– Vi må bli bedre til å tolke symptomer på autisme og ADHD hos jenter

– Vi må bli bedre til å tolke symptomer på autisme og ADHD hos jenter

Jenter tilpasser seg ofte bedre sosialt, og får senere diagnose. Det kan føre til angst, depresjon og spiseforstyrrelser.  
– Jenter med ADHD sitter ofte mer i ro, selv om de kan ha store oppmerksomhetsvansker, og blir derfor oftere oversett av lærere og foreldre, sier Berit Skretting Solberg.

– Jeg la egentlig ikke hovedvekt på kjønn i min autismeforskning, men det vokste frem fordi jeg så systematiske forskjeller i datamaterialet, sier Maj-Britt Rocio Posserud. 

Hun er professor ved Universitetet i Bergen, og jobber med autisme ved Haukeland universitetssykehus.

I forskningen sin har hun sett at blant barn får gutter autismediagnosen fire ganger så ofte som jenter. Men avstanden minsker med alderen.

Barrierer i hvert ledd

Sammen med blant annet Berit Skretting Solberg har Posserud også forsket på ADHD.

Posserud forklarer at forskning har vist at jenter med ADHD blir sjeldnere henvist, blir sjeldnere vurdert for ADHD og ender sjeldnere opp med diagnosen. Selv når de får diagnosen får de sjeldnere korrekt behandling.

– Å være jente er en barriere i hvert ledd.

– Jeg har ikke selv undersøkt dette systematisk hos jenter med autisme, men det er grunn til å mistenke at det samme skjer der, sier Posserud

–  Det er ofte vanskelig å oppdage tilstander som blir sett på som typisk for ett kjønn. For eksempel blir spiseforstyrrelser og angst sjeldnere oppdaget hos gutter fordi de er vanligere blant jenter.


Maj-Britt Rocio Posserud er professor ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat

Ser ikke alltid autisme hos jenter

– Autisme er en tilstand der man har dårligere sosial forståelse, eller mindre sosial interesse, enn folk flest, sier Posserud.

– Det er et slags sosialt handicap, der man trenger hjelp og støtte til å navigere i den sosiale verden.

For gutter kan autisme se ganske stereotypisk ut, forklarer hun. De kan snakke mer monotont, unngå øyekontakt og ha mer klønete bevegelser.

Dette gjør at man lettere fanger opp at gutter har autisme, mens jenter ikke har like åpenbart stive bevegelser og gir mer øyekontakt, ifølge Posserud.

– Men stadig vekk i diagnostisering av jenter, når man gjenforteller hvordan hun oppfører seg, beskrives hun ganske likt som en gutt med autisme. En jente kan ha alle kjernesymptomene man forventer hos barn med autisme, men likevel har man ikke tenkt på den diagnosen, forklarer hun.

– Man har ofte ikke tenkt autisme fordi hun på overflaten ser mindre autistisk ut, og fordi hun smiler og møter blikket.  

En jente kan ha alle kjernesymptomene man forventer hos barn med autisme, men likevel har man ikke tenkt på den diagnosen.

I tillegg bråker jenter mindre i klasserommet og kan ha mindre repetitive interesser enn gutter. 

– Dette kan gjøre at de mister «poeng» på et diagnoseskjema, og skårer lavere. Man kan si at hun har visse trekk, men summen er ikke høy nok til å kalle det autisme. De får dermed ikke diagnosen og hjelp, selv om de strever.

– Det er viktig å huske at den stereotype formen for autisme som jenter har, den kan også gutter ha. Og noen jenter kan ha veldig «guttetypisk» autisme også.

Les også: Jenter har flest autisme-symptomer

Andre symptomer kan vises først

I en studie har Posserud sett på hvilke andre plager personer med høy skår på autismesymptomer hadde.

– En av forskjellene jeg så mellom gutter og jenter var at jenter ofte slet mer med spiseforstyrrelser. 

