Arkiv

Fjerde episode av Kjønnsavdelingen tar for seg likestillingsutfordringene knyttet til kropp og helse. Hvorfor vet kvinner så lite om sitt eget underliv? Er kvinnehjerter annerledes enn mannehjerter? Og hvilket kjønn er dagens medisinske behandling til for?

I møte med idealer om likestilling som en særegen vestlig verdi, har muslimske innvandrerkvinner blitt mer religiøse, mener forsker.

Hvorfor er det da kvinner som skal ta ansvar for kjønnsperspektiver i forskning, spør forsker Astri Dankertsen.

Hvorfor er sykepleie et kvinneyrke? Og hvordan skal velferdsstaten møte økende krav til helsetjenester? I tredje episode av Kjønnsavdelingen diskuterer vi det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og velferdsstatens utfordringer.

Forskningsrådets nye direktør er opptatt av å få flere kvinner inn i forskningens verden, men syns det er vanskelig å si mer om hvordan få inn kjønnsperspektiver i forskninga. Vi har stilt John-Arne Røttingen spørsmål om kjønn og sånn.

Hysteriske debatter om unge som sliter med nakendusjing overdriver, mener forskere. Å dusje naken etter gymtimen er uproblematisk for langt de fleste.

Hvordan fremstilles kvinner og menn i norske medier? Og hvem har definisjonsmakta? I andre episode av Kjønnsavdelingen utforsker vi likestillingsutfordringene i media.

Juridisk fakultet ved UiO er preget av homogenitet og sosial reproduksjon – men også av bedre kjønnsbalanse og mye vilje til endring. Det viser en ny rapport.

Hvorfor er det så få som anmelder en voldtekt? Er rettssikkerhet for voldtektsofre godt nok ivaretatt i Norge? Første episode av Kjønnsavdelingen diskuterer hvordan voldtekt forstås og behandles i Norge.

Vi må tenke høyt om hvordan teknologi vil påvirke arbeidslivet i framtiden, og hva det vil gjøre med norsk likestillings- og familiepolitikk, skriver Mari Teigen.

Bakgrunnen for Kjønnsavdelingen er Beijingplattformen. Siden FNs kvinnekonferanse i 1995 har den vært et verktøy for mobilisering og likestillingsarbeid verden over. To generasjoner feminister diskuterer plattformens aktualitet i 2017.

Gutter og jenter presterer forskjellig på skolen, men forskere er usikre på hvor mye som skyldes ulik modning.

Problemet er ikke at vi har et utdanningssystem som ikke er tilpasset gutter, men at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Er vi vitne til en utvikling der konservative og radikale høyrekrefter promoterer identitetspolitikk som markør for sin utestengende nasjonalisme, spør Wencke Mühleisen.

Norske politikere vurderer å avvikle au pair-ordningen. Ny forskning viser at filippinske au pairer også er interesserte i å lære om norsk likestillingspolitikk.

Massemedier og brennevinsfyll var to viktige faktorer som påvirket kvinnenes rolle på 1800-tallet, mener historiker.

Det blir stadig farligere å være journalist i krig og væpnete konflikter. Men selv om flest mannlige journalister blir drept, er man oftere bekymret for sikkerheten til deres kvinnelige kollegaer.

Muslimen som den «ulikestilte andre», likestilling som en nasjonal verdi og skandinavisk konkurranse om hvem som er best på likestillingsarbeid. Dette er noen av fellestrekkene når genus.se har pratet med forskere fra Danmark, Norge og Sverige om likestillingsdiskurs og andregjøring.

Menn tjener fortsatt mest i norske heteroseksuelle parforhold. Men at kvinner realiserer seg gjennom jobben er blitt mer akseptabelt, sier kjønnsforsker.

Trumps kjønnskonservative politikk rammer en av de mest grunnleggende rettighetene til kvinner i arbeidet for likestilling: Retten til å ta abort, skriver Kari Nyheim Solbrække.

Også barn under 16 år har nå mulighet til å endre juridisk kjønn. Anniken Sørlie forsker på lovverkets innvirkning på hvordan barn og unge opplever egen identitet.

På kjonnslikestilling.no finnes all tilgjengelig statistikk om kjønn og likestilling i Norge. - Et nyttig verktøy som viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre, sier Elisabeth Stubberud i KUN.

Agnes Bolsø og Stine H. Bang Svendsen fikk prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning i 2015.

Debatten om reproduksjonsteknologi i Norge utfordrer grensene for hva vi ser på som et naturlig svangerskap.

Kaja Berg Hjukse vant prisen for fjorårets beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo.

Dette er holdninger som dominerer nordmenns syn på foreldreskap. Men hva som er barns beste avhenger av konteksten de står i, mener forsker.

Bevisst og systematisk framsnakk kan motvirke undervurdering av kvinners arbeider, skriver Hilde Blix.

Akademisk løsarbeider og skeiv Seoul-sister – Lin Prøitz vil gjøre forskerkarrieren på egne premisser. Det gjør henne blakk, men lykkelig.

Fornyet interesse for kjønn både i undervisning og forskning, preger landets universiteter. Kjønnsforskningen utfordres likevel av skarp konkurranse om forskningsmidler.