Ett kjønnspoeng på psykologi ga studieplass til 17 menn

Ett kjønnspoeng på psykologi ga studieplass til 17 menn

Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.
I Norge legger vi stor vekt på karakterer ved opptak til høyere utdanning. Men i tillegg gir vi ekstrapoeng for språkfag og realfag fra videregående – og tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved noen studier.

På psykologi ble kjønnspoeng for menn første gang tatt i bruk høsten 2019. Ordningen gjaldt for opptak ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB).

Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og hennes kollegaer har undersøkt effekten av å gi ett ekstrapoeng til menn høsten 2019.


Elisabeth Hovdhaugen er forsker I ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Foto: NIFU.

Resultatet var at eksakt 17 menn som ellers ikke ville kommet inn på psykologistudiet fikk plass dette året, fordelt på 8 i Bergen og 9 i Oslo. De tok plassen til 17 kvinner som ellers hadde kommet inn.

– Siden det kun er ett kjønnspoeng som gis, så er det egentlig en tidel ekstra i samlet poengsum.

Disse mennene har bare marginalt lavere karakterer enn kvinnene som ikke kom inn, sier hun.

Hovdhaugen understreker at kjønnspoeng passer best på populære utdanninger med høyt snitt og mange søkere. Kjønnspoeng vil ikke fungere på samme måte på andre fag med lavere snitt. På slike fag kan kjønnspoeng blant annet gi en risiko for økt frafall.

– Jeg tror at om man skulle innføre kjønnspoeng på studier som har lavere krav til karakterer, så må man kanskje sette en minstegrense for hvor svake karakterer man kan ha. Vi vet at menn slutter oftere enn kvinner under studiet. Det kan delvis skyldes at de kommer inn med lavere karakterer, sier hun.

Les også: Både klasse og kjønn påvirker utradisjonelle utdanningsvalg

Som å forbedre karakterer i tre fag

Hovdhaugen sier at effekten av det ene kjønnspoenget på psykologi kan sammenlignes med om den enkelte søker hadde gått opp ett karaktertrinn i tre fag på vitnemålet. Hun viser til at snittkarakterene uansett er svært høye på psykologi.

– Er det urettferdig at menn med litt lavere karakterer kommer inn?

– Hva som er rettferdig er et politisk spørsmål. Både kjønnspoeng og alle andre måter å strukturere opptakssystemet på er et politisk valg. Husk at vi også gir ekstrapoeng for de som velger å ta språkfag og realfag på videregående. Vi kunne valgt å si at kun karaktersnittet teller, men slik er det ikke.

Kjønnspoeng har en effekt, men slik ordningen brukes i dag har den en begrenset betydning.

Hovdhaugen viser til at ulike land har ulike opptakssystemer. I USA omfatter søkeprosessen at studentene må skrive motivasjonsbrev, essayer og gjennomføre intervjuer. Nederland bruker et lotterisystem på medisinstudiet blant alle søkere som oppfyller et minstekrav.

– Det interessante er at slike modeller aldri har vært diskutert i Norge, sier Hovdhaugen.

I nordiske land legges det stor vekt på karakterer ved opptak, men også her er det forskjeller. I Norge kan man ta opp fag for å forbedre karakterer i stort monn, mens i Sverige er det svært begrensede muligheter til å gjøre dette.

Flere former for tilleggspoeng

– Kjønnspoeng har en effekt, men slik ordningen brukes i dag har den en begrenset betydning, sier Hovdhaugen.

– Sammenlignet med andre former for tilleggspoeng til høyere utdanning, så gjør ikke kjønnspoeng en veldig stor forskjell for den enkeltes mulighet til opptak.

For den enkelte kan et ekstra kjønnspoeng bety at man slipper å forbedre karakteren i noen fag, og for utdanningsinstitusjonen kan det bety at fordelingen av studenter blir litt mindre skjevfordelt. Effekten forsterkes jo flere kjønnspoeng som gis, men i dagens system gis det kun ett eller to poeng.


Mari Teigen er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved Insitutt for samfunnsforskning. Foto: ISF.

rapporten har Hovdhaugen og kollegaer sett på dagens ordninger for opptak til fire studier: psykologi, juss, medisin og grunnskolelærer. Alle disse utdanningene har klar overvekt av kvinnelige studenter. En av dem, psykologi, har siden 2019 hatt ekstrapoeng for mannlige søkere.

