– De fleste partnerdrap hadde forvarsler

– De fleste partnerdrap hadde forvarsler

Forvarslene handler for det meste om tidligere voldshendelser, ifølge Solveig Vatne. Hun har ledet to nasjonale partnerdrapsstudier.
Typiske partnerdrap har forvarsler, og skjer i marginaliserte grupper. Dette viser ikke mediene tydelig nok frem, mener voldsforsker.

– Hovedkonklusjonen fra begge studiene var at de fleste partnerdrap hadde forvarsler og registrerte risikofaktorer, sier Solveig Karin Bø Vatnar.

Vatnar er psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst og professor i psykologi ved Høgskolen i Molde.

Partnerdrap rammer sosialt skjevt.

Hun har forsket på partnerdrap, og var prosjektleder for partnerdrapsstudien. Sammen med Christine Friestad og Stål Bjørkly har hun skrevet fem internasjonalt publiserte artikler fra studien, og forskningsrapporten «Partnerdrap i Norge ­­– endringer over tid?» som kom ut i fjor.

– De tydeligste forvarslene er tidligere partnervold. I 71 prosent av drapssakene har det vært registrert parternvold i forkant av drapet.

Varslede drap

Vatnar satt i Partnerdrapsutvalget som leverte NOU-en «Varslede drap?» i desember 2020. Utvalget gjennomgikk straffesaksdokumentene i 19 partnerdrapssaker, og hadde som mål å anbefale tiltak for å forebygge partnerdrap. Tittelen indikerer at det er flere risikofaktorer knyttet til partnerdrap og at noen grupper i samfunnet er mer utsatte enn andre.


Solveig Vatnar er opptatt av at funnene i studien brukes til å forebygge, og ikke til å stigmatisere. Foto: Høgskolen i Molde

– Partnerdrap rammer sosialt skjevt, forteller hun.

– Det er fortsatt sånn at utsatte grupper rammes hardest.

Det at mange risikofaktorer, som for eksempel vold og andre helseutfordringer, rus og annen kriminalitet opptrer samtidig ser ut til å være en viktig risikofaktor knyttet til partnerdrap, ifølge Vatnar.

– Det er krevende å vise at grupper i befolkningen som fra før har store belastninger også er de som har forhøyet risiko for partnerdrap, sier hun.

– Derfor er det viktig at funnene ikke brukes til å stigmatisere, men til å forebygge.

Les også: Vold er en menneskelig, ikke en kjønnet erfaring

Forebygging kan ha redusert partnerdrap

– Hva slags tiltak kan forebygge partnerdrap?

– Når man gjør riskikovurderinger er det viktig at man ser på faktorer som både handler om situasjonen, strukturer og person, og at disse blir sett på i sammenheng og ikke hver for seg, sier Vatnar.

Hun mener risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment) er nyttig når man skal vurdere risikoen for partnervold. Det er et verktøy politiet kan bruke for å vurdere faren for ny partnervold i fremtiden der det allerede har vært partnervold. Hvert politidistrikt har en SARA-koordinator, og politiet er lovpålagt å gjennomføre slike risikovurderinger.

Ett av funnene i studien er at antallet partnerdrap gikk ned mellom 2016 og 2019. Det er en kraftigere nedgang enn for andre typer drap.

– Nedgangen kan indikere at man i større grad har tatt i bruk potensialet for å forebygge de siste årene, sier Vatnar.

– Jeg sier kan, fordi vi vet ikke hva som er årsaken. Men det at vi nå for første gang ser en nedgang fra rundt 2016 kan bety at man har blitt bedre til å forebygge i de sakene der man ser en risiko for partnerdrap.

I samfunnsvitenskapelige fag er det generelt vanskelig å slå fast at én eller to ting er årsaken til at noe skjer. Det forskere derimot kan si noe om er hvilke faktorer som vanligvis er til stede når noe skjer og hvor sannsynlig det er at disse har hatt påvirkningskraft. I denne studien har forskerne brukt en statistisk metode for å si noe om nettopp dette.

Hjelpeapparatet mangler kunnskap

Ragnhild Helene Hennum er jussprofessor, og jussdekan ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på seksualisert vold, og ledet Partnerdrapsutvalget. Hun forklarer at i de sakene de undersøkte var det en utfordring at hjelpeapparatet ikke alltid fanget opp volden.


– Det viktigste for å forebygge vold er at man oppfatter at det som skjer er vold, sier Ragnhild Hennum. Foto: Anne Bitsch

– Hva kan gjøre det vanskelig for hjelpeapparatet å fange opp vold?

– Det kan være at man ikke har kunnskap nok til å forstå at det man hører om er vold. Det kan også være at man ikke har kunnskap om hva man skal gjøre når man kommer i kontakt med personer som er voldsutsatt. Og det kan være mangel på trening eller kunnskap om å gjøre risikovurderinger, sier Hennum.

