Møter mellom mennesker og roboter i science fiction viser hvordan grensene for det menneskelige utfordres i vår egen tid, mener forsker.
Norge var en gang «the land of female directors». Men så forsvant de. En ny studie viser hvordan kvinnelige norske regissører ble satt på sidelinjen av et lite, fransk ord.
Pupper, kvinnelige forbrytere og ord som hintet om utroskap var nærmest utenkelig på film for 100 år siden. Nå er nesten alt lov.
På begynnelsen av 1900-tallet brukte kinesere Ibsens Nora for å modernisere landet sitt. På 2000-tallet er det Hedda Gabler som setter søkelys på kinesiske kvinners kår.
Hun hadde en uforklarlig tiltrekningskraft på menn, og kunne få dem til å gjøre groteske ting for henne. Salome har bergtatt og forundret kunstnere og publikum i utallige år. Nå kan du se henne i operaen i Oslo.
Utgangspunktet er forskningsintervjuer med en rekke ungdom om seksualitet og identitet. Nå debuterer sosiolog Hannah Helseth som dramatiker med stykket Søstra mi.
På 1800-tallet begynte medisinen å jage monstrene ut av virkeligheten og inn i fantasien. Men vår frykt og fascinasjon for monstrøse kropper har bestått.
Er det mulig å gjøre vitenskapelige analyser av menneskers subjektive kunstopplevelser? – Ja, sier Henriette Thune. Hun har utviklet en ny metode.
På film skal tenåringar vere tru mot seg sjølv, og samstundes sjå deilige ut. Stipendiat Jo Sondre Moseng har analysert bodskapa i norsk ungdomsfilm.
Kvinner som toppledere skaper gjerne trøbbel, skal vi tro Hollywood. Ikke minst hvis de er mødre. Ane Marit Willmann studerer filmskildringer av kvinnelig lederskap og mener hennes funn kan belyse den norske debatten om kjønnsmakt i næringslivet.
