Endringer i bioteknologiloven skaper nye spørsmål for feminister

Etter 17 år har Norge fått en ny bioteknologilov. Etter utallige timer med diskusjon på stortinget ble det klart: Frp, Ap og SV fikk gjennom forslaget sitt til lovendring. KrF tapte sine viktigste kamper. I løpet av prosessen endte flere politikere opp med å bryte med egne partier.

Endringene blir gjerne omtalt som «historiske», ettersom de innebærer en stor liberalisering av tidligere svært restriktive lover.

Debatten om bioteknologiloven handler ikke kun om politisk spill, men om eksistensielle spørsmål om liv og likestilling. På et overordna plan kan man si at det berører selve kjernen i vår art og eksistens, ifølge Kristin Engh Førde. Hun er postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og forsker på kjønn og nye former for reproduksjon.

– Forholdet mellom kjønnene er i aller høyeste grad en del av dette spørsmålet. Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier hun

Fortsatt uløste dilemmaer

Førde mener den nye liberalisering av bioteknologiloven har hatt en mer feministisk profil enn den gamle loven. Det er likevel spørsmål knytta til debatten som reiser dilemmaer for feminister.

– Som en som har forska på reproduktive markeder, opplever jeg at det fortsatt finnes en del uløste fundamentale dilemmaer knytta til å dele på reproduktive funksjoner. Jeg er ikke uenig i at for eksempel eggdonasjon har sider ved seg som kan skape problemer, sier hun.

Det er viktig å huske på at endringene som har blitt gjort påvirker forskjellige deler av loven, mener Førde. Det betyr at også debatten rundt dem til dels handler om ulike ting.

– Spørsmålet om forsterdiagnostikk er, slik jeg oppfatter det, en del av abortspørsmålet og abortkampen. I abortspørsmålet er det en stor feministisk oppslutning bak en politikk som gir mest mulig makt til den individuelle kvinnen, sier Førde.

Det finnes fortsatt en del uløste fundamentale dilemmaer knytta til å dele på reproduktive funksjoner.

Spørsmålet om eggdonasjon er det større uenighet om, også innafor kjønnspolitikken.

– Noen ser på legalisering av eggdonasjon som en myndiggjøring av kvinner, og som et likestillingsspørsmål. Andre ser på det som en tingliggjøring av kvinnen, noe som flytter kontrollen over kvinners kropp vekk fra henne selv til en del av et marked, sier hun.

Konturer av gammel uenighet

Mye av den tidligste feministiske forskninga på assistert befruktning var kritisk til at medisinen og markedet skulle ta kontroll over kvinnekroppen. Dette begrunnet de med at man ga bort kontrollen over reproduksjonen og kroppens reproduktive funksjoner til legene, forteller Førde. En del av den tidligere kritikken var også at muligheten til å fryse egg og få assistert befruktning gjorde det enda vanskeligere å unnslippe moderskapet, som flere tenkte på som ikke frigjørende.

Forskningen som fulgte var en motreaksjon på denne tankegangen.

– Reaksjonen handla om at man ikke kunne sammensmelte kvinners ønske om å bli mødre med de undertrykkende strukturene i samfunnet. At man som feminister burde støtte en politikk og medisinsk praksis som befrir kvinner fra ufrivillig barnløshet.

Spørsmålet om eggfrysing har blitt pekt på som en nyliberal form for post-feminisme, der det er du som frigjør deg selv.

Her kan man også se konturer av uenighet i dag, mener Førde.

– Et argument i dag er at det ikke er en menneskerett å få barn. Spørsmålet om assistert befruktning drar opp en ganske kompleks diskusjon om hva som er best for barn, om man burde ha kjennskap til sitt slektskap, om barn trenger en kjernefamilie, og så videre.

Reproduksjon puttes på markedet

Samtidig skaper den nye muligheten til å donere egg nye spørsmål om hvorvidt man kan se på dette som at reproduksjon har fått sin plass på markedet.

–  Det er noe flere feminister er skeptiske til, fordi det reiser en bekymring om at hvis man først har akseptert at egget kan tas ut av en kvinne og settes inn i en annen, vil vi etterhvert måtte akseptere surrogati.

– Har synet vårt på likestilling og kvinnekamp blitt mer individualistisk?

– Spørsmålet om eggfrysing har blitt pekt på som en nyliberal form for post-feminisme, der det er du som frigjør deg selv. Med penger kan man slutte å være bundet av sin egen biologi.

I land som USA og India tar man det i større grad for gitt at disse tjenestene hører til på et marked som skal være så lite regulert som mulig. Slik er det ikke i Norge, mener Førde.

– I Norge er det veldig stor oppslutning rundt tanken om at helse og medisin er goder som bare i begrenset grad skal fordeles i markedet.

– Banebrytende i norsk kontekst

Birgit Kvernflaten er postdoktor ved avdeling for tverrfaglig helsevitenskap ved UiO. Hun sier at noen endringer ved loven, som mitokondriedonasjon, er banebrytende spesielt i norsk kontekst som har hatt en så restriktiv bioteknologilov.

Når det kommer til eggdonasjon, synes jeg det likestiller menn og kvinners infertilitet.

Mitokondriedonasjon er en ny type assistert befruktning som gjør det mulig å hindre at mor overfører mitokondriesykdom, som er sykdom knyttet til forstyrrelser i cellenes energiproduksjon, til fosteret ved å bruke et kjerneløst egg fra en annen kvinne. Mitokondriene inneholder DNA, og barnet som fødes, vil ha mitokondriet DNA fra en tredje person.

– Det finnes svært få barn som er født på denne måten, så det er klart dette vil åpne opp for spørsmål og føre til diskusjoner framover.

Kvernflaten trekker fram sosial eggfrysing som et annet tema vi nok ikke er ferdige med å diskutere enda.

– Sosial eggfrysing åpner opp for mange spørsmål: Kan kvinner usette fødsler og fokusere på karriere, og vil vi nå kunne likestille karrierene til menn og kvinner? Vil det føre til et økt press på å fokusere på karriere? Samtidig viser et nyere studie fra USA at kvinner som velger å fryse eggene sine gjør det fordi de ikke har funnet seg en partner og vil kjøpe seg litt tid, ikke på grunn av karriere, fortsetter hun.

Vil ta samtalen fra frigjøring til inkludering

I egen forskning har Kvernflaten snakket med mange par om blant annet donasjon. Flere synes det er et vanskelig tema.

–  De fleste par ønsker seg egne biologiske barn. Samtidig er det å danne familie så viktig for mange at donasjon blir aktuelt om det gjør det mulig å få en familie. Sånn sett blir familiedannelse viktigere enn disse biologiske båndene, selv om mye av vår forståelse av identitet er knyttet til vårt biologiske opphav.

Kvernflaten mener diskusjonen ikke kun handler om frigjøring, men om inkludering av de som tidligere ikke har kunnet få barn.

–  Når det kommer til eggdonasjon, synes jeg det likestiller menn og kvinners infertilitet. Også for mannens del, at hvis de har en partner uten egg, betyr ikke det at de blir fratatt muligheten til å bli far.

–  Vi vet at noen kvinner har hatt muligheten til å dra ut for eksempel til Sverige for å ta NIPT-testen. Nå kan testen bli tillatt for alle kvinner i Norge, dersom de ønsker det.