Arkiv

Svart poesi og internalisert homofobi er tema for masteroppgaven til Astrid Wilhelmsen. Den henter Harlem-renessansens bortglemte poeter frem i lyset. 

Sulitjelma-opprøret i 1917 markerte et vendepunkt i norsk arbeiderhistorie. Opprøret ble en fiasko, delvis fordi mennene manglet støtte fra kvinnene, mener historiker. 

Forfatteren skrev om kjærlighet, klasseforskjeller og kvinners kår. Hennes forfatterskap er høyaktuelt også i dag, mener forskere.

Regelverket legger ikke til rette for at folk skal endre juridisk kjønn på impuls, ifølge juseksperter. 

I sin masteroppgave om muskeldysmorfi prøver Alexander Glimsdal å forstå hvordan stadig flere unge menn tyr til ekstreme grep for å oppnå drømmekroppen. 

Ny forskning viser hvordan forfattere i Viktoriatiden brukte norrøn litteratur for å utforske spørsmål om kjønn og samliv. 

Kroppslig adferd hos barn kan gi viktig informasjon om seksuelle overgrep, mener forsker. 

Samtidig var livet på fangstskutene både kjedelig og ekstremt farlig, ifølge forsker.

Gutter og jenter på TikTok bruker appen på kreative, men samtidig svært kjønnede måter, skriver Mari Gunnman Furunes i masterbloggen.

For Arendt handlet politikk om å behandle alle spørsmål ved hjelp av overbevisende ord, ikke med tvang eller makt. 

– Seniorer i politikken har mest makt og her er også kjønnsgapet størst, sier valgforsker Ragnhild Muriaas.

Eldre er i stor grad tilfredse med egen kropp og seksualitet, men temaet er fortsatt tabubelagt. Det kan føre til dårligere helsehjelp.

Åse Hiorth Lerviks priser for 2022 gikk til Elizana Coltman og Patricia Aida Linao. 

I de siste årene har klima og kjønn kommet på den nordiske agendaen. Derfor er det oppsiktsvekkende at Forskningsrådet utelukker kjønn i ny klimautlysning, mener Helga Eggebø. 

I sin masteroppgave undersøkte Rania Al-Nahi behovet for kvinnelige muslimske samtalepartnere på sykehuset. Bør helsevesenet endre dagens rutiner? 

Var omslaget til Hadia Tajiks selvbiografi kvinnefrigjørende, eller unødvendig seksualisert og amerikansk? Debatten peker mot et feministisk dilemma, mener forsker. 

En mindre inngripende form for omskjæring blir mer vanlig blant norsk-somaliere. Men kvinnene har svært ulike oppfatninger av hva det innebærer.

Det viser ny studie om bruk av sosiale medier i lokalpolitikken. – Hvilken type politikere står vi igjen med i en slik situasjon? spør en av forskerne.

Konkurransen på det populære nettstedet var knallhard. I begynnelsen tjente kvinnene godt på innholdet sitt, men så dabbet inntektene av, skriver Astrid Rokstad i masterbloggen.

En ny bok diskuterer begrepene som brukes om likestilling og mangfold i akademia. I praksis er utdanningsinstitusjonene ofte uenig om hva de betyr. 

Eldre med demens er ikke passive mottakere av omsorg, men trenger å stilles krav til og føle at de har noe å gi, ifølge demensforsker. 

De dreper med musefletter og kjole, og skyter ned familiemedlemmer i stramme, sensuelle klær. Men motivene til morderbarna vi møter i litteraturen forblir mystiske, mener litteraturviter. 

Mens uerfarne kvinner i politikken er ærligere enn menn, utjevner forskjellen seg når kvinner får politisk erfaring, viser en prisvinnende artikkel om politikere i India.

– Slik lovverket er i dag, finnes det ingen grense for hvor lenge foreldre kan tilbakeholde opplysninger om biologisk foreldreskap, advarer jussprofessor. 

Nå vil regjeringen innføre krav om kjønnsbalanse i private styrer. Men funker kjønnskvotering? Les hva forskerne på feltet synes om forslaget.

Gamle sangtekster nyanserer forestillingen om at kvinner i middelalderen var dårlige til å lese og skrive, mener forsker. 

Irrasjonelle, følelsesstyrte og psykisk syke. Slik ble mange av de kvinnelige gjerningspersonene fremstilt i true crime, sier Frida Tollås, som har skrevet masteroppgave om temaet. 

Soningsforholdene til kvinnelige innsatte i norske fengsler er helseskadelige, viser ny forskning. 

Hvilke mulighet har gutter og jenter, og gamere for øvrig, til å kjenne seg igjen i karakterene de spiller? spør programlederne i den 28. episoden av Kjønnsavdelingen. 

Med fraspark i knallharde fakta har Mari Teigen, som leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, viet karrieren til å undersøke hvordan kjønn utspiller seg i samfunnsstrukturen.