, blir han ekstra maskulin, og åpner opp for at kvinnene kan være feminine noviser i villmarken.

Diskrimineringslovgivningen står sterkere enn noensinne. Allikevel er religion- og trosfrihet fortsatt viktigere enn kvinners rettigheter i Norge, ifølge ny doktorgrad.

Da Eva Gerdts møtte sitt første ultralydapparat, var det kjærlighet ved første blikk. I dag er hun verdensledende på feltet, med kvinnehjerter som sin spesialitet. Men hun må fortsatt kjempe om plass, penger og synlighet.

Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?

Forskningsrådets Jesper Simonsen svarer lederne fra fire kjønnsforskningssentre: Snarere enn å utarbeide klare retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv kan være, tror Forskningsrådet på mer radikalt tverrfaglig samarbeid.

Kvinneperspektivet forsvinner ikke når man samler alle diskrimineringsgrunnlag i en lov, sier svenske forskere. Felles diskrimineringslov fungerer derimot svært dårlig av helt andre årsaker.

Et vestlig utviklingsprosjekt som skal lære kongolesiske soldater å ikke begå seksuelle overgrep, avfeier soldatenes egne forklaringer på problemet. Ikke greit, mener Nora Mehsen, som har skrevet en prisvinnende masteroppgave om temaet.

Det var på nippet til at tidsskriftet NORA ble historie. Å jobbe med tidsskrift gir ingen poeng i dagens akademiske tellesystem. Men så fant Beatrice Halsaa og Anka Ryall ut at tidsskriftet er helt essensielt. Deres første nummer er snart ute.

Regjeringens forslag til ny felles diskrimineringslov innebærer en svekkelse av kvinners vern mot diskriminering og en helt ny retning i arbeidet for likestilling, mener forsker.

Ikke nødvendigvis, ifølge forskere. Selv om det er overvekt av kvinner blant dem som forsker på kjønn, er langt fra alle kvinner opptatt av kjønnsperspektiver i forskningen sin.