Kvinner unngår å delta i debatter på Facebook

Hilde Sakariassen disputerte nylig med en doktorgradsavhandling hvor hun blant annet undersøker i hvilken grad Facebook oppfattes som en offentlige arena. Studien er basert på intervjuer med kvinnelige brukere.

Hun fikk øynene opp for tematikken ved å delta i et forskningsprosjekt om offentlig samtaler, som så på hvordan folk deltok på sosiale medier.

– Vi oppdaget at folk flest betrakter sosiale plattformer som offentlige, men at de færreste bruker dem som det.

Synlighet som ideal

I avhandlingen har Sakariassen sett nærmere på hva brukerne selv tenker om sosiale medier. Forskningen er basert på en større digital spørreundersøkelse samt dybdeintervjuer av 30 kvinnelige Facebook-brukere.

– Det var en utbredt holdning blant kvinnene jeg intervjuet at sosiale medier er en del av offentligheten assosiert med en forpliktelse til å delta, forteller hun.

– Mange mente dessuten at man skulle delta på sosiale medier på en bestemt måte, uten å la seg styre av følelser. Man skulle delta i debatter, men saklig og rasjonelt.

Det var likevel stor avstand mellom ideen kvinnene hadde om bruken av sosiale medier og måten de selv deltok på.

– De jeg intervjuet hadde et ideal om at de skulle være synlige som aktører på Facebook. Men når de snakket om eget bruk opplevde de seg som kikkere og hadde dårlig samvittighet fordi de ikke opplevde å delta på «riktig» måte, sier Sakariassen.

– Mens det å tilegne seg informasjon og gjøre seg opp en mening gjennom å lese andres innlegg også er en form for demokratisk deltakelse, oppfattet ikke kvinnene jeg intervjuet dette som en del av et slikt borgerideal.

Les også: Menn blir oftere utsatt for netthat enn kvinner

Kvinners bruk av Facebook

Avhandlingen til Sakariassen består av fire artikler. De to første artiklene baserer seg på en digital spørreundersøkelse som gikk ut til cirka 2000 respondenter.

–  I tillegg til hvordan brukerne så på sosiale medier som en del av offentligheten, handler artiklene om hvorfor man kan vegre seg for å delta og om det å velge å ikke delta også kan betraktes som en form for deltakelse.

I de to andre artiklene ser Sakariassen nærmere på kvinners bruk av Facebook basert på dybdeintervjuer med 30 kvinner mellom 18 og 70 år.

Vi vet fra annen forskning at kvinner deltar mindre aktivt i klassiske politiske arenaer.

– Her undersøker jeg hvordan og hvorfor kvinnene betrakter Facebook som offentlige arenaer og hvilke strategier de selv har som brukere, utdyper hun.

– Jeg undersøker hvilken rolle de mener følelser har i debattene og hvordan de selv bruker følelser når de poster innlegg.

Tjue av kvinnene kom fra et større forskningsprosjekt (MeCIn-prosjektet) mens ti stykker ble rekruttert til arbeidet med avhandlingen.

– Jeg ønsket deltakere som representerte en bredde når det gjaldt geografisk tilhørighet, alder og utdanning. I tillegg var det et kriterium at de brukte Facebook minst en gang i uken.

Kvinner er mer ambivalente

Sakariassen valgte å kun intervjue kvinner til studien fordi hun ville vite mer om hvorfor kvinner deltar, og hvorfor de opplever Facebook som en offentlig arena.

– Vi vet fra annen forskning at kvinner deltar mindre aktivt i klassiske politiske arenaer, og at de i større grad blir utsatt for hets og trakassering på sosiale medier, forteller hun.

– I tillegg viste kvinnene et ambivalent forhold til Facebook-debatt i den første intervjurunden i MeCIn-prosjektet, mens menn i hovedsak avfeide debattene på Facebook som betydningsløse.

I ettertid har hun angret på at hun ikke også intervjuet menn.

– Jeg ser at det hadde vært interessant å sammenlikne kvinnenes erfaringer med menns, for å kunne si noe om eventuelle kjønnsforskjeller i bruken av sosiale medier, utdyper hun.

Les også: Kvinnelige ungdomspolitikere ønsker ikke synlige roller

Ser sosiale medier som offentlige

Hovedfunnet i avhandlingen er altså at kvinner oppfatter sosiale medier som en del av det åpne ordskiftet, ifølge Sakariassen.

– De opplever Facebook som en offentlig arena som de føler seg forpliktet til å delta på, samtidig som de vegrer seg for å delta.

Opplevelsen av Facebook som en farlig arena gikk igjen i alle intervjuene.

