Faller utenfor hvis man ikke drikker

I artikkelen «Åja, drikker du ikke? Jeg trodde du var litt mer norsk» ser Tina Bojovic, sammen med Elisabeth Enoksen og Ingunn Studsrød nærmere på alkoholens betydning for opplevelser av tilhørighet i Norge hos unge med krysskulturell bakgrunn. Selv om unge i Norge drikker mindre enn mange andre land i Europa, er det en viktig del av det å feste, og det å bli voksen.

– Alkohol er en del av overgangen til det voksne livet. Det er en del av de unges sosialisering, og med det kommer også følelser av tilhørighet, sier Bojovic.

Så hva skjer dersom unge opplever motstridende forventninger fra venner, jevnaldrende, familie og minoritetsmiljøer om alkoholkonsum og avholdenhet? Da kan alkohol som sosialt rusmiddel også fungere ekskluderende, tror forskeren.

«Jeg trodde du var mer norsk»

Alkohol er nordmenns foretrukne rusmiddel. Ifølge Folkehelseinstituttets rapport om nordmenns alkoholforbruk, har åtte av ti drukket i løpet av det siste året, mens 50 prosent av norske 15-16-åringer har drukket i løpet av det siste året.

Men særlig i slutten av tenårene drikker mange, og ifølge Ungdata-undersøkelser stiger andelen til 80 prosent i denne tiden. 

– For mange er det en selvfølge at man drikker før man går på byen. Gjør man det ikke, får man straks spørsmål, folk har et veldig sterkt behov for å vite hvorfor man velger vekk alkohol. Man blir oppfattet som annerledes, sier Bojovic.

For unge med krysskulturell bakgrunn kan denne annerledesheten føre til utenforskap.

Tittelen på artikkelen, «Åja, drikker du ikke? Jeg trodde du var litt mer norsk» kommer av en kommentar en av informantene hadde fått, forteller Bojovic. At alkohol kobles opp mot det norske er et sentralt poeng i artikkelen.

– Noen forteller at de ikke blir invitert på fester og sammenkomster dersom de ikke drikker. For dem er den største utfordringen å bli ekskludert fra fellesskapet.

For eksempel hadde noen opplevd å bli ledd av dersom man har påstått at man kan ha det gøy uten å drikke. En annen hadde blitt spurt på jobbintervju om hijaben betød at man ikke kunne bli med på julebord.

– Det å drikke alkohol og være med på fester var en slags markør for det å være norsk og ungdom.

Det vi så er at det ikke bare handler om det å være beruset, sier Bojovic: – Det handler også om norskhetens grense, sier hun. Det er summen av religion og religiøse symboler, kultur, kjønn, etnisitet og alder.

–Hvis en hvit kristen norsk ikke drikker, blir man da sett på som ikke norsk, spør hun.

Bojovic forteller at de unge hun har intervjuet håndterer krysspresset på ulike måter. Mens noen drikker og skjuler det for familien, praktiserer andre å dra på fest uten å drikke, og andre igjen er helt avholdende. 

Kjønnet krysspress

Selv om alkohol ble sett på som en utfordring av både gutter og jenter, har hun snakket med flest jenter. Det er også jenter som synes forholdet til alkohol er vanskeligst. Mange av dem har en familie som forventer avholdenhet, forteller hun.

– Det er viktig å ikke bli sett av familien eller familiens nettverk mens man drikker. Da kan man risikere å bli kalt nedsettende ting som «hore»

Artikkelen er en del av doktorgradsprosjektet til Bojovic, som tar for seg opplevelser – og utfordringer – ved å ha krysskulturell bakgrunn mer generelt. Hun forteller at 13 av de 15 hun snakket helt uavhengig tok opp alkohol som noe vanskelig. Blant de femten er det unge voksne fra Somalia, Tsjekkia, Den Dominikanske Republikk, Eritrea, Bosnia og Hercegovina, Montenegro, Irak, Libya, Afghanistan, Syria, Chile og Colombia. Mens noen var født og oppvokst i Norge, hadde andre flyttet hit.

Mens mennene hun har snakket med opplevde mange av de samme ufordringer som jentene i spørsmål som vennskap med det motsatte kjønn, sex før ekteskap og lignende, var alkohol mer kjønnet.

– Jentene trekker frem rykte som viktig for familien og minoritetsmiljøene familiene er en del av, sier hun. Det er særlig av dem man forventer avholdenhet.