– Både fra klinikken jeg jobber på og fra egen og andres forskning, tror vi at å kontrollere verden gjennom å kontrollere matinntaket oftere oppstår hos jenter enn hos gutter med autistiske trekk.

På ungdomsskolen blir det sosiale viktigere, og det kan bli vanskeligere for jentene å forstå de sosiale spillereglene, forklarer Posserud.

En av forskjellene jeg så mellom gutter og jenter var at jenter ofte slet mer med spiseforstyrrelser.

– Noen klarer seg ganske lenge, men strever når de sosiale kravene øker.

– Det skjer ofte i ungdomsalderen, og det er også da spiseforstyrrelsen gjerne debuterer. Derfor kan det være vanskeligere å identifisere autismen.

I tillegg til spiseforstyrrelser, kan mange også komme til helsetjenesten med depresjon, angst eller rusproblemer.

ADHD-diagnoser jevner seg ut

Barne- og voksenpsykiater Berit Skretting Solberg forsker på ADHD ved Universitetet i Bergen, og har skrevet doktorgrad om kjønnsforskjeller innen ADHD.


Berit Skretting Solberg er barne- og voksenpsykiater og forsker ved Universitetet i Bergen. Foto: Jørgen Barth, UiB

– ADHD har i hovedsak tre kjernesymptomer: oppmerksomhetsvansker, som henger sammen med planlegging og fokusering, hyperaktivitet og impulsivitet.

For å få diagnosen skal man fylle kriteriene på disse symptomene i tillegg til at den skal skape vansker på ulike livsområder som skole eller arbeid, forklarer Solberg.

– Diagnostiseringen er skjevfordelt. Det er flere gutter som får diagnosen i barnealder, men det jevner seg ut i voksen alder.

Hun trekker frem at i populasjonsstudier, der man har testet et utvalg av befolkningen for ADHD, er fordelingen mellom kjønnene mye jevnere. Det tyder på at skjevfordelingen mellom kjønnene kommer av at jenter sjeldnere blir henvist, selv om de har ADHD. 

Ferdigheter kan kamuflere vansker

Solberg forklarer at diagnosekriteriene er basert på typisk gutteatferd.  

– Hos gutter viser ADHD seg mer som ytre atferdsforstyrrelser. De kan være mer aktive og urolige og blir dermed lettere oppdaget og henvist.

Det er flere gutter som får ADHD-diagnosen i barnealder, men det jevner seg ut i voksen alder.

– Jenter sitter ofte mer i ro, selv om de kan ha store oppmerksomhetsvansker, og blir derfor oftere oversett av lærere og foreldre.

Hun tror det henger sammen med generelle kjønnsforskjeller. Jenter har oftere bedre sosiale ferdigheter og bruker kanskje dette i større grad enn gutter til å tilpasse seg situasjonen – slik som i et klasserom, forteller Solberg.

– Det betyr at jenter kan gå lenger med vansker før de blir oppdaget.

Kan føre til angst og depresjon

I likhet med autisme, kan også ADHD føre til andre symptomer.

Det å være bedre til å tilpasse seg sosiale situasjoner og omgivelser rundt seg, kan gjøre at jenter grubler mer over hvorfor de ikke passer inn, ifølge Solberg.

– Baksiden med å være god på å justere seg sosialt er at man kan bli mer selvkritisk når man ikke får ting til. Manglende mestring kan blant annet føre til lav selvfølelse og mulig videre mulig utvikling av depresjon, angst og spiseforstyrrelser.

– Ved angst og depresjon er det viktig å utrede også for ADHD. Angsten kan henge sammen med vansker med å planlegge og mangel på oversikt, som er typisk for personer med ADHD.

– Da kan behandling for ADHD hjelpe på angsten. Men noen ganger er angsten eller depresjonen så påtrengende at man må behandle det først med terapi og/eller medisiner. 

ADHD hos ungdom og voksne

Blant ungdomsjenter kan ADHD føre til at de strever sosialt og havner i konflikter.

– Dette trenger ikke å være tegn på en udiagnostisert ADHD, men dersom jenter har vansker på flere områder, bør man utrede for ADHD, mener Solberg.