Kjønnspoeng er en omstridt ordning. I dag brukes kjønnspoeng kun på studier der det underrepresenterte kjønn utgjør 20 prosent eller mindre av studentmassen. Det begynte som et tiltak for å få flere kvinnelige studenter inn på mannsdominerte fag, men er også brukt for å hjelpe menn inn på kvinnedominerte studier.

I takt med at mange akademiske fag blir mer kvinnedominert, kan ordningen i framtida i økende grad bli relevant for å favorisere menn ved opptak.

– Hvordan vi skal få bedre kjønnsbalanse i de kvinnedominerte fagene, er et viktig spørsmål. I mange av disse fagene er det stor etterspørsel etter arbeidskraft nå og i tida framover, sier Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Les også: Ulike veier til likestilling i Norden

Vil videreføre ordning

Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet, Aune-utvalget, foreslo i fjor å fjerne ordningen med tilleggspoeng for kjønn. Utvalget reiste spørsmål ved om ordningen er i tråd med EU-rett, som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom EØS-avtalen.

Rett før jul slo regjeringen fast at ordningen skal fortsette, og samtidig skal effekten av kjønnspoeng utredes av Unit, Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

– Vi har konkludert med at kjønnspoeng i seg selv ikke strider mot hverken den norske likestillings- og diskrimineringsloven eller EUs likestillingsdirektiv, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding.

Utredningen er ventet ferdig i løpet av våren. Departementet har også varslet at det i løpet av året skal settes ned et utvalg som skal gjøre en full gjennomgang av hele opptakssystemet til høyere utdanning.

– Overrasket over Aune-utvalget

Mari Teigen er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved ISF. Hun mener at Aune-utvalget tok feil om at bruken av kjønnspoeng er i strid med EU-regelverket.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg leste Aune-utredningen, og jeg forstår godt at man har kommet til at tilleggspoeng for kjønn ikke er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser, sier Teigen.

Teigen sier at kravet i EU-sammenheng er at tiltak som skal settes inn skal være forholdsmessige, det vil si tilpasses graden av skjevfordeling. Hun mener at dagens praksis gjerne kunne vært mer fleksibel.

– Slik jeg forstår det, er det ikke noe i veien for at grensa kunne settes et annet sted enn 80/20, og man kunne til og med tenkt seg at den var fleksibel, sier Teigen.

For universitets- og høgskoleutdanning sett under ett har kjønnsforskjellene stabilisert seg.

Det kan være relevant å legge vekt på trenden for kjønnsbalanse på det det enkelte studieprogram over tid.

– For universitets- og høgskoleutdanning sett under ett har kjønnsforskjellene stabilisert seg. Det har vært om lag 60 prosent kvinner blant studentene lenge. Det var en frykt da det begynte å bikke mot et flertall kvinner blant studentene at dette bare var starten på en utvikling som kom til å fortsette. Det har ikke skjedd, sier Teigen.

Derimot er det ikke usannsynlig at kvinneandelen på enkeltfag fortsetter å øke. Fagmiljøer ved flere universiteter har for eksempel bedt om kjønnspoeng for medisinstudiet. Teigen mener det her er relevant å se på hvilken vei utviklingen går.

Dersom kvinneandelen øker år for år, kan det være et argument for å sette inn tiltak nå, før mannsandelen krymper ytterligere, ifølge Teigen. Hun mener også at en målsetting om en 70/30-fordeling kan ha mye for seg.

– Det er også i tråd med forskning som sier at på 30 prosent begynner man å nå en kritisk masse. Da er man ikke lenger han eller hun som er unntaket på utdanningen, sier Teigen.

Les også: Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige

Ønsker seg 30 prosent, gjerne med kvoter

En slik fordeling er nettopp det Universitet i Bergen (UiB) ønsker seg. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning, sier at UiB primært har ønsket seg kvoter for menn på fagene medisin, odontologi og psykologi. Målet er minst 30 prosent av begge kjønn.


Viserektor ved Universitetet i Bergen Oddrun Samdal er positiv til kjønnspoeng, men vil helst ha en kvoteordning. Foto: UiB.

– Vi ville helst hatt en kvoteordning. Det gir best presisjon og forutsigbarhet. Å gi ett tilleggspoeng kan slå ut på måter som er vanskelig å forutsi på forhånd, sier Samdal, som likevel er glad for at ordningen med kjønnspoeng videreføres.

UiBs argumentasjon for tiltak er først og fremst knyttet til behovet for å utdanne fagpersoner samfunnet trenger.

– Disse utdanningene har et ønske om å fylle samfunnets behov, slik at brukerne skal kunne velge om de skal behandles av en mann eller en kvinne. I disse studiene har det utviklet seg en veldig skjevhet over tid, sier Samdal.

