Priser til masteroppgaver: Hekseri i Ghana og skeive i filmhistorien

Priser til masteroppgaver: Hekseri i Ghana og skeive i filmhistorien

Åse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgaver med kjønnsperspektiver går i år til Ibrahim Mohammed Larry og Jennifer Britt Lundberg Hansen.
Mer om Afrika
Ibrahim Mohammed Larry vant pris for masteroppgaven om såkalte «hekseleirer» i Ghana. Jennifer Britt Lundberg Hansen vant pris for oppgaven om skeiv seksualitet i norsk filmhistorie. Hun kunne ikke være til stede på utdelingen.

Prisene for 2020 ble delt ut torsdag denne uken til de to tidligere masterstudentene ved UiT – Norges arktiske universitet. 

– Jeg føler meg privilegert som får anerkjennelse for oppgaven min, sier Ibrahim Mohammed Larry.

– Det får meg også til å reflektere over all støtten jeg har fått på UiT, særlig fra professorene og veilederne som har gitt meg tilbakemeldinger på arbeidet mitt. 

Han fikk prisen for beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema for oppgaven om hekseri i Ghana. 

Fikk pris for prosjektbeskrivelsen 

Larry vant også for to år siden pris for prosjektbeskrivelsen sin, og fikk med det skriveplass i ett år ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT. 

– Det ga meg tilgang til mange ressurser innen kjønnsstudier og jeg fikk hjelp av professorer som kunne peke meg i riktig retning, sier Larry. 

Han har skrevet masteroppgave om hekseri i Ghana, og en bosetning i Gambaga for folk som er anklaget for hekseri - såkalte «hekseleirer». Han ble nysgjerrig på de kjønnede dimensjonene fordi det historisk er flest kvinner som blir anklaget for hekseri. 

– Både menn og kvinner kan bli kalt hekser, men rundt 90 prosent i disse bosetningene er kvinner. 

Han fant at en av grunnene til det er at man oftere antar at kvinner er mindre fysisk sterke og har færre muligheter til å forsvare seg hvis de blir anklaget for å være heks. 

Selv de som blir anklaget benekter ikke at det finnes hekseri, de sier bare at de selv ikke er hekser.

– Det er lettere å anklage dem og vanskeligere for dem å kjempe tilbake.

Larry trekker frem at man i Vesten ofte ser på hekseri som en del av historien, men at det i andre deler av verden er en del av folks liv også i dag. 

– Selv kvinnene som bor i disse bosetningene tror hekseri finnes. Det sier noe om at troen på hekseri er utbredt i samfunnet. Selv de som blir anklaget benekter ikke at det finnes hekseri, de sier bare at de selv ikke er hekser.

«Modig valg av tema»

Larry forklarer at det kunne være risikabelt og sette kvinnenes liv i fare hvis han navnga dem i oppgaven. Derfor er kvinnene han intervjuet under feltoppholdet i heksebosetningen anonymisert. 

– Folk advarte meg også mot å dra dit og sa heksene kom til å skade meg. Folk er redde for disse folkene, sier Larry. Han har selv vært tilbake senest i år for å gi dem en kopi av oppgaven. 

Juryen skriver i sin begrunnelse: «Vi anerkjenner at valget av tema for masteroppgaven er modig, og anerkjenner engasjementet for akademisk kunnskapsproduksjon innen et felt som er både sensitivt og politisk bestridt. I arbeidet hans har Larry beskrevet de komplekse og mangfoldige erfaringene med kjønn blant informantene fra Gambaga ‘hekseleiren’ i en akademisk analyse av høy kvalitet.»

Les også: Hekser som samfunnsrefsere

Larry forklarer at ghanesiske myndigheter vil legge ned leirene fordi de anser dem som fengsler og at det innskrenker innbyggernes rettigheter. Selv mener innbyggerne leirene er livsviktige. 

– I noen deler av verden, og i noen deler av Afrika i dag, blir kvinner slått, torturert eller drept når de blir anklaget for å være heks. Men i Gambaga har de en bosetning folk flykter til for å redde sitt eget liv.

– Jeg tenkte at dette er en unik historie jeg må fortelle for å vise at det ikke er i alle deler av Afrika de dreper eller skader folk for å være hekser.

Skeiv seksualitet i norsk filmhistorie

Jennifer Britt Lundberg Hansen fikk prisen for beste masteroppgave med kjønnsteoretisk perspektiv. Hun skrev om hvordan skeiv seksualitet blir behandlet i norsk filmhistorie. Den handler ikke om filmene, men om dekningen i ettertid, med særlig vekt på boken Norsk Filmhistorie: spillefilmen 1911–2011 av Gunnar Iversen. 

Der fant hun blant annet at det skeive miljøet har blitt marginalisert i denne filmhistorieboken. 

Hansen kunne ikke delta på prisutdelingen i Tromsø torsdag.

Hennes kritikk av en bauta i norsk filmhistorisk forskning må anses som modig.

Veilederne Holger Pötzsch og Geir Grenersen skriver i sin begrunnelse for hvorfor Hansen fortjener prisen at «hovedfunnet er at Iversens tekst nesten helt mangler bevissthet om ‘skeive’ motiver, selv der disse utspiller seg åpent, som i Wam og Vennerøds filmer». 

Videre skriver de at «hennes kritikk av en bauta i norsk filmhistorisk forskning må anses som både modig og et viktig skritt i retning av en bedre forståelse av rollen skeive identiteter har og har hatt i norsk offentlighet». 

I juryens begrunnelse står det at «Jennifer Lundberg Hansens masteroppgave holder et svært høyt faglig nivå og vitner om et akademisk talent». De mener at oppgaven bidrar både til nye forståelser av norsk filmhistorie og til akademiske debatter innen kjønnsforskningen. 

Les også: Kjønnsavdelingen 18 – Feministisk sci-fi og kvinnefiendtlige dystopier