 – Vi så også at det i mange tilfeller ikke ble brukt kvalifisert tolk, for eksempel i helsevesenet var voldsutøver med inn og fungerte som tolk. Da blir det umulig for offeret å fortelle om volden.

NOU-en trekker frem at det i noen saker var en opphopning av levekårsutfordringer, og da oppfattet hjelpeapparatet volden som mindre alvorlig.

– Hvorfor tror du at det kan være slik?

– I noen saker så var det veldig mange problemer. Det gjorde at de andre problemene kom i forkant, slik at volden kom i bakgrunnen, forklarer hun.

– Vi tror ikke at det er noe vond vilje fra etatene som har vært inne. Hvis de voldsutsatte har vært i betydelig kontakt med helsevesenet og NAV så prøver disse hjelpeinstansene å løse de problemene som er deres hovedoppgaver, og da kommer det andre mer i bakgrunnen.

– Det viktigste for å forebygge vold er at man oppfatter at det som skjer er vold. Volden må også få en plass i saken, understreker Hennum.

­– Etatene må snakke med hverandre. Rommet for å dele informasjon er større enn noen kanskje oppfatter det som, men samtidig har utvalget forståelse for at en del av disse reglene kan oppleves som vanskelig tilgjengelige. Man trenger en veileder som gjør det enklere for de som skal bruke reglene i det daglige arbeidet. Og det er på trappene.

Les også: Kvinner er mer utsatt for grov partnervold

Også kvinner begår partnerdrap

Forskningen til Solveig Karin Bø Vatnar og kolleger viser at de fleste partnerdrap i Norge blir begått av en mann som tar livet av en kvinne, men det motsatte kan også forekomme. Mellom 1990 og 2012 hadde 11 prosent av partnerdrap en kvinnelig gjerningsperson, og etter 2012, til 2019, var tallet 17 prosent.

– Er det noen forskjeller mellom menn og kvinner som begår partnerdrap?

– Tidligere har man trodd at dette var to ganske forskjellige typer partnerdrap, mens den nyere forskningen peker i retning av at de kanskje ikke er så forskjellige som man har trodd.

Det ser ut som partnerdrap begått av kvinner skjer i andre typer parforhold.

Det er likevel noen forskjeller som det er verdt å merke seg og undersøke nærmere, mener Vatnar.

– Det ser ut som partnerdrap begått av kvinner skjer i andre typer parforhold, det vil si forhold uten felles barn, med høyere innslag av rus og annen kriminalitet, forklarer hun.

– Partnerdrapene begått av kvinner så altså ut til å skje i enda mer belastede miljøer. I disse gruppene vil det sjeldnere bare være én av partnerne som har et rusproblem eller bare én av partene som har kontakt med kriminalitet. Hvis den ene har disse problemene viser analysene våre at sjansen er stor for at begge har det.

Likestilling har betydning

Grov partnervold og partnerdrap omtales ofte som likestillingsutfordringer fordi det rammer flest kvinner, og er en trussel mot kvinners rett til å leve liv uten vold. Det kan derimot være vanskelig å si at likestilling som fenomen forklarer forekomsten av partnerdrap, mener Vatnar.

– I internasjonal sammenheng knytter man partnerdrap hovedsakelig opp mot drap på kvinner. Globalt øker forekomsten av drap på kvinner i nære relasjoner, også partnerdrap. Og forskjellene mellom områder med høy og lav forekomst av drap på kvinner peker i retning av at manglende likestilling kan gjøre kvinner mer utsatte for drap og vold i nære relasjoner, forteller hun.

– Men selv om FNs funn peker i retning av at likestilling kan ha betydning internasjonalt, er det vanskelig å måle betydningen av likestilling på de nasjonale dataene vi har i Norge.

– Er det fordi at det er lave tall på drap generelt? Eller fordi det er vanskelig å måle likestilling?

– Det er nok begge deler. Det er vanskelig å måle sammenhengen mellom et overordnet fenomen som likestilling og et fenomen som skjer sjeldnere enn ti ganger i året i Norge. Det er svært utfordrende å gjøre god forskning på en slik problemstilling.

Typiske partnerdrap får lite mediedekning

Typiske partnerdrap har forvarsler, og skjer i marginaliserte grupper. Dette viser ikke mediene tydelig nok frem, mener Vatnar.

– Media lager store oppslag av de atypiske tilfellene, sier hun.

– Forskningen på medias dekning av drap, inkludert partnerdrap, viser at jo mindre typisk et drap er, jo større plass får det i mediedekningen. Og at de drapene som det er flest av får mindre dekning i media. Dermed kan man få et feilaktig og skjevt inntrykk av hva som er typisk og mindre typisk for partnerdrap, sier hun.

Les også: Vold i likekjønnede forhold skyves under teppet