Arkiv

For at forskning kan bidrage til at forbedre transpersoners livssituation, er det helt centralt, at vi som forskere holder os selv ansvarlige, skriver Nico Miskov Friborg.

Innvandrerkvinner ønsker å jobbe, men flere faktorer påvirker når det skjer. Det viser en fersk kunnskapsoppsummering.

I vårt samfunn er det ikkje berre menn som forvaltar maskuliniteten lenger. Den er blitt til ein del av vår leiingsideologi, vårt førarprinsipp, skriv Stephen J. Walton.

Innovasjon blir fortsatt forbundet med menn som starter opp en bedrift eller tar patent på teknologiske nyvinninger. Mer kunnskap kan lære oss å tenke bredere om innovasjon og få flere kvinner på banen, skriver Linda Rustad.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

Regjeringens satsing på kvinnehelse er for svak, mener forskere. De etterlyser øremerkede midler til forskning på kvinners hjerter, underliv, muskel- og skjelettlidelser og nye professorater i kvinnehelse.

Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.

Bare et fåtall norske kjønnsforskere har oppgitt å føle seg truet på grunn av forskningen sin. Men mange kvier seg for å delta i debatter om omstridte forskningstemaer.

Å utforske overlappingen mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og mannlig omskjæring kan gi økt innsikt i begge praksiser, mener forsker.

Ragnhild Hennum har bred faglig spennvidde, men forskning på kvinners og barns rettssikkerhet er en rød tråd i hennes vitenskapelige virke.

Transrettigheter og kjønnsmangfold er et minefelt. Det er derfor ikke lett for kjønnsforskerne å delta i debatten. Men det bygges forskningskompetanse på temaet, skriver Agnes Bolsø.

Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn. Begrepet kjønn blir fortsatt først og fremst forbundet med kvinner, skriver Linda Rustad.

Kjønnsforskningen som fagfelt har mye viktig å formidle i den betente debatten om trans og kjønnsmangfold, og bør også gjøre det, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Med eldrebølgja vil fleire pårørande, og særleg kvinner, oppdage at dei sit med omsorgsansvar for eldre familiemedlemmar. Difor hastar det med å diskutere løysingar, meiner forskarar.

Kommer forskning med kjønnsperspektiver til å bli ivaretatt gjennom Forskningsrådets nye struktur? Ja, svarer ledere av de nye porteføljestyrene.

– Kjønnsperspektiv blir ofte redusert til å telje menn og kvinner. Det gjev eit veldig grunt inntrykk. For å skape eit betre klima må vi forstå menneska bak energipraksisane, meiner forskarar.

Sadik Qaka fikk STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv fra 2019 ved Universitetet i Oslo. Juryen mener oppgaven er teoretisk nyskapende og akutt samtidsrelevant.

Media påvirker hvordan vi oppfatter akademia, og mannlige professorer intervjues oftere enn kvinnelige. I 2016 var 90 prosent av kildene til mannlige journalister i VG og Aftenposten mannlige professorer, viser en ny studie.

Normer og lovverk set strenge grenser for korleis kvinner kan leve livet sitt i Saudi-Arabia og Qatar. Men kvinnar skapar likevel rom for å gjere det dei har lyst til – som å spele fotball.

Ein skulle kanskje tru at døden er den mest fellesmenneskelege erfaringa som finst. Men også i døden finst det kjønnsforskjellar.

«Hjernevask brukes til å sverte norsk kjønnsforskning» topper listen over de ti mest leste sakene i Kildens nyhetsmagasin i 2019.

Måten kvinner og menn fremstilles på i museene er ofte kjønnsstereotyp. Det ønsket Polarmuseet i Tromsø å gjøre noe med.

Kokebøker for menn speglar ei utvikling der synet på mannen har endra seg frå hjelpelause kløner til kompetente kokkar som er i sitt ess når dei får lage mat til familie og vener.

Professor i global helse og abortforkjemper. Johanne Sundby har gjort sin egen barnløshet til karrierevei og brøytet veien for forskerspirer fra hele verden.

Farsrolla let mannlige bønder få vere meir aktive omsorgsgjevarar – men berre på måtar som ikkje kjem i konflikt med den tradisjonelle maskuliniteten.

Skeive er ei særs mangfaldig gruppe, men nokre erfaringar har dei likevel felles, viser ein ny rapport. Kjensla av å vere annleis er ei av dei.

Er det mulig med politisk dialog mellom personer med ulik erfaringsbakgrunn, og hva gjør sterke følelser med denne muligheten? Det er spørsmål Helseth diskuterer i sin prisbelønte artikkel.

Vår relasjon til fosteret gjennom historien er ikke bare basert på medisinsk kunnskap, men speiler også samtidens religiøse og politiske oppfatninger. Kortfilmen «Ikon» tar for seg våre forestillinger om fosteret fra 1500-tallet til i dag.

Det politiske rammeverket for menneskehandel er dårlig egnet til å fange opp ofrenes ulike behov og erfaringer. I enkelte saker tar det flere måneder før kvinnene får den medisinske oppfølgingen de trenger, viser ny forskning.

Hvordan unge gutter og jenter tilbringer fritida si, er ikke så ulikt på overflaten. Men barn og unges fritid er svært kjønnsdelt likevel, viser forskning.