Arkiv

Utenriksjournalistene er tradisjonelt blitt sett på som en «machoklubb» med få kvinnelige medlemmer. I dag er det flere kvinner, men yrket har også blitt mer risikabelt. 

Når Mari Teigen og Cathrine Holst gjør opp status for kjønnsmakt i likestillingslandet tjue år etter makt-og demokratiutredningen, finner de at likestillingen er kommet litt lengre på vei. Men at den stadig har vikeplikt.

Kunstneren Ludvig Karsten er tema i Luisa Auberts masteroppgave, hvor hun utforsker malerens forhold til kvinner, kropp og feminine rom. 

Alderdommen er preget av store overganger som å bli pensjonist og tapet av nære og kjære. Forskning viser at både kjønn og lønn spiller inn på når det skjer og hvordan vi takler det.

50 000 gravide i Gaza har mistet mulighet til helsehjelp. – Dødstallene er skyhøye og antall skadede overveldende. Alle sivile rammes, også gravide kvinner som har et stort behov for helsehjelp, sier Ingvild Fossgard Sandøy. 

Det holder ikke å kvotere kvinnelige toppledere i idretten. Vi må endre kulturen, sier forsker.

I dag sier mange «transperson» og «seksuell orientering» i stedet for «transvestitt» og «legning». Flere har også begynt å kalle seg skeive. Hva sier det om kulturen rundt? spør Arne Skjævesland i masterbloggen. 

Skeive karakterer har funnet veien inn i gamingen. Det er bra, men skeive gamere savner fortsatt mer nyanserte karakterer, viser nye studie.

Kvinnedrap har blitt et så stort problem i Latin-Amerika at flere land har tatt «feminicidio» inn i straffeloven. En studie fra Buenos Aires ser nærmere på drapsmennes forklaringer.

– Slik sett er menn mer likestillingsorienterte enn kvinner når det kommer til spørsmål om deling av foreldrepermisjon, sier forsker. 

Professor i psykologi Leif Edward Ottesen Kennair mener at noen menn er mer sjalu, har mer sexlyst og håndterer brudd annerledes enn kvinner grunnet evolusjon. Professor i sexologi Elsa Mari Almås er kritisk. 

– Dette er ikke akseptabelt. Ingen voksne ville tolerert slik oppførsel. Så vi må undersøke hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker ungdommene våre, sier forsker Hilde Slåtten.

Tidligere masterstudent Isak Løberg Jacobsen har intervjuet transmenn og ikke-binære personer med transmaskulin identitet om graviditet. 

Fra journalist og lektor til frontfigur i norsk medieforskning. Forsker og forfatter Elisabeth Eide svinger seg til jazz og Bob Dylan, og har viet karrieren til å utforske hvordan kvinner og marginaliserte grupper blir representert i media.

Kvinner må ses på som mer enn individer om vi skal forstå kjønnsforskjellen i sykefravær. I tillegg må forskningen ta i bruk kvalitative tilnærminger for å gjøre dypdykk i folks liv, mener forskere.   

Forsker, korist og skeiv aktivist. Med bruk av etnografisk metode har Thomas Richard Hilder blitt kjent og sunget med skeive kor i London, Roma og Warszawa. 

To norske museer henter kvinnelige fotografer frem fra arkivene og undersøker kjønnsnormer ved portrettfoto.

I norske barnehager snakker man fremdeles om «jenteting» og «gutteting», skriver Eline Kirkhusmo i masterbloggen. 

Ny studie om senskadevirkninger av behandling for prostatakreft viser at pasienter har flere plager enn antatt. 

Ny forskning viser at menn i voldelige relasjoner kan avslutte terapien på grunn av mangel på tillit. 

I tidlig moderne tid hadde kvinner flere, tyngre og mer varierte arbeidsoppgaver enn mange tror, skriver Astrid Marie Fossan i masterbloggen. 

Stadig flere kvinnelige kunstnere får veggplass på norske museer, men historiene deres dysses ned, ifølge kunsthistoriker. 

– Jeg tror Hanna Resvoll-Holmsen ville ha vært rasende og fortvilet over hva som har skjedd med naturen på Svalbard, sier forfatter Anka Ryall.

Sykepleieforskeren har utfordret tanken om at kvinner er bedre egnet til å være sykepleiere enn menn. Nå skriver han bok om en eldreomsorg i krise.

Norske myndigheter reagerte annerledes på aidsepidemien enn andre vestlige land, inkludert Sverige, ifølge historikere. 

I snowboard er kvinner i mindretall både som topputøvere, trenere, dommere og i styrerommet. Ny forskning viser hvordan usynlige strukturer bidrar til å opprettholde den skjeve kjønnsbalansen i sporten.

Svart poesi og internalisert homofobi er tema for masteroppgaven til Astrid Wilhelmsen. Den henter Harlem-renessansens bortglemte poeter frem i lyset. 

Sulitjelma-opprøret i 1917 markerte et vendepunkt i norsk arbeiderhistorie. Opprøret ble en fiasko, delvis fordi mennene manglet støtte fra kvinnene, mener historiker. 

Forfatteren skrev om kjærlighet, klasseforskjeller og kvinners kår. Hennes forfatterskap er høyaktuelt også i dag, mener forskere.

Regelverket legger ikke til rette for at folk skal endre juridisk kjønn på impuls, ifølge juseksperter.