Arkiv
2024

Mangel på kompetanse gjør at omskårne kvinner ikke får riktig behandling
– Mange kvinner går med plager i flere år før de oppdager at det er knyttet til omskjæring, sier Ragnhild Elise Brinchmann Johansen ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Norden har banet vei i familiepolitikken
At kvinner gikk ut i arbeidslivet endret samfunnet vårt for alltid, mener Anne Lise Ellingsæter. I en ny bok ser hun på nordisk familiepolitikk i et historisk perspektiv.

Vi trenger mer forskning på mannen som kjønn
Mannsutvalget setter søkelyset på menn som sliter og anbefaler mer forskning på menn og maskuliniteter.

Setter kvinnelige filosofer på dagsordenen
‒ Jeg har skrevet en bok som jeg selv skulle ønske fantes på biblioteket da jeg var ung student, sier Ingeborg Owesen. Både hun og Kristin Gjesdal er aktuelle med hver sin bok om kvinnelige filosofer.

Podkast: Katti Anker Møller kjempet for fritt moderskap
Ny podkastepisode: Katti Anker Møller ble en av de fremste målbærerne for seksualreform, fri abort og de såkalt uekte barna i Norge. I 2024 er det hundre år siden det første mødrehygienekontoret åpnet dørene. Men selv om hun var kontroversiell i sin tid var hun ikke alene.

Stadig flere kvinner i Midtøsten kan skille seg uten godkjenning fra mannen
De siste tiårene har en rekke land i Midøsten innført reformer som gjør det enklere for kvinner å skille seg. Men ikke de landene man skulle tro, forteller Midtøsten-forsker Rania Maktabi.

Mannsutvalget vil motvirke polarisering mellom kjønnene
– Vi trenger mer kunnskap om polariseringen vi ser mellom unge menn og kvinner når det gjelder holdninger til ulike politikkfelt, sier utvalgsmedlem og forsker Liza Reisel.

Kvinner velger oftere enn menn å bo alene
Det er ulike grunner til at menn og kvinner blir aleneboende. For noen kvinner er det et valg. Og flere menn som lever alene mangler samlivserfaring. Det fant Elise Donberg i sin masterstudie.

– Omsorg er kjønnsnøytralt
– Nærhet og omsorg er grunnleggende kvaliteter ved mennesker. Og disse begrepene er kjønnsnøytrale, sier høyskolelektor i sykepleie Marko Stojiljkovic.

Kvinnelige lovbrytere har dårligere fremtidsutsikter enn mannlige
En kvinne som har begått flere lovbrudd, tjener omtrent 200 000 kr lavere enn en mann i tilsvarende situasjon. Det viser ny forskning fra Oslo Economics.

Forskere er uenige om sosiale medier er skadelige for barn
Foreldre bør også se de positive sidene sosiale medier har i barns liv, mener Mette Løvgren. Steinar Krokstad hevder derimot at skadepotensialet overgår de positive effektene og krever politiske tiltak.

Skeiv lesning av lesbisk erotikk
I sin masteroppgave har Johanne Emilie Christensen undersøkt hvordan skeivt begjær, makt og kjønnsnormer er i spill i den erotiske romanen Big Deal.

Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning
En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.

Likestillingsprosjektet har slett ikke «gått for langt». Det har sporet av
Den «nye» mannskampen har lenge pågått i andre land, men det er først nå den har fått grobunn i norsk sammenheng. Det er neppe tilfeldig.

Alle lider i krig
Sivilbefolkningen lider alltid i krig, og det er mange grunner til at mediedekningen trekker fram kvinner og barn. Samtidig er også menn utsatt for tortur, seksuelle overgrep og død.

– Beyoncé utfordrer forventningene til svart femininitet
– Beyoncé lider den samme skjebnen som mange svarte kvinnelige kunstnere før henne. Man klarer ikke se forbi at hun er sexy og pen, mener Nahum Welang. Han har skrevet doktoravhandling om afroamerikanske forfattere.

Eventyret om ridder Blåskjegg får stadig nytt liv i feministiske lesninger
Elsk meg, still ikke spørsmål, sier ridder Blåskjegg – kvinnemorderen – til sin nye brud. Hva skjer når hun gjør det likevel? Eventyret som først ble nedtegnet som en advarsel mot nysgjerrige kvinner, lever videre i feministisk litteratur, fra 1800-tallets gotiske romaner til vår tid.

Gutter er mer frampå i klasserommet
Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg», skriver Karin Ressås Glendenberg som har skrevet masteroppgave om kjønnsforskjeller i skolen.

Podkastepisode: Kvinnedagens historie og kampen om 8. mars
Hvorfor blir det så mye bråk på den internasjonale kvinnedagen når den første norske kvinnedagsmarkeringen handlet om fred?

– Kvinnelige voldsofre tar et enormt ansvar
Voldsutøverne trenger mer hjelp enn de får, ifølge Hannah Helseth. Forskningen hennes viser at voldsutsatte kvinner tar et stort ansvar på vegne av samfunnet.

Podkast om Aasta Hansteen: «Alt som er revolusjonært og synes umulig, er jeg med på!»
Aasta Hansteen var en som brøt med samtidens kvinneideal. – Man ser ofte de kvinnene som ikke passer inn, særlig i kunsthistorien, blir skrevet ut, sier Marit Paasche i den nye episoden av Kjønnsavdelingen.

Streng seksualmoral tvinger ungdom til ubeskyttet sex
I Etiopia har mange studenter ubeskyttet sex fordi de frykter reaksjonene mot sex utenfor ekteskapet. Susanne Rolandsen skrev masteroppgave om seksuelle praksiser blant studenter på universitet i Addis Ababa.

– Kjønn og mangfold bør gjennomsyre alt vi gjør i museet
Mange får et nytt blikk på egne utstillinger og historier, forteller Mona Pedersen og Tilla Solli ved Kvinnemuseet som holder kurs for museumsansatte.

– Det er veldig varierende hvordan vi tolererer flekker og nupper
Og så er det gjerne kvinner som setter standarden, sier Ingun Grimstad Klepp. Hun har forsket på skittentøyets kulturhistorie og vask og stell av klær.

Kjærlighetsbrevene deres utfordret kvinnerollen
Camilla Collett og Amalie Skrams brev til sine hjerters utkårede speilet samtidens debatt om kvinners rolle i kjærlighet, ekteskap og samfunnsliv.

Kvinnelige musikere rir den norske countrybølgen
Countrymusikk fremstilles gjerne gjennom maskuline stereotypier. Likevel har kvinnelige musikere bidratt til å definere sjangerens utvikling i Norge, forteller forskere.

Relasjoner på tvers av etniske grupper gjør oss mer tolerante
Blir vi mer eller mindre tolerante av å omgås mennesker med annen etnisk bakgrunn og annerledes livssyn? Mer, ifølge en ny doktoravhandling.

Pris til masteroppgave om skeive personer med minoritetsbakgrunn
Hvordan forstår og kjenner skeive personer med minoritetsbakgrunn seg igjen i nettopp ordene «skeiv» og «minoritet»? Det var tema for masteroppgaven til Miki Gebrelul, som også vant en pris for oppgaven.

– Det er noe umenneskelig ved menneskets tidsalder
Hvem har skapt klimakrisen og hvem tar konsekvensene? Det opptar forsker Nina Hoel som har skrevet om feminisme og den antropocene tidsalderen.

Veien til å bli professor er gått opp av menn
Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.