Arkiv

En gammel, anonym skinnkoffert i et magasin i Halden satte tre ivrige museumsansatte på sporet av livet til «Den fektende damen».

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener forsker.

Å misforstå funn fra kjønnsforskningen kan utnyttes av kvinnehatere og motstandere av kjønnsforskningen, mener finsk professor.

Skeivt kulturår 2022 markerer at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Statsministeren har gitt en unnskyldning til dem som ble kriminalisert av norske myndigheter, skriver Kirsti Malterud.

Ny bok om mensens kulturhistorie viser at den økonomiske utviklingen påvirker hvordan vi ser på menstruasjon.

Kvinner med hijab blir utsatt for rasisme og sexisme, men bruker også posisjonen til å sette sin egen standard for hva det vil si å være norsk. Det skriver Tonje Baugerud om i sin doktoravhandling.

Hva skjer med de mødrene som bryter ut av et voldelig ekteskap, men som må fortsette å samarbeide med dem som har utøvd vold mot dem? Margunn Bjørnholt har vunnet pris for sin artikkel om temaet.

Politikk for seksuell helse må handle om abort, kjønnssykdommer og å sette grenser, men også om det positive ved sex, mener Anette Skilbred.

Røff kultur og høy terskel for å varsle kan være med på å forklare den lave kvinneandelen i maritim næring, mener forskere bak ny rapport.

Arkitekter og stedsutviklere må bli mer kjønnsbevisste, skriver Pia Haukali i sin kronikk.

– Jeg er overrasket over at komme-ut-fortellingene fortsatt er så viktige, og at det oppleves så stressende og vanskelig også for unge i dag, sier forsker.

– Vi må redefinere teologien og åpne for at familierelasjoner og seksualitet er mer flytende enn kjernefamilien, mener Eir Andreas Ihlang Berg, som har skrevet doktoravhandling om skeiv teologi.

Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.

Politikere bør tørre å tenke alternativt når de utvikler klimaløsninger, og få med kunnskap fra flere ulike grupper, mener Cicero-forsker.

Alle fag trenger kritikk, både innenfra og i media. Men blir den usaklig og personlig kan det true ytringsrommet innad i akademia, mener svensk kjønnsforsker.

For kvinner rundt tretti blir hjemmet en sentral arena for drikking. – Endringen i drikkemønster er en del av å tilpasse seg det fremtidige livet som mødre, sier sosiolog.

– Det er viktig at regjeringens nye mannsutvalg bryter opp fastlåste diskusjoner om menns problemer og løfter frem andre sider ved deres erfaringer, mener forskere.

Kvinner er ikke egentlig usynlige, det som er usynlig er hvordan og hvorfor kvinner skiller seg fra menn på en slik måte at det får konsekvenser for sykdom og helse, skriver Johanne Sommerschild Sundby.

Hvordan får fastleger og helsesykepleiere tilgang til ny forskning på helse? De trenger mer relevant forskning og tid til å oppdatere seg, mener representanter for yrkesgruppene.

Hvis forskning basert på menn ukritisk blir anvendt på kvinner, er det en stor risiko for at kvinner ikke vil oppnå sitt egentlige potensial, skriver kronikkforfatterne.

I en krig må kvinner ofte ta vare på barn og eldre, men kan også gå inn i nye roller og ta økt ansvar. – Det handler om å kombinere forsørgerrollen med omsorgsrollen, sier Louise Olsson.

Ei ny kartlegging viser fram trendar og behov i norsk forsking på likestilling og mangfald. – Det er ikkje gitt at tiltak som fungerer for kjønnsbalanse, også fungerer for mangfald, seier forskar.

Færre kvinner enn menn deltar i debatter på sosiale medier. Ny forskning viser at kvinner opplever Facebook som en offentlig arena de er forpliktet til å delta på, samtidig vegrer de seg.

Mens menn er friere til å snakke om egne erfaringer i russetiden, prøver kvinner å fremstille seg selv bedre enn bildet av «den seksuelt uregjerlige kvinnen». Det skriver Eivind Grip Fjær om i sin doktorgrad.

I to bøker ser forskere på polarhistorien med nye øyne. ‒ De etablerte polarheltene drysser melis over nasjonens polare historie, men det er vanlige folk som skaper den, sier Marit Anne Hauan.

Likestilling er en forutsetning for å løse klimautfordringene. Dette krever mer forskning – og at forskningen tas i bruk, skriver Linda Marie Rustad.

Vi ønskjer å få fleire jenter til teknologifag, men korleis får ein dei dit, spør Hilde G. Corneliussen.

Forskere frykter særlig kritikk fra kolleger og overordnete innenfor samme fagfelt, sier sosiolog Marte Mangset. I en ny bok har hun sett på hva som kan hindre forskere fra å uttale seg i media.

Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.