Kan gi støtet til å søke

Liza Reisel er forskningsleder ved ISF og var medlem av det regjeringsnedsatte UngIDag-utvalget som i 2019 leverte sin innstilling om likestillingsutfordringer blant barn og unge. Reisel peker på at kjønnspoeng sender et signal til søkerne, som kan bidra til at flere tenker utenfor vante rammer.

Hun viser til bruken av kjønnspoeng for kvinner på mannsdominerte utdanninger ved NTNU, der slike ordninger først ble tatt i bruk på 1980-tallet.


Liza Reisel er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: ISF.

– I en del av de programmene som har hatt kjønnspoeng, har dette skjedd i kombinasjon med andre initiativer. Det er ikke nødvendigvis slik at kjønnspoeng fungerer alene, men i samspill med andre typer kampanjer og tiltak, sier Reisel.

Hun sier at forskning på utdanningsvalg og kjønn ofte tar utgangspunkt i hva slags handlingshorisont ungdom har og hvilke rammer de tenker innenfor.

– Jeg tror at effekten av kjønnspoeng er at det utvider bevisstheten om at denne utdanningen kan være et alternativ. I tillegg til at det kanskje bikker noen over en poenggrense, kan kjønnspoeng bidra til at flere i det hele tatt søker, sier Reisel.

Da sier samfunnet at «dette kunne være en god ide for deg»?

– Det er akkurat det det gjør. Det sier at her er det noen som interessert i at sånne som deg gjør dette.

Jeg tror at effekten av kjønnspoeng er at det utvider bevisstheten om at denne utdanningen kan være et alternativ.

I dag gjør den enkelte utdanningsinstitusjon seg opp en mening om den ønsker kjønnspoeng på noen av sine studieprogrammer. Så må hver enkelt institusjon søke Kunnskapsdepartementet om tillatelse. UngIDag-utvalget ønsket i stedet at dette koordineres av Universitets- og høgskolerådet. Målet er å sikre større effekt på nasjonalt plan.

– Dersom det er én instans som holder i dette, er det større mulighet for at det tenkes mer helhetlig. Det kan også motvirke noen mulige skjevheter som kan oppstå dersom det er kjønnspoeng på en institusjon og ikke en annen, sier Reisel.

Les også: Likestilling er ikkje målet med fleire menn i omsorgsyrka

– Et viktig verktøy

– Det beste eksempelet vi har i Norge når det gjelder kjønnspoeng er kvinner på teknologi- og ingeniørutdanning ved NTNU. Kjønnspoeng har utvilsomt bidratt til en bedre kjønnsbalanse i de studiene og yrkene, sier Curt Rice, leder i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og rektor på OsloMet.


Curt Rice, rektor ved OsloMet og leder for Komité for kjønnsbalande og mangfold i forskning. Foto: OsloMet

– Det har hatt en reell effekt som er viktig for samfunnet, sier han.

Rice mener at Aune-utvalgets påstand om at kjønnspoeng bryter med EU-rett var feil, og så dårlig underbygd at det ikke hørte hjemme i en offentlig utredning.

– Det var en uheldig og åpenbart feil vurdering, og jeg er glad for at departementet har ryddet opp i dette, sier han.

Rice sier at Kif-komiteen støtter ordningen med kjønnspoeng.

– Vi mener at kjønnspoeng er et viktig verktøy. Men det er et av de mer inngripende verktøyene vi har. Vi deler regjeringens syn – at man må ha prøvd andre tiltak først, for eksempel å endre rekrutteringsstrategiene. Men vi mener også at det er tilfeller der det er rimelig å bruke kjønnspoeng.

Kif-komiteen har ifølge Rice ikke argumentert for å bruke kjønnspoeng i større omfang enn i dag, som for eksempel på studier der fordelingen er 75/25 eller 70/30. Den har heller ikke tatt til orde for å bruke kvoter basert på kjønn ved opptak til høyere utdanning. Rice mener at kvoter er et mer inngripende tiltak enn tilleggspoeng, og dermed vanskeligere å forsvare.

– Ser du for deg at kjønnspoeng vil bli tatt i bruk på flere studier enn i dag?

– Jeg tror at det vil bli stadig flere utdanningsprogrammer som når 80/20-skjevhet. Det henger sammen med at kvinner blir interessert i flere yrker, at de gjør det bedre på videregående og at det er karakterene fra videregående som er grunnlag for opptak.

Artikkelen ble først publisert på Kifinfo.