Kvinnelige høy=teknologi=gründere utfordrer normer i bransjen

Kvinnelige høy­teknologi­gründere utfordrer normer i bransjen

De forstyrrer ordenen og må gjøre ting på en litt annen måte. Kvinner som starter høyteknologibedrifter, føler de ikke hører hjemme i den maskuline bransjen, viser ny forskning.
Mer om Teknologi
Mer om Innovasjon
Det å ikke høre hjemme, blir en mobiliserende kraft i seg selv som kvinner utnytter for å skape «noe annet», forteller Elin Kubberød.

– De føler at de forstyrrer den «naturlige» balansen – den sosiale ordenen – ganske enkelt ved å være kvinner i en bransje dominert av menn, forteller Elin Kubberød.

Hun er professor i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen på NMBU. Nå er hun ute med ny forskning om kvinner som blir gründere i høyteknologi.

Eneste jente i klassen

Noen av kvinnene begynner veien mot teknologi-entreprenørskap som «eneste jente i klassen» eller med «å velge en annen karrierevei».


Elin Kubberød er professor i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen på NMBU. Foto: NMBU

Bak forskningen ligger dybdeintervjuer med ni norske kvinner fra 20 til 50 år. De har studert teknologi eller har bakgrunn fra entreprenørskap og økonomi. Så har de startet egen bedrift med basis i avansert teknologi.

Noen er seriegründere, andre har startet opp rett fra studier, de har lang bransjeerfaring eller de kommersialiserer sin egen forskning. Mens variasjonene i bakgrunn er store, har de mye felles i måten å takle tilværelsen som en minoritet i sektoren på.

Les også: Kjønnsblind forskning på innovasjon

Sin egen bedriftskultur

– Inntoget deres som kvinner blir møtt med motstand i bransjen. De fleste opplever aktiv diskriminering som skaper barrierer for dem når de ønsker å mobilisere, skape nettverk og tiltrekke ressurser til selskapet sitt, sier hun.

Kvinnene forteller om en bransjekultur som oppmuntrer til snarveier i beslutningene, å skryte av vekstambisjonene sine og å opptre taktisk og opportunistisk på bekostning av moralsk integritet og åpenhet. Den kulturen tilpasser de seg ikke.

– De prøver bevisst å gjøre ting på sin egen måte og etablerer sine egne normer i bedriften. Jeg vil si at det å ikke høre hjemme, blir en mobiliserende kraft i seg selv. De utnytter den for å skape «noe annet», forteller Elin Kubberød.

Klesvalg og stuntmenn som strategier

Allerede før de kommer dit, har de måttet bygge allianser på en mer strategisk måte. Noen har også lært seg å legge mer omtanke i å kle seg forskjellig fra situasjon til situasjon. «Dressing to fit the space», som det heter i den engelskspråklige artikkelen som Kubberød har skrevet sammen med Inger Beate Pettersen ved Høgskulen på Vestlandet og Sally Jones ved Manchester Metropolitan University.

Det er lov å være nerd og spille på andre dimensjoner enn å oppfylle de tradisjonelle kjønnsrollene.

– Noen ganger velger de arbeidsklær fremfor kort skjørt for ikke å provosere for mye eller vekke feil assosiasjoner. Andre ganger kan det hende at de velger å spille ut «kvinnekortet» for å oppnå fordeler. Det interessante er at de snakker om hvordan de bruker de ulike strategiene bevisst. Noen ganger spiller de med normen; andre ganger spiller de noe helt annet, forteller Elin Kubberød.

Hun understreker:

– Teknologifeltet gir også rom for å være annerledes: Det er lov å være nerd og spille på andre dimensjoner enn å oppfylle de tradisjonelle kjønnsrollene. Teknologifeltet gir dermed også et rom for å kunne jobbe selvstendig med det de har stor tro på.

Kvinnene bruker «stuntmenn» når det trengs. Når gutteklubbene samles i baren etter at det offisielle programmet er over, for eksempel, utnevner de en mann i gründerteamet som kan være med i de situasjonene der de ikke ønsker å være selv.

– Skjevhet i forskningen

Ifølge Kubberød eksisterer det mye forskning på gründere og erfaringene deres, også innenfor høyteknologibedrifter:

– Ofte er problemet med denne forskningen at den er veldig kjønnsnøytral, uten å ta hensyn til den sosiale konteksten forskningen foregår i.

De må navigere i dette terrenget der det fortsatt eksisterer mange fordommer knyttet til både entreprenørrollen og kjønn.

Når mye av forskningen er hentet fra utvalg av bare menn, ignorerer den erfaringene til dem som er i et mindretall i sektoren. Bare én prosent av høyteknologientreprenørene i Norge er kvinner. – Det å dokumentere denne gruppens erfaringer er viktig for å kartlegge barrierer og drivere for kvinnelig entreprenørskap innenfor slike kunnskapsintensive områder, sier hun.

Hun er imponert over de ni kvinnene som er intervjuet. De er anonymisert grundig. Siden det ikke er mange kvinner i disse miljøene, skal det lite til å kjenne dem igjen.

– I tillegg til å etablere en bedrift med veldig avansert teknologi, så har mange av dem høy kompetanse både innenfor forretningsvirksomhet og økonomi. Så de må navigere i dette terrenget der det fortsatt eksisterer mange fordommer knyttet til både entreprenørrollen og kjønn.

Les også:  Kvinner blir ikke oppmuntret til å studere IKT

Rollemodeller

Artikkelen som Kubberød, Jones og Pettersen har fått publisert i International Journal of Entrepreneurial Behavior & Research, konkluderer med at det trengs programmer som kan bidra til at en ny generasjon kvinner faktisk ønsker å etablere seg i høyteknologisektoren.

– Det pågår fortsatt ganske mye diskriminering, og det er en del normer som skaper barrierer for kvinner. Så er det viktig å ha rollemodeller, og flere av dem vi har intervjuet, sier at de gjerne vil være rollemodeller for andre jenter. Derfor er denne forskningen viktig, gjennom å vise frem så sterke entreprenører til andre jenter som har lyst til å bli gründere, sier Elin Kubberød.

Artikkelen ble først publisert på NMBUs nettside.