Arkiv

– Man kunne tenke seg at tallene gikk ned etter den store metoo-bølgen i 2017. Men det kan man ikke se ut ifra tallene vi har sett på, sier en av forskerne bak Folkehelseinstituttets rapport om seksuell trakassering. 

Ansatte på sykehjem med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering, trakassering og rasisme. – Det mest overraskende er at alle lederne jeg intervjuet mente dagens system var tilstrekkelig for å fange dette opp, sier forsker Tone Lindheim.

Dette er et eksempel på hvordan likestillingen må vike i konkurranse med andre hensyn, mener samfunnsforsker Mari Teigen.

Kvinner er ofte i flertall i demonstrasjoner i afrikanske land, men er ikke med på de store avgjørelsene høyere opp i systemet. Det viser en ny doktorgrad.

Stadig flere skoleungdommer sliter psykisk. Jenter sliter tre ganger så mye som guttene, og stresser mest med skolen.

– Man kan ikke være opptatt av rettferdighetsteori uten å beskjeftige seg med kjønn og minoritetsperspektiver, sier Kjersti Fjørtoft. Filosofen er ny leder for kvinne- og kjønnsforskning i Tromsø.

Skjeie-utvalgets ti år gamle kartlegging av norsk likestillingspolitikk er relevant og nyttig også i dag. Men det mangler fortsatt politisk vilje til å virkelig satse på likestilling, mener to av forskerne som satt i utvalget.

Kvinner var likere før, sier Astri Syse, medforfatter i SSB-rapport om kvinnehelse. Selv om mye går bedre, frykter hun økende ulikhet og økt sykefravær blant kvinner – samt kunnskapshull i forskningen.

Protestene i Iran er inne i fjerde uke. Nå klipper kvinner over hele verden håret sitt i solidaritet med iranske kvinner. – Det handler om å ta kontroll over egen kropp og seksualitet, mener forsker.

– Timevis med scrolling på skjermen og sosiale medier truer mange grunnleggende menneskelige behov, mener professor Steinar Krokstad.

Forskere bak ny studie ønsker større åpenhet om hvordan akademia egentlig fungerer. Det kan bidra til større mangfold blant professorer, mener de.

Lærestedene mangler en politikk for å inkludere flyktninger og må starte med å identifisere dem som en særgruppe. Det mener den ferske doktoren Juhar Yasin Abamosa.

Antydningen om at fettsuging og kjemisk oppussing er en del av «kvinnehelse» fører til forvirring. Her er en avklaring, og noe av det vi vet er viktig om kvinnehelse.

Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.

I fjor ble Signe Uldbjergs forskning om digital vold mot kvinner gjenstand for debatt på danske Folketinget, og kritisert som aktivistisk. I kjølvannet fulgte et politisk vedtak som vekket protester fra danske forskere og en debatt om akademisk frihet.

95 prosent av aborter i Norge gjennomføres ved hjelp av piller, og mange aborterer hjemme. Praksisen er kvinnefiendtlig, mener informant i fersk studie.

Kjønnskvotering svarer antagelig bare på en liten flik av spørsmålet, skriver Mari Teigen og Sigtona Halrynjo fra CORE - Senter for likestillingsforskning.

Ny forskning viser at nettfellesskapet rundt kvinnehat har økt i omfang, og at det har blitt mer ekstremt det siste tiåret.

Maiers dagbok er blitt et symbol på den norske jødeforfølgelsen. Skeivheten hennes snakkes det fremdeles ikke om, mener forsker Ingeborg Helleberg.

Diskrimineringsvernet er blitt eit verktøy for dei mest ressurssterke, ifølgje Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand ved UiO. No kjem dei med bok om emnet.

Da Jorunn Sundgot-Borgen begynte å forske spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere, ble hun møtt med mistro. Nå vinner hun pris for arbeidet sitt.

Sigrid Gabrielsen og Sara Toffanin vant denne uken Åse Hiorth Lerviks pris for sine masteroppgaver om kjønn.

– Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson som har skrevet doktoravhandling om temaet.

En fersk doktoravhandling viser hvordan nye trender i samfunnet påvirker gutter og jenters frafall i den organiserte idretten ulikt.

En gammel, anonym skinnkoffert i et magasin i Halden satte tre ivrige museumsansatte på sporet av livet til «Den fektende damen».

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener forsker.

Å misforstå funn fra kjønnsforskningen kan utnyttes av kvinnehatere og motstandere av kjønnsforskningen, mener finsk professor.

Skeivt kulturår 2022 markerer at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Statsministeren har gitt en unnskyldning til dem som ble kriminalisert av norske myndigheter, skriver Kirsti Malterud.

Ny bok om mensens kulturhistorie viser at den økonomiske utviklingen påvirker hvordan vi ser på menstruasjon.