Arkiv

Den «nye» mannskampen har lenge pågått i andre land, men det er først nå den har fått grobunn i norsk sammenheng. Det er neppe tilfeldig.

Sivilbefolkningen lider alltid i krig, og det er mange grunner til at mediedekningen trekker fram kvinner og barn. Samtidig er også menn utsatt for tortur, seksuelle overgrep og død.

– Beyoncé lider den samme skjebnen som mange svarte kvinnelige kunstnere før henne. Man klarer ikke se forbi at hun er sexy og pen, mener Nahum Welang. Han har skrevet doktoravhandling om afroamerikanske forfattere. 

Elsk meg, still ikke spørsmål, sier ridder Blåskjegg – kvinnemorderen – til sin nye brud. Hva skjer når hun gjør det likevel? Eventyret som først ble nedtegnet som en advarsel mot nysgjerrige kvinner, lever videre i feministisk litteratur, fra 1800-tallets gotiske romaner til vår tid. 

Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg», skriver Karin Ressås Glendenberg som har skrevet masteroppgave om kjønnsforskjeller i skolen.

Hvorfor blir det så mye bråk på den internasjonale kvinnedagen når den første norske kvinnedagsmarkeringen handlet om fred?

Voldsutøverne trenger mer hjelp enn de får, ifølge Hannah Helseth. Forskningen hennes viser at voldsutsatte kvinner tar et stort ansvar på vegne av samfunnet.

Aasta Hansteen var en som brøt med samtidens kvinneideal.  – Man ser ofte de kvinnene som ikke passer inn, særlig i kunsthistorien, blir skrevet ut, sier Marit Paasche i den nye episoden av Kjønnsavdelingen.  

I Etiopia har mange studenter ubeskyttet sex fordi de frykter reaksjonene mot sex utenfor ekteskapet. Susanne Rolandsen skrev masteroppgave om seksuelle praksiser blant studenter på universitet i Addis Ababa.

Mange får et nytt blikk på egne utstillinger og historier, forteller Mona Pedersen og Tilla Solli ved Kvinnemuseet som holder kurs for museumsansatte.

Og så er det gjerne kvinner som setter standarden, sier Ingun Grimstad Klepp. Hun har forsket på skittentøyets kulturhistorie og vask og stell av klær.

Camilla Collett og Amalie Skrams brev til sine hjerters utkårede speilet samtidens debatt om kvinners rolle i kjærlighet, ekteskap og samfunnsliv.

Countrymusikk fremstilles gjerne gjennom maskuline stereotypier. Likevel har kvinnelige musikere bidratt til å definere sjangerens utvikling i Norge, forteller forskere.

Blir vi mer eller mindre tolerante av å omgås mennesker med annen etnisk bakgrunn og annerledes livssyn? Mer, ifølge en ny doktoravhandling. 

Hvordan forstår og kjenner skeive personer med minoritetsbakgrunn seg igjen i nettopp ordene «skeiv» og «minoritet»? Det var tema for masteroppgaven til Miki Gebrelul, som også vant en pris for oppgaven. 

Hvem har skapt klimakrisen og hvem tar konsekvensene? Det opptar forsker Nina Hoel som har skrevet om feminisme og den antropocene tidsalderen.

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

Fem prosent kvinner søker seg til bygg og anleggsbransjen. Med så lav rekruttering har vi ikke råd til å skremme vekk de få som begynner, og forsterke bransjens image som røff og «skitten», skriver Kathrine Fagerli Nilsen. 

Og de spiller mer. Men kvinner velger oftere pengespill som gir større risiko for avhengighet.

Vulvodyni rammer mellom ti til femten prosent av alle kvinner globalt. Kan hypnose ha effekt i behandling av smerte ved vulvodyni? Det utforsket Charlotte Lilleeng i sin masteroppgave.

Det er viktig å forske med utgangspunkt i stemmer og grupper som ikke blir hørt, mener Elisabeth Engebretsen. Hun er redaktør for en ny antologi om identitetspolitikk. 

Men lønnsgapet mellom menn med nedsatt funksjonsevne og funksjonfriske menn er større enn blant kvinnene, viser en ny studie. 

Ved UiT er kjønnsforskerne slått sammen med filosofene, mens på UiO skal de muligens inn i nytt bærekrafthus. Men er det til beste for utdanningen og forskningen?

Samiske kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten mangler et kulturelt tilpasset hjelpetilbud. – De som skal hjelpe må forstå hvilken rolle fornorskingen har spilt, sier forsker.

Lydige kvinnestemmer og kalde hender. Fire robotforskere forteller om robotikk, kjønn og omsorg, og belyser hvordan kulturelle normer og stereotyper former teknologien. 

Omsorg, vold, foreldreskap, konflikt og seksuelle overgrep er blant sakene som har engasjert mest i Kildens nyhetsmagasin i 2023. Men det gjorde også artikler om ishockey, Hannah Arendt og kvinner i fengsel.

Abortnemndene oppstod i 1964, og har vært debattert siden. Abortutvalget foreslår å skrote nemndene fram til uke 18. 

Elever som ikke kjenner seg igjen i kategoriene gutt og jente opplever frykt og utenforskap i kroppsøvingsfaget. – Problemene starter i garderoben, sier lærer og forsker Runa Næss Korshavn.

Utenriksjournalistene er tradisjonelt blitt sett på som en «machoklubb» med få kvinnelige medlemmer. I dag er det flere kvinner, men yrket har også blitt mer risikabelt. 

Når Mari Teigen og Cathrine Holst gjør opp status for kjønnsmakt i likestillingslandet tjue år etter makt-og demokratiutredningen, finner de at likestillingen er kommet litt lengre på vei. Men at den stadig har vikeplikt.