Er det mulig å gjøre vitenskapelige analyser av menneskers subjektive kunstopplevelser? – Ja, sier Henriette Thune. Hun har utviklet en ny metode.

På film skal tenåringar vere tru mot seg sjølv, og samstundes sjå deilige ut. Stipendiat Jo Sondre Moseng har analysert bodskapa i norsk ungdomsfilm.

Kvinner som toppledere skaper gjerne trøbbel, skal vi tro Hollywood. Ikke minst hvis de er mødre. Ane Marit Willmann studerer filmskildringer av kvinnelig lederskap og mener hennes funn kan belyse den norske debatten om kjønnsmakt i næringslivet.

Både Michel Foucault og Camille Paglia sto i kulissene da Anne Lorentzen satte opp forestilling om Belle Gunnes, seriemordersken fra Selbu. – Målet mitt er å gjøre folk nysgjerrige på hele problematikken rundt «sannhet», sier sosiologen og kjønnsforskeren.

Ved å fristille homofili fra femininitet, slår homowesternfilmer fast at seksualitet ikke er noe som synes på deg, mener medieviter Isabell Johansen. Hun har skrevet masteroppgave om denne sjeldne typen filmer.

Hollywood tar et oppgjør med tradisjonell maskulinitet. Menn tvinges hjem og lærer seg å være fedre. Det var blant temaene på konferansen STING 2008 der akademikere og kunstnere møttes for å diskutere kjønn og estetikk.

Daphne du Maurier beskrev sin roman Rebecca som mørk, dyster og makaber. I markedsføring og filmatisering framstilles fortellinga som ei askepotthistorie. - Hvilken rolle spiller kjønn i produksjon og tolkning av dokumenter, spør dokumentviter Anne Marit Aspenes.

Den norske regissøren Hans Petter Moland skildrer menn som bryter med forventningene til hvordan en mannlig filmhelt skal være.

Den amerikanske serien The O.C. vil bli stående som banebrytende for ideer om maskulinitet. Det mener Per Aubrey Tenden, som sier serien presenterer tenåringsmaskulinitet på en ny måte.

Carmen – den utøyelige sigøynerjenta som forfører og trollbinder både mennene og sitt publikum – er en av operaverdenens mest elskede kvinneskikkelser. Hvorfor fascineres vi av Carmen? Og hvorfor må hun dø? Hedda Høgåsen-Hallesby skriver om sin beundring for operafiguren i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Samfunnsviter Ane Marit Willmann har analysert filmene 37 ½, Jonny Vang, Naboer og Vinterkyss i et kjønnsperspektiv. Er kvinner på film bare mødre, kjærester eller begjærsobjekter?

De ligger våkne om natta og bekymrer seg for hvordan det skal gå med familien og økonomien. Ulla-Britt Lilleaas har forsket på hjertesyke menn.

Norsk film seiler i medvind. Men det er langt mellom kvinnenavnene blant regissører, produsenter, fotografer og i hovedroller. I fjor høst forelå en forundersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som gir noen svar på hvorfor det er slik. Så er spørsmålet: Vil filmbransjen gjøre noe med det?

J. K. Rowling fletter inn politiske budskap mot rasisme og undertrykking i sine Harry Potter-bøker, men er hun like vidsynt i forhold til kjønnsroller? Og når Tolkiens alver skifter kjønn i overgangen fra bok til film, er dette fordi kvinnesynet i Ringenes Herre er håpløst gammeldags? Historier med magisk eller religiøst innhold kan fortelle oss mye om samfunnet de ble skapt i.