Arkiv

Pensumlister og undervisningsbehov har i stor grad formet det vi oppfatter som filosofiens historie. Spørsmålet er om vi skal «fryse» disse, eller «åpne» dem for nye perspektiver og nye generasjoner, skriver Ingeborg Owesen.

Noen starter dagen med å løpe til postkassa for å skjule inkassovarsel, og blant dem er det flere menn enn kvinner. Hva gjør gjeld med liv og helse blant unge?

På Oslo Museum lærer elever om hvordan kjønn og mangfold har preget byens historie. Camillas mystiske lorgnett har gitt utstillingen nye perspektiver.

«Bli noen kilo penere!» var en overskrift i slankespalten. Hilde Berit Moen har forsket på kjønn, kropp og skjønnhetsidealer i ukebladet Hjemmet i 1973. 

Forskeren har fulgt den teknologiske utviklinga med skrekkblanda fryd. Som professor mener hun det bør være lov å vise begeistring. 

Det er fortsatt få menn som velger yrker som sykepleie, sosionom og grunnskolelærer. I en ny artikkelserie spør vi forskerne om hvorfor.

Ja, svarer læreren, tja, sier forskeren. Er det påstanden om feminisering av skolen og merkelappen omsorgsyrke som skremmer vekk menn fra lærerutdanningen?

Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.

Seksuell vold i ungdomstiden preger kvinners selvbilde inn i voksenlivet. Noen ser på seg selv som ødelagte, andre vil ikke bli sett på som ofre.

Gutter i videregående skole trener for å være sunne og attraktive, men også for å vise omverdenen at de er smarte og disiplinerte. Personlig identitet har blitt en viktig motivasjon for å holde seg i form, mener forskere. 

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO har deltatt i samarbeidet om Bærekrafthuset på Blindern, men har nå tatt en pause fra prosessen. Grunnen er at STK ville blitt oppløst som en faglig enhet, forteller senterleder Inger Skjelsbæk.

I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge. 

Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

Kvinner som flykter fra et voldelig hjem unngår å bo på gaten av frykt for vold og overgrep. Men når de mangler adresse, kan de slite med å få tilgang til sosiale støtteordninger.

Ved å utfordre tradisjonelle forestillinger om kjønn, identitet og moderskap, bidrar Bairds verk til den pågående diskusjonen om feministisk kunst i Norge, skriver Maria Tripodianos.

Litteraturen som ble skrevet om aids kan hjelpe dagens unge til å forstå omfanget av krisen, mener forsker og aktivist Monica Pearl.

Før velferdsstaten vokste frem, sørget borgerlige kvinner for livsnødvendige velferdstjenester i mange lokalsamfunn. Hilde Gunn Slottemo har skrevet om hvordan veldedige organisasjoner drevet av kvinner sørget for sykestell og folkehelse på begynnelsen av 1900-tallet.

De kan oppleve at taushet fra ledelsen gjør det vanskelig å komme ut. Samtidig kan åpenhet øke risikoen for trakassering og diskriminering.

Et nytt prosjekt i Kvinnemuseets samling har gjort kvinners historier mer tilgjengelige og gjenstandene mer aktuelle.

– Mange kvinner går med plager i flere år før de oppdager at det er knyttet til omskjæring, sier Ragnhild Elise Brinchmann Johansen ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

At kvinner gikk ut i arbeidslivet endret samfunnet vårt for alltid, mener Anne Lise Ellingsæter. I en ny bok ser hun på nordisk familiepolitikk i et historisk perspektiv.

Mannsutvalget setter søkelyset på menn som sliter og anbefaler mer forskning på menn og maskuliniteter.

‒ Jeg har skrevet en bok som jeg selv skulle ønske fantes på biblioteket da jeg var ung student, sier Ingeborg Owesen. Både hun og Kristin Gjesdal er aktuelle med hver sin bok om kvinnelige filosofer.

Ny podkastepisode: Katti Anker Møller ble en av de fremste målbærerne for seksualreform, fri abort og de såkalt uekte barna i Norge. I 2024 er det hundre år siden det første mødrehygienekontoret åpnet dørene. Men selv om hun var kontroversiell i sin tid var hun ikke alene.

De siste tiårene har en rekke land i Midøsten innført reformer som gjør det enklere for kvinner å skille seg. Men ikke de landene man skulle tro, forteller Midtøsten-forsker Rania Maktabi. 

–  Vi trenger mer kunnskap om polariseringen vi ser mellom unge menn og kvinner når det gjelder holdninger til ulike politikkfelt, sier utvalgsmedlem og forsker Liza Reisel.

Det er ulike grunner til at menn og kvinner blir aleneboende. For noen kvinner er det et valg. Og flere menn som lever alene mangler samlivserfaring. Det fant Elise Donberg i sin masterstudie.

– Nærhet og omsorg er grunnleggende kvaliteter ved mennesker. Og disse begrepene er kjønnsnøytrale, sier høyskolelektor i sykepleie Marko Stojiljkovic.

En kvinne som har begått flere lovbrudd, tjener omtrent 200 000 kr lavere enn en mann i tilsvarende situasjon. Det viser ny forskning fra Oslo Economics.

Foreldre bør også se de positive sidene sosiale medier har i barns liv, mener Mette Løvgren. Steinar Krokstad hevder derimot at skadepotensialet overgår de positive effektene og krever politiske tiltak.