Hun fant imidlertid at vegringen i liten grad handler om at kvinnene er passive eller ikke bryr seg.

– Opplevelsen av Facebook som en farlig arena gikk igjen i alle intervjuene, til tross for at de selv ikke hadde noen direkte personlige erfaringer eller kjente noen som hadde opplevde å bli hetset eller trakassert på Facebook.

Sakariassen fant at redselen for å delta var basert på fremstillingen av sosiale medier i nyhetsmediene og måten disse blir omtalt på i dagligtale.

Ønsker å være rasjonelle, er emosjonelle

En annen oppfatning som gikk igjen blant deltakerne var ideen om at man ikke skulle være emosjonell i offentlig debatter på Facebook. Kvinnene hadde en tendens til å ønske seg sosial harmoni, mener Sakariassen.

– Samtlige av kvinnene så på det å være emosjonelle i Facebook-debatter som svært negativt. I møte med aggressive innlegg hadde de strategier for å roe ned diskusjonen, forteller hun.

– De mente idealet var å føre rasjonelle debatter på Facebook. Samtidig foreslo de å bruke emosjonelle virkemidler, for eksempel emojier, når de ga eksempler på hvordan man skulle agere i hissige debatter.

– Når de unngikk å gå inn i hetede debatter handlet det også om å miste kontroll og bli emosjonelt revet med. Kvinnene var redde for å poste noe i affekt som de senere måtte forsvare eller at det å engasjere seg skulle påvirke humøret deres, sier hun.

Mer forskning på ikke-synlig deltakelse

Sakariassen er opptatt av at det å delta kan anta ulike former, og at det å aktivt velge å ikke poste innlegg eller delta i debatter på Facebook også er en form for deltakelse.

– Vi trenger å forske mer på det som ikke er synlig på Facebook og i sosiale medier, for å finne ut hvordan folk deltar, sier hun.

– Det å delta på en ikke-synlig måte kan være et aktivt valg som det finnes mange ulike grunner til. Dette hadde det vært interessant å se nærmere på, og slik komme forbi ideen om at deltakelse på sosiale medier bare innebærer å være synlig.

Kari Steen-Johnsen er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Hun synes Sakariassens perspektiver, om at det å avstå fra å ytre seg ikke bør avskrives som en form for passivitet, men undersøkes nærmere, er interessante.

– En viktig del av det å delta i demokratiet er jo å holde seg informert om politiske saker og samfunnsspørsmål. I den forstand kan man forstå det å følge med i sosiale medier som å oppfylle en viktig del av borgerrollen.

Kjønnsforskjeller er stabile over tid

Steen-Johnsen leder for tiden to prosjekter støttet av Norges Forskningsråd om offentlighet, politisk kommunikasjon og makt.

– Jeg synes det er viktig å undersøke kjønnsaspektet ved demokratisk deltagelse i dybden, slik Sakariassen har gjort, sier Kari Steen-Johnsen.

– At kvinner vegrer seg for å delta i debatter på Facebook eller andre sosiale medier samsvarer med funn i våre undersøkelser av ytringsfrihet.

Steen-Johnsen viser til undersøkelser fra 2013 og 2020. I disse sa 11 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene at de ville være villige til å ytre seg på internett og åpne sosiale medier hvis det var fare for å såre eller støte andre.

Som grunn oppga kvinnene oftere at de ikke var tykkhudet nok.

– Denne forskjellen er altså stabil over tid, understreker hun.

– Det store bildet er likevel at det er fåtallet, både blant menn og kvinner, som er villige til å ytre seg i sosiale medier og på internett. Begrunnelsen er personlige og sosiale konsekvenser. Vi finner tilsvarende kjønnsforskjeller i villigheten til å ytre seg når vi spør om ytringer på arbeidsplassen.

Steen-Johnsen har ikke selv gjort grundigere studier av menns og kvinners deltagelse med nyere data. Den siste studien som går noe i dybden på dette ved ISF er fra 2016, hvor Eimhjellen og Ljunggren fant at 72 prosent at kvinnene aldri ytret seg på internett, mot 65 prosent av mennene.

– I de undersøkelsene vi har gjort ser det altså ut til at det er en viss forskjell på hvor ofte menn og kvinner ytrer seg i sosiale medier, sier hun.

– Som grunn oppga kvinnene oftere at de ikke var tykkhudet nok, at de følte de ikke hadde nok kunnskap om politikk og samfunnsliv og at de ikke ville ytre seg fordi folk kunne få feil inntrykk av hva de mente.

Les også: Iranske kvinner blir politiske aktører gjennom Facebook