Arkiv
2021
Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige
En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.
Nye redaktører ønsker bred faglig debatt
De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning vil vise frem bredden i fagfeltet. Ingvil Hellstrand og Lene Myong mener tidsskriftet kan tilby en motvekt til en populistisk debatt.
Kjøkkenbordantropologen som satte Norge på kartet
Marianne Gullestads «Kitchen-table Society» er en etnografisk skildring av unge arbeiderklassekvinner i Bergen. Senere ble den en internasjonal klassiker. I dag er boka et vitnesbyrd om en livsverden som forsvant, skriver Marianne Elisabeth Lien.
Et yrkesliv i kvinnekroppens tjeneste
Norges eneste professor i kvinnehelse har blitt pensjonist, men Berit Schei (70) slutter ikke å jobbe av den grunn. At professoratet ikke videreføres, synes hun er synd.
Mest lest på Kilden kjønnsforskning.no i 2020
Fjorårets mest leste artikkel i Kildens nyhetsmagasin handler om maskulinitet i norsk black metal. Andre temaer som har opptatt leserne våre er valg av etternavn, kvinnehelse og singelliv.
2020
Maihaugen museum viser frem kvinnehistorie fra Gudbrandsdalen
I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.
Kva påverkar makt og likestilling i akademia?
Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.
Kjernefamilien er blitt politisk dragkamp i Russland og Polen
Vald i nære relasjonar er no eit stridsspørsmål mellom liberale og konservative krefter, og viser at sjølv autoritære styresmakter må ta omsyn til folkemeininga.
Er kjønnsforskningen i ferd med å gi opp sitt prosjekt om å endre samfunnet?
Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth.
Mannens etternavn har fortsatt forrang
- Mannens navnevalg er nærmest selvsagt, mens vi forventer en forklaring fra kvinner som vil beholde navnet sitt, viser en fersk doktorgrad.
Vant pris for artikkel om skeive personer i Norge
Henning Kaiser Klatran har skrevet om skeive personers opplevelse av vold og trakassering i Norge. Det ga ham prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning.
– Vi trenger mer forskning på bekkenleddsmerter
Mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter etter svangerskapet. – De får ofte motstridende informasjon, og er usikre på hvilken behandling de kan få, sier forsker Anne Marie Gausel.
Gamle gjenstander kaster nytt lys over kvinners rolle i vikingtoktene
Serveringsutstyr fra de britiske øyer er funnet i graver til vikingkvinner fra finere familier. – Å stille nye spørsmål til gamle funn kan lære oss mer om kvinners rolle i vikingtoktene, mener forsker.
Vil ha mer forskning med kjønnsperspektiver i Europa
En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.
Singellivet er også det gode livet
Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om Norge ligger på verdenstoppen i å bo alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.
Fant machoholdninger blant kommende finanselite
– Elevene snakket mye om hva det vil si å være mann og «en av gutta», sier stipendiat Pål Halvorsen. Han har forska på maskulinitet blant videregåendeelever på eliteskoler.
Stan Hawkins – fra samtidskomponist til popforsker
Musikkprofessor Stan Hawkins har vært med på å forme et helt fagfelt med sin forskning på popmusikk, kjønn og identitet. Nå feires karrieren hans med et festskrift.
Alder påvirker om menn fullfører kvinnedominerte studier
Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.
– Norske kvinner deltok på alle krigens områder
– Kvinnene deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig og på like fot med menn, om enn ikke i samme antall, sier Mari Jonassen. I disse dager slipper hun det første store standardverket om norske kvinners krigshistorie.
Partnere kan også få fødselsdepresjon
Ny forskning viser at par som er utrygge på hverandre har større sjanse for å slite pyskisk etter en fødsel.
Kan kunstig intelligens påvirke likestillingen?
En ny kunnskapsoversikt har samlet norsk forskning på likestilling og kunstig intelligens. Den viser at vi ikke er forberedt på likestillingskonsekvensene av den nye teknologien.
Hva er kjønnsforskning?
Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til teori i dag? Er det sånn at så lenge du inkluderer feministisk teori, så er det kjønnsforskning? spør Linda M. Rustad i sin leder.
– For samiske kvinner har kampen for folket vært viktigere enn kvinnekamp
Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa.
Halvor Moxnes: Aktivist, bibelkjenner og vennskapsforkjemper
Halvor Moxnes vil ha en kirke som inkluderer alle. For professoren i teologi finnes det ikke noe alternativ til optimisme.
Kvinner på 1800-tallet tok steget ut av hjemmet og inn i offentligheten
Borgerskapets idealer bandt kvinnen til den private, hjemlige sfæren. Samtidig åpnet de for at hun deltok mer i den offentlige samtalen, ifølge en ny doktoravhandling.
Barn av innvandrarar støtter norske ideal om likestilling
Etterkomarar etter innvandrarar sluttar i overveldande grad opp om norske likestillingsideal når det gjeld arbeid og økonomi, viser ei ny undersøking.
Kjønnstesting av kvinnelige idrettsutøvere: rettferdig eller uetisk?
Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.
På jakt etter kvinner i plastindustrien
Kvinnene utgjorde en stor del av arbeidskraften ved plastindustrien i Stjørdal. Likevel glimrer de med sitt fravær i fabrikkarkivene.
Kvinner mest positive til delt pensjon
Kvinner har lavere pensjon enn menn. De støtter også i større grad ideen om at ektefeller deler pensjonsrettigheter seg imellom, viser en ny studie.
Akademia må tåle sterke diskusjoner
Den svenske boken Genusdoktrinen har nådd norske aviser. Linda M. Rustad mener vi må tåle sterke meninger, men advarer mot en polarisert debatt.