– De tenker på hva som kan bli konsekvensen hvis man blir sett, om de får kjeft, om de skader familiens rykte. De føler ansvar for å beskytte familiens ære. Samtidig skal du finne ut av deg selv – rommet for å utforske blir mye mindre. Det er vanskelig å være fri i det, sier hun.

Samtidig er hun glad for at hun har snakket med både gutter og jenter. På andre områder sier hun at utfordringene og krysspresset fra majoritetssamfunnet og familien overlapper mer enn man skulle tro.

Alkoholen som fristed

Fanny Duckert er klinisk psykolog og har forsket på alkohol og rus i mange år. Hvordan er alkoholen blitt så viktig i bildet av «det norske»?

– Historisk sett har Norge vært et fattig og karrig land der vi har måttet jobbe hardt. Vi har ikke hatt siestaer eller vingårder, og alkohol har ikke vært lett tilgjengelig. Derfor har vi samlet opp drikkingen til helga, til spesielle anledninger, de gangene vi kan ta oss råd til det.

Vi har et litt ambivalent forhold til alkohol i Norge, sier Duckert. Vi drikker ikke så mye i sum, men når vi drikker, er det mye av det.

Hun kopler også alkoholens betydning for det norske lynnet. For unge blir alkoholen veldig lokkende og spennende, sier Duckert. – Vi kopler mye av vårt sosiale liv til drikking.

– Vi har trengt alkoholen for å slippe oss løs, for å utagere. Vi er ikke så flinke til å være åpne, sier Duckert om majoritetsnordmens forhold til alkohol.

– Det vi sier og gjør når vi er beruset, betyr ikke like mye. Det blir en parentesatferd.

Selv om mye har endret seg i nordmenns levekår, har festkulturen vedvart. 

– Rusen er viktig på ulike nivåer fordi det markerer en overgang fra barn til voksen, det er en del av den forbudte voksenverden.

Alkoholen blir slik en form for fristed, sier Duckert.

– Det vi sier og gjør når vi er beruset, betyr ikke like mye. Det blir en parentesatferd.

Det er ikke uten baksider, fortsetter hun: For at fristedet skal oppleves som nettopp det, er man avhengig av at alle deltar i festingen.

– Det fører til et ganske stort drikkepress. Vi er avhengige av at alkoholen styrer. Det blir fort vanskelig når noen ikke deltar i den felles utageringen, og ser det hele med et klart blikk. Festingen er koplet opp til rusen, og det er lett å falle utenfor.

Dette er dilemmaet ungdommene i Bojovics prosjekt står i, sier Duckert.

– Det kan fort bli ekskluderende. Mange er nok ikke klar over hvor sterke disse mekanismene er. Når disse krysskulturelle unge forsøker å være med på festingen uten å drikke, blir det likevel ikke akseptert. Det kan nok være ganske brutalt, sier hun.

Hun tror særlig jentene som er omtalt i forskningen er i et sterkt krysspress. Blant majoritetsnordmenn er nemlig drikkingen like utbredt blant gutter og jenter.

– Unge kvinner drikker nesten like voldsomt som unge menn. Da blir også kontrasten desto større for jentene som forventes å være avholdende, og familien blir desto mer alarmert.

Duckert mener nordmenn kan bli mer inkluderende overfor dem som ikke drikker, og at arbeidsplasser har et særlig ansvar.

– Man kan fint være med på moro uten å drikke, og man kan også legge til rette for det ved å tilby gode alternativer, i fine glass, ikke gjøre det til en større sak enn det er.

– Jeg tror egentlig at ting begynner å bli bedre, og folk er ferd med å bli mer åpne for at alle ikke drikker, men vi er ikke bevisste nok enda.

Kontroll fra alle kanter

Mens det har vært mye oppmerksomhet på negativ sosial kontroll fra minoritetsmiljøer de siste årene, stiller Bojovic spørsmål ved hvilke forventninger og former for kontroll som utøves fra majoritetssamfunnet.

– Man må få fram begge sider. Denne gruppen opplever krysspress og sprikende forventninger fra flere kanter, mener hun.

– Det vi fant som kan være utfordringen er at de kan finne tilhørighet blant andre som ikke drikker. Her finner de andre som forstår dem. Det er ikke negativt i seg selv. Det som ikke er så bra, er utenforskapet fra majoritetskulturen. Det kunne vært unngått om de opplevde mer forståelse i møte med majoritetsnorske miljøer.