Sykepleiepensum handler nesten bare om kvinner

Sykepleiepensum handler nesten bare om kvinner

Den kvinnelige omsorgsrollen dominerer i sykepleieutdanningen. Det kan fremmedgjøre mannlige studenter, mener Marianne Inez Lien.
– De kjønnede tradisjonene og omsorgsbegrepet i pensumlitteraturen kan ses i sammenheng med at menn faller fra sykepleieutdanningen, sier Marianne Inez Lien.

– Det er lite forskning på om det er noe med sykepleiepensum som gjør at menn faller fra, sier Marianne Inez Lien.

Hun er universitetsbibliotekar og forsker ved Universitetet i Oslo. I sin nyeste artikkel har hun gransket fortellingene om omsorg på pensumet til sykepleiefaget, og hvilke forståelser av kjønn som kommer til uttrykk i undervisningen.

Hvordan omsorg blir definert i sykepleiefaget er viktig, mener hun, fordi det blir sett på som kjernen i faget, og det som skiller sykepleie fra medisin.

– De kjønnede tradisjonene og omsorgsbegrepet i pensumlitteraturen kan ses i sammenheng med at menn faller fra sykepleieutdanningen.

Oppgjør med den maskuline medisinen

– Da sykepleiefaget i sin tid ble etablert som et eget yrke var målsettingen å finne ett eget ståsted i relasjon til en legerolle som var etablert for og av menn. 

I artikkelen har Lien sett på bakgrunnen, og «kampen for omsorgsbegrepet» som kom da den norske sykepleieutdanningen skulle over i universitets- og høyskolesystemet. I kjølvannet av denne overgangen oppstod skarpe diskusjoner om hva som skulle være sykepleieprofesjonens kunnskapsgrunnlag.


Marianne Inez Lien er universitetsbibliotekar og forsker ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

– I utdanningsfeltet måtte de som utformet faget etablere et eget sykepleievitenskapelig kunnskapsgrunnlag.

Hun har tatt utgangspunkt i de omsorgsfeministiske tekstene, som hun kaller det, som ble skrevet på 80- og 90-tallet. Særlig Kari Wærness og Kari Martinsen ble sentrale teoretikere i prosessen med å vitenskapeliggjøre begreper om «omsorgsmoral» og «omsorgsrasjonalitet».

Lien argumenterer for at det er utfordringer knyttet til at perspektivene og begrepene ble utviklet i opposisjon til mannlighet.

– I omsorgsfeminismen antar man at kvinner passer særlig godt til å gjøre omsorg fordi de har noen kulturelt skapte egenskaper som følsomhet, kunnskap om mellommenneskelige relasjoner og ansvarlighet som gjør dem velegnet til sykepleierrollen, forklarer Lien.

– Trass i kritikken fra deler av fagfeltet og Norsk sykepleierforbund fikk Martinsens omsorgsideologi betydelig gjennomslagskraft fra 1990-tallet. Det finnes selvfølgelig flere omsorgsbegrep og -teorier i sykepleieutdanningen. Men begrepene omsorgsmoral og omsorgsrasjonalitet har vært toneangivende i feltet og setter fortsatt tydelig preg på sykepleiepensum i dag.

Utfordringene med omsorgsideologien er at den tar utgangspunkt i kvinners antatte omsorgsegenskaper, mener Lien. 

 – Det er umulig å tenke seg at medisinerutdanningen i dag skulle ha en tilsvarende kjønning av legerollen.

Les også: Både klasse og kjønn påvirker utradisjonelle utdanningsvalg

Kvinnelige rollemodeller

Sykepleie er et typisk mesterlærefag. I pensumlitteraturen om omsorg er det kvinner som regjerer i omsorgsrollen, trekker Lien frem. Det kommer blant annet til uttrykk i eksempelfortellingene som brukes for å illustrere hvordan omsorg kan gjøres:

Det er gjennomgående at det brukes kvinnenavn og pronomenet «hun» om sykepleieren.

– Det må ses i sammenheng med at det er en kvinnesentrering i faget generelt. Det er lett å få inntrykk av at det er kvinnen som er omsorgseksperten i dette feltet.

Det er lett å få inntrykk av at det er kvinnen som er omsorgseksperten i dette feltet.

Et eksempel i Liens artikkel er hentet fra boken Sykepleieboken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie av Grov og Holter: 

Den unge sykepleierstudenten Agnes har et følelsesmessig nærvær i situasjonen, et nærvær som på sin side har en kognitiv betydning i hennes refleksjon over situasjonen og de handlingsvalgene hun har. Vi kan si at følelsene opplyser fornuften.

– Selv om det er mulig å skrive menn inn i eksempelfortellingene, har eksemplene så mange kvinnelige konnotasjoner i måten omsorgsrollen beskrives på, sier Lien.

– Da er det er ikke bare å bytte ut «Agnes» med «Torgeir».

Kan virke ekskluderende

I tillegg til tekstanalyse av pensumlitteratur, har Lien undersøkt hvilke mulige konsekvenser det kan få at omsorgsrollen i sentrale lærerressurser koples til moderskap og kvinnelighet. Underviserne Lien har intervjuet ser at menn ikke alltid føler at de passer inn i forventningene til omsorgsrollen. Lien argumenterer for at teorier og eksempelfortellinger om omsorg, kan virke ekskluderende for mannlige studenter.

