Arkiv

Publiseringsindikatoren, eller tellekantsystemet, som den populært kalles, rangerer forskere og regulerer finansiering. Systemet favoriserer internasjonal publisering og flytter fokus fra kvalitet til kvantitet, sier forskerne.

UDs nye handlingsplan for likestilling er kunnskapsbasert og konkret, mener kjønnsforskere. De advarer likevel mot norsk selvgodhet.

Det blir stadig flere transpersoner i barne- og ungdomslitteraturen. Men det er langt mellom solskinnshistoriene, viser en ny doktoravhandling.

Menn kan vise sårbarhet, så lenge den er knyttet til en fortid han har kontroll over. Slik tolker forsker Eirik Askerøi artisten Johnny Cash.

På tross av aukande aksept, opplever framleis mange skeive at kvardagslivet ikkje alltid er så enkelt, skriver Helga Eggebø.

Da HiOA-forskerne undersøkte mobbeproblematikk ved 20 skoler, fikk de høre at det store problemet var jentedrama. Men funnene deres fortalte en helt annet historie.

Overgangen til skolebenken er stor. Særlig de yngste guttene kan bli sittende igjen med en feilaktig ADHD-diagnose.

Ekskludering i studietiden gir lavere ambisjoner for studenter på vei inn i arbeidsmarkedet, ifølge ny bok. På bioingeniørstudiet er det menn med minoritetsbakgrunn som sliter mest.

Skeive asylsøkere tilpasser seg den norske modellen for å bli trodd av samfunn og myndigheter, ifølge ny forskning. UDI mener de tar hensyn til søkernes ulikheter.

Deltakerne på likestillingsseminaret under Arendalsuka var enige om at likestillingspolitikken trenger flere handlekraftige politikere.

Vårt forhold til kjønn forandrer seg hele tiden. Ikke nødvendigvis som et politisk prosjekt, men som en rekke dagligdagse prosesser, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Alle skal jobbe med likestilling, men vi glemmer å spørre hvorfor, mener forsker Malin Rönnblom.

Innen urfolksforskning har det vært en stor taushet om kjønn. Da forsvinner viktige perspektiver, mener forsker Torjer A. Olsen.

– Endringene som foregår i norsk akademia nå, bør betraktes som et springbrett for økt likestilling snarere enn et hinder, mener organisasjonsforsker og professor Anna Wahl.

«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.

Menn fra Sentral- og Sør-Europa liker at fedrekvoten er ferdigforhandlet og selvsagt.

Unge som sender digitale seksuelle meldinger, er langt oftere utsatt for vold i kjæresterelasjoner enn andre.

Barnekulturen på nett påvirker jenter og gutter til å velge forskjellig.

Hvem skal overta etter pappa? Sønner blir fortsatt foretrukket fremfor døtre i familiebedrifter.

I fotball skal menn fortsatt være menn. Det kan koste talenter.

Feministiske eventyr og seksualmoral i Romerriket, nådde til topps blant prisverdige masteroppgaver i Tromsø.

Jordmorfaget har fått sin tredje professor. HiOA uteksaminerer sitt første masterkull. Et av landets mest kvinnedominerte yrker er i endring, men flere menn er ikke nødvendigvis et mål.

En mannlig innvandrer øker sjansen for jobb og høy inntekt, dersom han gifter seg med en kvinne fra et annet land enn sitt eget. Det gjelder uansett om kvinnen er norsk eller ikke.

Er det mulig å ta inn over seg de privilegiene du nyter på bekostning av andre, uten å lukke øynene eller ønske å flykte? spør Thomas Walle.

Når ord som «homo», «soper» og «lesbe» brukes om skjellsord, er det mest blant venner. Det betyr ikke at det er ufarlig, mener forsker Hilde Slåtten.

Eventyrlyst, trang til selvstendighet og kvinnefellesskap, drev mange kvinner på begynnelsen av 1900-tallet til å bli misjonærer.

Enkelte dataspill gir deg muligheten til å ta i bruk homofile karakterer, men også til å velge vekk de samme karakterene. Hvor blir det av mangfoldet da? spør spillforsker.

Kvinner og menn i kultureliten får ikke samme uttelling for høyere utdanning: Kvinnene tjener bare på å ha doktorgrad, mennene tjener også på bachelor- eller mastergrad.

Født i Korea, oppvokst i Danmark og nettopp flyttet til Norge. Lene Myong er opptatt av flere former for ulikheter enn kjønn.

Ungdomsfilmene formidler en forestilling om at unge helst skal utforske heteroseksualitet, innenfor trygge, romantiske rammer. En variert seksuell utforskning motivert av nysgjerrighet, lyst og glede, er fraværende, skriver Ådne Loennechen Feiring.