Å utøve sin egen religion på en måte som begrenser andres rettigheter – særlig lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) – er blitt viktig i forståelsen av religionsfrihet blant kristenkonservative i mange land.
– Men det er en helt misforstått versjon av religionsfriheten. Sannheten er at friheten til å tro også sikrer rettighetene til seksuelle minoriteter, sier Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Rett til å leve etter egen tro
I artikkelen «The other way around? How freedom of religion may protect LGBT rights» publisert i The international journal of human rights, viser Endsjø hvordan seksuelle minoriteter kan bruke religionsfriheten i sin kamp for anerkjennelse. Han viser også til dette i sin kommende bok, Religion og menneskerettigheter.
Menneskerettighetene slår fast at religionsfrihet er «frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro i lære, gjerning, utøving og etterleving.» Dette innebærer både at LHBT-mennesker beskyttes av retten til å leve i henhold til sin egen tro og av retten til ikke å måtte leve i overensstemmelse med andres tro.
– Alle forsøk på å begrense andres livsutfoldelse med henvisning til religionsfrihet er i strid med religionsfriheten og menneskerettighetene til dem som berøres, sier han.
– Vi har ikke lov å bruke egne menneskerettigheter som et påskudd for å bryte andres, noe som blant annet understrekes i artikkel 17 i Den europeiske konvensjonen for menneskeretter.
Samtidig er det viktig å være klar over at ethvert trossamfunn er i sin fulle rett til å forskjellsbehandle i indre anliggende, uansett om grunnen er kjønn, hudfarge, funksjonsevne, seksuell orientering eller andre forhold.
– Religionsfriheten til dem som ikke liker slik praksis, beskyttes av deres rett til å forlate et slikt trossamfunn.
Lager diskrimineringslover
Blant annet FN ser med bekymring på den økende tendensen til at enkelte grupper, stater og individer påberoper seg religiøs frihet for å forsvare forskjellsbehandling av grupper, særlig av LHBT-personer.
– I 2014 brukte 66 konservative kristne og muslimske land religion som begrunnelse for å nekte å støtte en FN-resolusjon som fordømte utenomrettslige drap, fordi resolusjonen også fordømte slike likvideringer av LHBT-mennesker.
Det handler om svært diskriminerende lover, som retter seg mot kun én bestemt sårbar gruppe.
I USA passet kristenkonservative politikere på å kaste transpersoner ut av militæret under Donald Trump.
– De har også kjempet for fortsatt å tillate diskriminering av homofile i 26 delstater.
De seneste årene har såkalte «religious liberty bills», eller lover om religiøs frihet, blitt vanligere i amerikanske delstater. Disse handler om å gi enkeltpersoner og bedrifter mulighet til å nekte særlig LHBT-personer tjenester og rettigheter.
– Det handler om svært diskriminerende lover, som retter seg mot kun én bestemt sårbar gruppe, sier Endsjø.
– Hadde lovene vært konsekvente, ville de like mye beskyttet retten til religiøs diskriminering av fraskilte, ektepar på tvers av hudfarge, kvinner som ikke oppfører seg tradisjonelt nok, samt mennesker av annen tro, som muslimer, jøder – og kristenkonservative for den del. Det sier seg selv at enhver slik lov bryter menneskerettighetenes diskrimineringsforbud og religionsfrihet til dem som rammes.
– Svært bekymringsfult
Nærmere her hjemme ser vi at konservative kristne i Latvia bruker vold mot pride-parader, mens konservative ortodokse og katolikker har fått myndighetene i Russland og Ungarn til å begrense ytringsfriheten for LHBT-personer.
– Kristenkonservative og konservative muslimer leder an i diskrimineringen og forfølgelsen av LHBT-personer over hele verden.
Det er svært bekymringsfullt, sier Endsjø.
Det finnes ikke tilsvarende lover i Norge. Men vi kan finne paralleller her hjemme i debatter om konverteringsterapi og offentlig støtte til religiøse organisasjoner som diskriminerer homofile.
Bestemte seksuelle identiteter blir nå ofte oppfattet som en trussel mot heterofile familiestrukturer, som tradisjonelt sett er foretrukket av de fleste trosretninger.
– Dette ser man for eksempel i den omfattende debatten rundt NLA-høgskolen i Bergen, sier Endsjø med henvisning til høyskolen i Bergen som er blitt kritisert for å legge vekt på søkeres samlivsform ved ansettelser.
Han mener Staten glemmer at om de først gir økonomisk støtte til religiøse institusjoner med antihomopraksis, må de gi samme støtte til religiøse institusjoner som nekter å ansette for eksempel kvinner eller mennesker av visse hudfarger.
– Men når det kommer til diskusjoner om religionsfrihet og spesielt LHBT-spørsmål, glemmer både media og myndigheter at religionsfriheten altså berører begge parter.
Nytt som identitetsmarkør
Mennesker har hatt sex med mennesker av samme kjønn til alle tider, men det er bare de siste tiårene likekjønnet seksualitet er blitt en viktig identitetsmarkør. Den utbredte fordømmelsen av homofile og transpersoner i religiøse samfunn er et forholdsvis nytt fenomen. Tidligere skjedde fordømmelsen av seksualitet innenfor andre kategorier.
– Bestemte seksuelle identiteter blir nå ofte oppfattet som en trussel mot heterofile familiestrukturer, som tradisjonelt sett er foretrukket av de fleste trosretninger. Dette kan føre til forsøk på å slå ned på minoritetene.
Religionsseksuelle reguleringer styrer privatlivet til enkeltpersoner, familiestrukturer og andre nære relasjoner.
Regulering av sex er historisk en av religionens kjerneoppgaver.
– Religionsseksuelle reguleringer styrer privatlivet til enkeltpersoner, familiestrukturer og andre nære relasjoner. De kan også styre hele samfunn og forholdene mellom stater.
Men det betyr ikke at de i dag kan krenke enkeltindividets rett til å leve ut sin seksuelle identitet. I en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen heter det at «i demokratiske samfunn, der flere religioner sameksisterer innenfor en og samme befolkning, kan det være nødvendig å plassere restriksjoner på denne [religionsfriheten] for å forene interessene til de ulike grupper og sikre at alles tro blir respektert.»
– Absolutt frihet til religionsutøvelse er simpelthen logisk umulig fordi så mange religioner har krav om hvordan andre mennesker skal leve – noe som innebærer brudd på disse andres religionsfrihet om kravene får gjennomslag. Faktisk religionsfrihet finnes alltid i balansen mellom fri utøvelse av religion til ulike aktører.