–  Resultatet kan bli en fremmedgjøring av mannlige omsorgsgivere eller mannlige sykepleiestudenter. For eksempel trekker undervisere fram tendenser til at mannlige sykepleiere blir «bajas» i øvingsklinikkene og i praksisfeltet, og det kan ses i lys av rolleutfordringer.

– Når mannlige rollemodeller nærmest er fraværende når omsorg settes på dagsorden i pensum kan dette også bidra til å reprodusere forståelsen, og stereotypien, om at kvinner er mer omsorgsfulle enn menn. En mulig konsekvens er at mennene både ekskluderes, men også fratas ansvaret for det nære pleiearbeidet. 

Resultatet kan bli en fremmedgjøring av mannlige omsorgsgivere eller mannlige sykepleiestudenter.

Lien mener det er påfallende at menn ofte velger spesialiseringer i utdanningen og yrkeslivet som ikke er tett knyttet til omsorgsrollen – blant annet er det få mannlige sykepleiere som jobber med barn eller kreftpasienter.

– Det er grunn til å spørre seg om den omsorgsrollen som kreves i disse feltene kan være utfordrende for menn å innta.

Kritisk til «mannlig omsorg»

– Undervisere i min studie forsøker å kompensere for minoritetsstatus og kjønnsskjeve rolleforventninger i faget ved å etablere «mannegrupper» og trekke inn mannlige sykepleiere som skal vise mennene at de også kan passe inn.

Noen forskere har tatt til orde for å innføre begreper som «mannlig omsorg» og «omsorgsmaskulinitet». Lien mener at å skille mellom omsorgsmaskulinitet og omsorgsfemininitet kan bidra til å forsterke kjønnsdelingen i sykepleiefeltet.

Omsorg trenger ikke handle om kjønn.

– Omsorg trenger ikke handle om kjønn. Det er i dag bred enighet om delingen av omsorgsansvaret i familien og vi må komme bort fra gammeldagse forestillinger om at kvinner per se er mer omsorgsfulle enn menn. Sykepleieutdanningene burde i større grad løsrive seg fra tradisjonene, og utvikle omsorgsbegreper som er reelt inkluderende uavhengig av kjønn, sier Lien.

– Og i tillegg inkludere eksempelfortellinger i pensumlitteraturen som også handler om menn.

Feminin kultur gjennomsyrer utdanningen

– Jeg kjenner igjen at det er langt mellom beskrivelsene av menn i omsorgssituasjoner på pensum, sier Peter Forde Hougaard, førsteamanuesis ved Oslo Met. 

Han har ikke selv savnet mannlige eksempler på pensum, men tror mangelen har noe å si i en større sammenheng.

– Enkelthistoriene er ikke de viktigste, men det er en feminin kultur som gjennomsyrer utdanningen. Det handler om hvordan man skriver frem omsorg.

Les også: Ett kjønnspoeng på psykologi ga studieplass til 17 menn

Nærhetsetikken, som handler om relasjonen mellom sykepleier og pasient, har noe feminint ved seg, mener Hougaard. Den handler om det kjærlige forholdet til medmennesker, og er nært knyttet til omsorgsbegrepet.


Peter Forde Hougaard er førsteamanuensis ved Oslo Met og utdannet barnesykepleier. Foto: Oslo Met

– Hvis menn oppfatter nærhetsetikken som fremmed, som nok noen gjør, er det ikke rart om man føler seg fremmedgjort i feltet.

Hougaard trekker frem at noe av det som tradisjonelt gjør sykepleien til noe særegent er nettopp omsorg.

– Men å bygge en profesjon på omsorgsbegrep er nok ikke det klokeste man kan gjøre. Man må snakke mer om fagkunnskap og kompetanse, selv om omsorg fortsatt er en viktig del av yrket, sier Hougaard.  

– Jeg tror ikke et ensidig fokus på kjønn i en profesjonsutdanning er positivt.

Han mener man ikke trenger å innføre spesielle tiltak for å beholde menn i utdanningen bare fordi de er menn.

– De som har valgt det har en interesse av å bli sykepleiere. For dem er kompetanse viktig, også innen omsorg. 

Forventninger om yrkesvalg

Hougaard tror at for mange, og kanskje særlig for unge menn, er omsorg fjernt fra det de er kjent med fra før.

– Eksempelvis kommer en god del menn inn på sykepleiestudiet via militæret. Der er ikke omsorg det viktigste.

Enkelthistoriene er ikke de viktigste, men det er en feminin kultur som gjennomsyrer utdanningen.

Hougaard har også lagt merke til at menn ofte velger andre spesialiseringer innen sykepleier enn kvinner. Selv er han barnesykepleier, og en av få menn med den yrkestittelen.

– Det kan være færre menn velger det fordi det er forbundet med feminine verdier. Ideene om omsorg blir enda tydeligere når det er snakk om omsorg for barn.

Praksis utgjør omtrent halvparten av sykepleieutdanningen, og studentene får et møte med kjønnede holdninger også der. Også i samfunnet generelt tror Hougaard flere ser på kvinner som mer omsorgsfulle enn menn.

– Når de er i praksis møter mange mannlige studenter forventninger om at de er på vei inn i andre felt enn pleiefeltet.

Les også: Kjønnsavdelingen 8 – Likestilling på universitetet: Kjønn, klasse eller karakterer?