Arkiv

Hvem kommer til orde akademia? Språk er makt, og det akademiske publikasjonssystemet diskriminerer, mener fire artikkelforfattere.

I praksis er vernet mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk dårligere enn andre gruppers diskrimineringsvern, mener Anne Hellum.

– Mine studier fra Colombia og Nepal viser at mange mindreårige vervet seg frivillig, og til og med fikk det bedre som geriljasoldater, sier Wenche Iren Hauge.

Åse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgaver med kjønnsperspektiver går i år til Ibrahim Mohammed Larry og Jennifer Britt Lundberg Hansen.

Mens det globale sør har drevet frem kunnskap om sammenhengen mellom kjønn og klima, er det få som ser denne koblingen i nord. Det bør man, mener Helga Eggebø.

– Forskning på sosial kontroll blant minoritetsungdom er hittil kun basert på kvinners fortellinger, sier forsker bak ny rapport.

Kjønnsforskjellene toppet seg på 50-tallet, mens på 60-tallet begynte kvinner å kreve reell likestilling med menn. Det skriver Hilde Gunn Slottemo om i en ny bok om Norge på 1900-tallet.

– De må gjøre en kjempeinnsats, og noen har kanskje aldri tatt i en PC før, sier Heidi Esma Dahl Bønnhoff. Hun har nylig skrevet doktorgrad om hvordan morsrollen formes i en gjennomdigitalisert hverdag.

Fedrekvote og rekruttering av mannlige ansatte i barnehager utfordrer ikke kjønnsrollene hjemme eller i arbeidslivet, viser ny doktoravhandling.

Filosofi er mer enn bare etikk, vitenskapsfilosofi og logikk, det er også feminisme, mener Ingeborg W. Owesen. Hun har nylig skrevet bok om feminismens filosofiske historie.

Som student troppet hun opp på Idrettshøyskolen med busserull og buttons, i opposisjon mot det etablerte. Siden har idrettssosiologen brukt forskerkarrieren på å utfordre maktstrukturene i idretten.

Mens flere land opplever økt motstand mot likestilling, går det andre veien i Norge. – De fleste synes det er ganske selvfølgelig at kvinner skal jobbe og at menn skal bidra hjemme, sier Ragni Hege Kitterød. 

Anna Tumarkin knuste den akademiske filosofiens glasstak, skriver Kristin Gjesdal.

– Mange gutter som får mye kjeft og negativ oppmerksomhet på skolen opplever at egenskaper som rastløshet, fysisk styrke og utholdenhet blir snudd til en positiv identitet i håndverksfaget, sier Jørn Ljunggren.

Gerda Walther er det sosiale fellesskapets filosof, skriver Kristin Gjesdal.

Barn til foreldre som går frå kvarandre fordi mor «kjem ut» som lesbisk, opplever ikkje samlivsbrotet annleis enn andre skilsmissebarn, ifølgje Jorid Krane Hanssen.

Gutteklubb-kulturen i akademia kan forklare hvorfor mannlige ledere velger flest menn til sine prosjekter, skrive Arne Flåøyen.

Edith Steins empatibegrep er blitt gjenstand for økende interesse, skriver Kristin Gjesdal.

Harry Potter-bøkene er fulle av skeive og transseksuelle symboler, sier Jennifer Duggan. Hen har skrevet doktorgrad om nettkulturen rundt bokserien.

Mari Sundli Tveit er Forskningsrådets nye direktør. Hun vil holde fanen høyt hevet i arbeidet for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning.

At kvinnens eget ønske for seg selv og sitt livsløp skulle være veiledende synes uhørt, umoralsk, skriver Gunhild Maria Hugdal.

Rosa Luxemburgs politiske filosofi er på parti med menneskeligheten, skriver Kristin Gjesdal.

Skjellsord knyttet til homofili og hudfarge brukes på en særegen måte blant unge gutter. Elise Margrethe Vike Johannessen mener ungdommene snur fordommer til humor.

Denne uken åpner Kvinnemuseet abortutstillingen HYSJ!. Målet er å skape rom for å snakke om et fortsatt skambelagt tema.

For Lou Salomé handler det erotiske om skaperkraft, skriver Kristin Gjesdal.

– Det overrasket meg at når det først ble skrevet om kvinnefotball var vinklingen ofte negativ, sier Maria Øverli Leonsen.

For Clara Zetkin er feminisme og sosialisme to sider av samme sak, skriver Kristin Gjesdal.

Navnet «kjønnsforskning» har gitt feltet et forskningsobjekt, nemlig kjønn. I denne kronikken slår Kari Jegerstedt et slag for den feministiske vitenskapskritikken.

– Sannsynligheten for å få et tredje barn øker hvis du bor i et nabolag med mange barn, forteller Janna Bergsvik som har forsket på familiepolitikk i Norge.

Hedwig Dohm tar et vittig oppgjør med Nietzsches kvinnesyn, skriver Kristin Gjesdal.