Vant pris for oppgave om kjønn og samliv i pinsekirken

Sandra Hansen, som har tatt mastergraden ved Det teologiske fakultet, forteller at hun har vært interessert i religion og kjønn i lang tid. Interessen for pinsemenigheten spesielt kom gjennom møtet med kjærestens familie, som har tilknytning til pinsekristendom.

– De brøt i stor grad med det bildet jeg hadde av pinsevenner, som nok var preget av lite kunnskap og fordommer, forteller hun.

– Mitt møte med dem ble derfor definerende for meg personlig. Siden den gang har ønsket å lære mer om pinsekristendom.

Hansen ble fascinert av det tilsynelatende selvmotsigende forholdet til kjønn innad i pinsebevegelsen.

– Pinsekirker har ofte et moderne uttrykk og mange unge medlemmer, samtidig som de vektlegger en konservativ samlivetikk, sier hun.

– Teologien er dominert av et patriarkalsk syn på kjønn og relativt tradisjonelle kjønnsroller. Likevel er pinsebevegelsen i sterk vekst flere steder i verden, og opplever stor oppslutning også blant kvinner.

Kjønnsparadokset i pinsebevegelsen

I masteroppgaven ser Hansen på hvordan kjønn og samliv blir forhandlet på et samlivskurs i regi av en norsk pinsemenighet. Tidligere forskning på dette feltet har vært preget av det som kalles «kjønnsparadokset i pinsebevegelsen». Mens noen forskere hevder at kirken sementerer tradisjonelle kjønnsroller, mener andre at menn og kvinner blir mer likestilte.

Hansens studie nyanserer dette bildet. Hun fant at man ikke kan kategorisere pinsekirkens tilnærming til kjønn og samliv som ensidig konservativ eller åpen og inkluderende. Oppgaven identifiserer tvert imot store individuelle variasjoner og åpenhet for ulike måter å «gjøre» kjønn og samliv på.

I sin begrunnelse vektlegger juryen at Hansen har gjennomført observasjon i et relativt lukket miljø. Dermed har hun tilført ny kunnskap om forståelser av kjønn og samliv innenfor pinsekirken i Norge. Men kanskje enda viktigere er oppgavens teoretiske bidrag. Ved å koble kjønnsteori med sosiologisk teori om samhandling i hverdagen, har Hansen utviklet et nytt teoretisk begrep: «hverdagsperformativitet». Dette gjør at arbeidet til Hansen har en bred relevans for kjønnsforskningen som felt. 

Samlivskurset som kunnskapskilde

For å forstå hvordan kjønn og samliv forhandles innenfor pinsekirken, bestemte Hansen seg for å se på samlivskurs i regi av kirken.

– Parforhold er en kjønnet arena, og dermed et relevant og spennende utgangspunkt for å studere kjønn, sier hun.

– Å studere et samlivskurs i regi av en norsk pinsemenighet, ga meg mulighet til å komme rett til kjernen av hvordan kjønn og samliv forhandles.

De var skeptiske til studien og til meg som student.

Hun benyttet seg av deltagende observasjon og intervjuer.

– Å observere samlivskurset gjorde det mulig å få inngående innsikt i hvordan kjønn og samliv kommer til uttrykk gjennom samhandlingsmønstre. Intervjuene gjorde det mulig å stille spørsmål om det jeg hadde observert og tilegne meg mer detaljert informasjon om temaet. Det var også veldig viktig for meg å belyse problemstillingen og temaet gjennom informantene selv. Jeg ønsket å få frem deres egne betraktninger og perspektiver.

Ble møtt med skepsis

Det å bruke samlivskurs som kilde til kunnskap om hvordan kjønn og samliv forhandles av en pinsemenighet, er ikke gjort tidligere. Hansen forklarer at det å få tilgang til samlivskursene var det mest utfordrende med masterarbeidet.

– De var skeptiske til studien og til meg som student. Jeg måtte flere ganger forhandle tilgangen min. På bakgrunn av reguleringer måtte jeg gjentatte ganger gjøre endringer underveis i studien.

Oppgavens teoretiske ramme har vært særlig viktig for å komme forbi forståelsen av pinsekirken som enten kjønnskonservativ eller progressiv.

– Fordi jeg ønsket å undersøke hvordan kjønn og samliv forhandles på samlivskurs var det nyttig å bruke teorier om både sosial samhandling og om kjønn, forteller Hansen.

Masteroppgaven gir derimot et mer sammensatt bilde av det som skjer på samlivskurset. Hansen observerte både konvensjonelle og ikke-konvensjonelle presentasjoner av kjønn og samliv på kurset.

Det konvensjonelle er under press

– Det trofaste og livslange samlivet holdes frem som et ideal, men kursledernes fortellinger har vist at kjønnsforståelsen ikke er absolutt avhengig av parrelasjonen, slik Judith Butler hevder, forteller hun.

– Selv om den heteroseksuelle modellen er tydelig til stede i det empiriske materialet, er ikke kjønnsforståelsen konstant og totalt avhengig av den heteronormative rammen.

Hansen viser til de store endringene som har skjedd i samfunnet mer generelt når det gjelder forståelser av kjønn og samliv.

– Det konvensjonelle er under press og det kan se ut til at det konvensjonelle synet på kjønn og samliv er i ferd med å bli kontroversielt.

Pendler mellom ulike posisjoner

Funnene i oppgaven indikerer altså at pinsekristne er mer nyanserte i forståelsen av kjønn og samliv enn det «kjønnsparadokset» evner å vise. Aktørene er ikke bare konservative eller åpne for nye måter å gjøre kjønn og samliv på, men kan pendle mellom ulike posisjoner.

Identitet og forståelser av samliv er ikke enten «innenfor» eller «utenfor».

For å sette ord på det hun har funnet, har Hansen utviklet et nytt begrep.

– Identitet og forståelser av samliv er ikke enten «innenfor» eller «utenfor», men forhandlinger kan finne sted mellom disse ytterpunktene. Det er dette rommet jeg betegner som «hverdagsperformativitet».

Som årets jury påpeker, kan dette begrepet brukes og utvikles av andre kjønnsforskere. Masteroppgaven er derfor et viktig bidrag til forskningsfeltet.

Veien videre

Hansens kunnskaper om kjønn og samhandling har kommet godt til nytte også etter at masteroppgaven ble levert. Hun er nå ansatt som prosjektkoordinator ved MiRA Ressursenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, der hun jobber med likestilling og integrering.

Hun utelukker heller ikke en videre forskerkarriere.

– Jeg ønsker å jobbe videre med kjønnsperspektiv og kan absolutt tenke meg å søke doktorgradsstipend i fremtiden.

Artikkelen ble først publisert på stk.uio.no.