I kronikken «Kvinnelige tenkere skjules i filosofien» fremsetter idehistoriker Dag Herbjørnsrud et retorisk spørsmål: «Og hvordan kan Jens Saugstad i 2019 lure på om andre enn hvite, kristne menn har tenkt «godt nok» til å bli nevnt?»
Siden jeg ikke snakket om «hvite, kristne menn» i min kommentar, kan man mistenke Herbjørnsrud for å ville skape inntrykk av at jeg diskriminerer på grunnlag av kjønn, rase og religion. Det er så drøyt at jeg må få be om å gi en kort beriktigelse.
Bakgrunnen for min kommentar er at Ingvild Torsen i et intervju med Khrono hevdet at den klassiske filosofihistoriske kanon av mannlige filosofer delvis er en «1800-talls konstruksjon» som gir et feilaktig bilde av kvinnenes bidrag. I min kommentar påpekte jeg at Torsen måtte belegge sin påstand om kanon med «kvinnelige filosofiske forfatterskap av betydelig størrelse og kvalitet,» og pekte på at hun i det nye pensumforslaget bare har gitt plass til to brevskrivende kvinner fra filosofihistorien – et misforhold som svekker snarere enn styrker hennes påstand.
Jeg skrev også at jeg mistenker at hennes spørsmål om hvorvidt kvinner og særlig minoriteter «kjenner seg igjen i erfaringer, beskrivelser og spørsmål som stilles», har som skjult premiss noe à la feministisk standpunktteori, som man også har sett varianter av hos tilhengere av den såkalte avkoloniseringen av akademia.
Dette er nok bakgrunnen for Herbjørnsruds retoriske spørsmål, som gir en feilaktig gjengivelse av min kommentar, og det på minst tre måter:
Ved å bruke uttrykket «hvite, kristne menn» skaper han inntrykk av at jeg vurderer kvaliteten på filosofiske bidrag etter forfatterens kjønn, rase eller religion. Det har han intet grunnlag for.
Og hvor i all verden har han det fra at jeg skulle mene at bare kristne filosofer har tenkt godt nok? Jeg «lurer» overhodet ikke på om Platon og Aristoteles har tenkt godt nok til å inngå i den filosofihistoriske kanon, men de var som kjent ikke kristne.
Og for det tredje, formuleringen «tenkt godt nok til å bli nevnt» bidrar til å tilsløre hva som står til diskusjon. Min kommentar gjaldt den filosofihistoriske kanon og diskusjonen om utvalget av filosofer i den filosofi- og vitenskapshistoriske delen av pensum til Examen philosophicum ved Universitetet i Oslo.
Herbjørnsruds retorikk bidrar slik jeg ser det, ikke til en fruktbar diskusjon om den filosofihistoriske kanon eller Exphil-pensum.
Denne kommentaren er et svar på Dag Herbjørnsruds kronikk: «Kvinnelige tenkere skjules i filosofien» som ble publisert i nyhetsmagsinet 10. oktober 2019.
Kommentaren ble oppdatert 16. oktober kl. 16.32.