Arkiv
2021
Effektane av koronapandemien byrjar å bli synlege i akademia
Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.
Vil ha mer oppmerksomhet om bivirkninger hos kvinner
Sabine Oertelt-Prigione håper pandemien og vaksineringen har gjort at flere får øynene opp for kjønnsforskjeller innenfor medisin.
Germaine de Staël: Kjønn og fordom
Selv ikke Napoleon kunne stoppe Germaine de Staël, skriver Kristin Gjesdal.
Løfter frem filosofiens kvinner
Kristin Gjesdal retter søkelyset mot filosofihistoriens glemte kvinner i kronikkserie og ny bok.
Kjønnsforskningen formes av våre fortellinger om faget
Fagfeltet endres i tråd med behovet for å videreutvikle kunnskap om kjønn i møtet med samfunnet vi lever i, skriver Siri Øyslebø Sørensen.
Game of Thrones rokker ved tradisjonelle kjønnsroller
Science fiction-sjangeren kan flytte grensene for hvordan vi forstår verden, mener Ingvil Hellstrand.
Antiislamister anklager islam for sexisme, men trakasserer selv kvinner
På den ytre høyresiden lever sexisme og likestillingsargumenter side om side, skriver professor i sosiologi Katrine Fangen i en nylig publisert artikkel om kjønn og antiislamske holdninger i sosiale medier.
Menn og kvinner mer like i pårørendearbeid
Det er fremdeles kvinner som bruker mest tid på pårørendearbeid. Men forestillingen om at det bare er kvinner som hjelper til med omsorg og oppfølging, er ikke like tydelig i en ny undersøkelse.
– Helsepersonell vet ikke nok om intersex
Helsevesenet gjør en for dårlig jobb i møte med mennesker med variasjoner i kjønnsegenskaper, slår Katrina Roen fast i en ny artikkel.
Begreper skaper holdninger – derfor bør dårlige ord forbedres
Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.
Mangfoldige Hamsun
Ny forskning finner kvinnefrigjøring og likekjønnet begjær i Knut Hamsuns romaner fra 1890-tallet.
Algoritmer kan forsterke kjønnsforskjeller
– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.
Kjønnsforskningen har endret vår forståelse av krig og fred
Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.
– Kjønn har alltid vært i bevegelse
Vår forståelse av kjønn er historisk betinget, foranderlig, og moralsk og politisk ladet, mener Ketil Slagstad.
Helseutvalg får kritikk for lav kompetanse på kvinnehelse
Forskere og fagfolk etterlyser faglig bredde og spisskompetanse i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg om kjønn og helse.
– Kvinnedagen er fortsatt viktig
Vold mot kvinner, likelønn, abort, porno og diskriminering av minoritetsgrupper er saker vi må stå opp for også i dag, mener seks forskere på kvinnedagen.
Samiske kvinner jaktet, fisket og hadde en sterk stilling i nomadefamilien
– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.
Fredsarbeid kan gjere kvinner meir utsette
Dei seinare åra er kjønn blitt ein viktig faktor i det internasjonale arbeidet mot ekstremisme. Men forskarar fryktar at når kvinner skal vere førstelineforsvar mot radikalisering, blir dei samtidig meir sårbare.
– Simone de Beauvoirs analyse av alderdommen er fortsatt aktuell
Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.
Forventningen om aktive medborgere kan oppleves ekskluderende
Å bli en god medborger er ikke noe alle føler de kan oppnå. Det mener Noor Jdid som har sammenliknet folks opplevelser av å være aktive medborgere i Norge og Danmark.
Ett kjønnspoeng på psykologi ga studieplass til 17 menn
Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.
Femina sum, ergo cogito
Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers innlegg «Om kvinnelig filosofi» i Klassekampen. Filosofien har gått fra nærmest å være en lukket herreklubb til å bli et intellektuelt foretagende, for både kvinner og menn, skriver hun.
En kjønnsforskning som spriker i alle retninger? Ja takk!
Jeg ønsker at kjønnsforskningen skal være like inkluderende og mangfoldig som det samfunnet vi argumenterer for, skriver Hege Kristin Andreassen.
Vold i likekjønnede forhold skyves under teppet
Internasjonale studier tyder på at vold forekommer like ofte blant homofile som blant heterofile par. Likevel mangler man norsk forskning på feltet.
Å velje keisarsnitt er inga enkel løysing
Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.
Pris til masteroppgave om småbarnsmødres kroppslige erfaringer
Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.
Boken som forandret rettsvitenskapen
«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.
Dedikert fredsforsker blir sjef for kjønnsforskningen på UiO
Inger Skjelsbæk er ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Hun ønsker seg flere menn i staben og mer samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer.
Kjønnsforskning hjelper oss å forstå samfunnet vi lever i
Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.
Lesbiske kvinner på 1800-tallet unnslapp rettssaker
Kun to ganger i norgeshistorien har det blitt ført rettssaker mot kvinner som har hatt seksuelt samkvem med andre kvinner.