Hun forteller at det har kommet flere bøker om hvordan voksne kvinner kan oppleve ADHD.

– For voksne kvinner kan ADHD handle om å slite med å huske avtaler eller hele tiden være på etterskudd med ting, i tillegg til det å holde oversikt over jobb, familie og fritid.

– Dette er noe mange kan kjenne seg igjen i, men kvinner med ADHD opplever dette i større grad. I tillegg kan kvinner som får ADHD-diagnose i voksen alder, også ha tidligere episoder med utbrenthet.

Les også: Kroppspress, skole og bekymringer gjør flere jenter psykisk syke

Bør ikke endre kriteriene

– Jeg mener man ikke bør endre på kriteriene for å fange opp flere jenter, men at man heller må tolke symptomene jentene forklarer bedre, sier Solberg.

– Det handler om å kjenne igjen hvordan vanskene arter seg hos jenter og gutter.

– Hvis man ser at barnet eller ungdommen ikke trives eller endrer atferd er det viktig å sjekke hva det er. ADHD er så vanlig at det alltid bør sjekkes ut.

Når barn klarer seg og kompenserer for vanskene, utsetter skolene noen ganger å utrede dem.

– Når barn klarer seg og kompenserer for vanskene, utsetter skolene noen ganger å utrede dem. Man ser at de som får diagnosen når de er eldre oftere har høyere utdanning, som kan tyde på høyt evnenivå og som igjen kan ha bidratt til å kompensere for vansker over tid.

Det er viktig at foreldre og lærere har kunnskap om jenters måte å streve med ADHD på, og hvordan jenter kan dekke over diagnosen, mener Solberg.

– Lærerstudenter jeg har møtt sier at de lærer veldig lite om ADHD og autisme i utdanningen. Dette er så vanlige tilstander at alle som er i kontakt med barn bør ha kunnskap nok til å gjenkjenne disse vanskene hos både jenter og gutter.

Oppdager barn tidligere

–  Hva skal til for å fange opp flere jenter?

– Jeg tror den utviklingen i stor grad har skjedd, så det er ikke sikkert vi må gjøre så veldig mye mer, sier Posserud

– For 10–20 år siden var snittalderen på de som fikk autisme mye høyere enn i dag, både hos gutter og jenter. Vi oppdaget barn for sent.

– Vi ser autisme tidligere hos både gutter og jenter nå, og er mer oppmerksomme på at det å være sosial er en ferdighet man trenger for å fungere i samfunnet.

Posserud forklarer at jenter som har store lærevansker eller utviklingshemming kommer tidlig til utredning.

– Men de som har gode intellektuelle evner kommer gjerne ikke like tidlig. Når språket utvikles ganske normalt er det få som oppdager jenter med autisme.

Vi ser autisme tidligere hos både gutter og jenter nå.

– Barnehagene har imidlertid blitt mer opptatt av å evaluere barns sosiale evner, altså se om de leker med andre barn. Når barn ikke har normale sosiale evner, problematiserer de det og barna kan bli henvist til utredning.

– Utfordringen er å finne ut når det er riktig å sette diagnosen. Utviklingen i feltet har skjedd så fort. Vi må se autisme som en mer nyansert tilstand man kan ha i mer eller mindre grad, og som gjør at man kanskje trenger hjelp i visse perioder av livet.

Posserud mener tiltak som gjør det lettere å fungere i samfunnet for personer med autisme hjelper – for eksempel hjemmekontor. 

– Man ser ikke autisme like ofte hos jenter, men det er nok også sjeldnere hos jenter. Den kvinnelige hjernen ser ut til å være mer sosial.

– Men fordi jenter generelt er mer sosiale, forventes det også mer av en jente for å gli inn sosialt. Men der har jentene en mulighet til å bli «guttejenter» og henge med gutta. Da er ikke kravene til sosiale ferdigheter så store, og ADHD og autisme blir ikke nødvendigvis et så stort problem.